Søksmål som politisk metode

Hva har Disney, Nike, United Airlines, leketøysprodusenten Mattel, godterifabrikanten Hershey's og toppligaen i amerikansk fotball felles? Jo, de er «woke» og diskriminerer hvite menn, ifølge den tynt bemannede, men ekstremt søksmålsproduktive stiftelsen America First Legal. Stiftelsen begrenser seg ikke til store konsern eller mektige idrettsorganisasjoner: Også en rekke skoledistrikter blir trukket for retten av stiftelsen, typisk for å lære elever om «radikal» trans- og homovennlig agenda. Bak står Stephen Miller, som ikke er advokat, men en av de mest ytterliggående rådgivene Donald Trump holdt seg med i Det hvite hus (og en av dem som høyst sannsynlig returnerer til maktposisjonen dersom Trump vinner valget til høsten). Det er for tidlig å konkludere med om strategien med å saksøke kreti og pleti vinner fram juridisk sett, men det er ikke nødvendigvis poenget: America First Legal skal først og fremst lage bråk og sette dagsorden for en ny Trump-periode, ifølge . Det er 228 dager igjen til amerikanerne går til urnene.

Pengesluk eller grønt industrieventyr?

– Dette er en gledens dag i norsk energihistorie, sa statsminister Jonas Gahr Støre da han onsdag presenterte vinneren av havvindauksjonen på Sørlige Nordsjø II.Etter en budrunde ble det belgisk/nederlandske selskapet Ventyr stående igjen som vinner. 

Auksjonen må ses på som en ubetinget suksess for regjeringen: På grunn av områdets beliggenhet langt fra kysten og på dypt vann, var det en viss frykt for at staten ikke ville få inn et eneste bud. Men norsk sokkel er åpenbart attraktiv, også for havvindaktører. Og ifølge regjeringen er den den kommende kontrakten som et kinderegg: – Vi får mer fornybar energi, vi får en større muligheter til å kutte klimagassutslipp, og vi legger et godt grunnlag for videre industriell utvikling i Norge, sier en fornøyd energiminister Terje Aasland (Ap).

Men spørsmålet som gjenstår er hvor billig eller hvor dyrt kinderegget blir for den norske staten. Det kan du lese mer om i ukas utgave av kraftspalten Kalddusj, som vi sender ut til å våre abonnenter på mail hver torsdag ().

– Står ikke for de ideene

Unni Fries, forsvareren til terrordømte Philip Manshaus, forteller i et intervju med Filter Nyheter at 26-åringen hevder at han, «når han er bedre av psykosen sin», ikke lenger står for de høyreekstreme synspunktene han forfektet da han drepte søsteren sin og angrep en moské i 2019. Fries lyktes med å få terrorsaken i Bærum gjenopptatt og argumenterer nå med at Philip Manshaus kan ha vært drevet av sykdom, selv om han fant fellesskap blant høyreekstreme på nett. – Man vil alltid kunne skaffe seg et miljø på nett, hvis man får politiske vrangforestillinger. Det vil alltid være noen i verden man kan sitte og chatte med. Men han hadde ikke noe miljø rundt seg i den fysisk virkelige verden, sier Fries.

Etter at en ny rettspsykiatrisk rapport, i motsetning til den forrige, konkluderer med at Manshaus var psykotisk på gjerningstidspunktet, skal påtalemyndigheten nå vurdere om den i en ny rettssak vil prosedere på om den da 21-år-gamle Manshaus var tilregnelig eller ikke. Da vil Fries forsøke å overbevise retten om at Manshaus’ nettradikalisering først og fremst var sykdom: – Jeg tror neppe noen psykiatere er uenige i at den lidelsen han har er noe som i de fleste tilfeller utvikler seg over tid, og at man i perioder blir mer alvorlig psykotisk, sier hun.

Hadde uklarert bolig

Nkom-direktør Pål Wien Espen i Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit (Nkom) har sagt opp og tilbyr seg å betale tilbake 290 000 kroner som arbeidsgiveren har brukt på å holde ham med en pendlerbolig i Lillesand. I strid med reglene var ikke ordningen klarert med det overordnede departementet, opplyser Nkom selv i en pressemelding i dag, ifølge .

Økokrim-tiltalt skrev artikler for Økokrim

ØKOKRIM-TILTALT SKREV ARTIKLER FOR ØKOKRIM: «Jeg sitter svettende på en stein i jungelen i det sørlige Nepal mens jeg venter på å møte en lokal informatør. Tross bare 24 timers varsel fra min primærkontakt i landet før min ankomst, så er det allerede noen som har lekket min posisjon på et lite hotell, og jeg må forlate området så snart jeg overhodet kan – og klokken går.» Slik starter artikkelen Christian Nellemann (57) skrev for Økokrim i august 2013 med tittelen «Kartellenes akilleshæl». Samme Økokrim tok i forrige uke ut Nellemann for bedrageri av 47,8 millioner kroner, selvvasking og dokumentforfalskning. Pengene mottok Nellemanns Lillehammer-baserte forening Rhipto i statlige tilskuddsmidler for å bekjempe terrorfinansiering i Syria og ulovlig hogst i Amazonas. I stedet mener Økokrim at store deler gikk til , skytevåpen, «overlevelseskniver» og skjulte millioner i overskudd.

Nå viser det seg at Økokrim tilbake i 2013 ba Nellemann om å skrive artikler for etatens eget fagblad, Miljøkrim, om det globale arbeidet mot miljøkriminalitet. Der beskriver Nellemann hvordan han rømmer unna korrupte politikere med bevæpnede vakter, jakter krypskyttere i bushen i Afrika, lærer opp skogvoktere i sporfinning og åstedshåndtering, og utvikler et eget konsept for «hurtig etterretning», mistenkelig likt det konseptet Utenriksdepartementet senere skulle støtte som del av Rhipto (og som nå er del av Nellemanns bedrageritiltale). Les alle de spenningsfylte og eventyrroman-aktige skildringene i .

Vil ikke kommentere Norges planer

Mandag denne uken gikk Danmark inn for et moratorium  – eller midlertidig forbud – mot dyphavsgruvedrift i internasjonalt farvann. Det skjer etter at myndighetene på Færøyene og også Grønland, som i utgangspunktet er til mineralutvinning, sluttet seg til vedtaket. Den danske avisa fulgte opp nyheten med spørsmål til miljøminister Magnus Heunicke fra partiet Socialdemokratiet om hvordan han stiller seg til Norges gruvedriftsplaner, etter at Stortinget 9. januar åpnet for at private selskaper og statlige aktører kan utforske mineralforekomstene på norsk sokkel. Området som Norge har åpnet for leting i, ligger mellom Svalbard og Island og grenser til Grønland i vest.

Heunicke svarte på e-post at han ikke har noen kommentar til saken. Det opprører danske miljøaktivister: – Hvis man, som ministeren, mener at det mangler kunnskap om gruvedrift i internasjonalt farvann, mangler det vel også kunnskap om gruvedrift i norsk farvann. Nettopp fordi Danmark er naboland til Norge, er vi i en særlig posisjon til å kunne legge press på Norge, og den oppgaven burde ministeren ta på seg, uttaler Amanda Büchert fra den frivillige organisasjonen Global Aktion. – Det hjelper jo ikke så mye at Danmark setter gruvedrift på den internasjonale havbunnen på pause, mens Norge stort sett fristiller hele sin havbunn mellom Norge og Grønland til gruvedrift, uttaler Niels Henrik Hooge fra miljøorganisasjonen Noah.

Formålet med det internasjonale moratoriet er å forby mineralutvinning på dyphavet til man har mer kunnskap om hvilke konsekvenser det vil ha for livet i havet og på sjøbunnen. Til nå har over 20 land med Frankrike i spissen skrevet under på det midlertidige forbudet. Les mer om de omstridte gruvedriftsplanene i Filter Nyheters artikler om , , og .