732 dager igjen til USA-valget – de lange knivers uke

Presidentvalgkampen i USA er i praksis i gang allerede, og borgerkrigen hos Republikanerne er i ferd med å utfolde seg. JD Vance, indirekte kongressvalgets største taper, begynte i går distanseringen fra Trump ved å peke på Iran-krigen som hovedårsak til det enorme nederlaget – samtidig som Trump ikke tar noen selvkritikk rundt krigen.

Visepresidenten får imidlertid kraftig motbør på lederplass i den viktige, Trump-vennlige Murdoch-avisa Wall Street Journal, som mener Vance bevisst utelater velgernes sinne knyttet til politikk han selv har vært dypt involvert i – blant annet toll på utenlandske varer og drakoniske innvandringstiltak. Avisa slår fast at Vance «forlater skuta for å posisjonere seg til å stille som presidentkandidat» og at uttalelsene hans undergraver USA til fordel for Iran i den pågående krigen.

Texas-senator Ted Cruz (som ikke var på valg i år), en annen potensiell presidentkandidat i 2028, er i et langt innlegg på X mer fokusert på høye levekostnader – og de nevnte tollsatsene – enn Vance. Cruz, den eneste prominente folkevalgte republikaneren igjen i Texas-politikken etter tirsdagens utradering i delstaten, slår fast at «vi fremmedgjorde distrikts-USA» og at «folkevalgte republikanere gjorde ikke nok for å ta folks høyst reelle lidelse på alvor». Cruz fester sin lit til at Demokratene – eller «kommunistene og islamistene som har tatt over Kongressen», som han kaller dem – vil bli overmodige av seieren og at Republikanerne i mellomtida kan «gjenoppbygges som et ekte arbeiderparti». 

I USAs forsvarsdepartement frykter generalene å bli syndebukker etter valget i stedet for (eller sammen med) minister Pete Hegseth, skriver Washington Post. Hegseth er den som er aller mest utsatt for både granskninger og riksrett når Demokratene får kontroll over Kongressen i januar, men har tidligere i høst hintet om at han kan stille som presidentkandidat i 2028. «Knivene er framme», sier en av avisas kilder i Pentagon.

Budsjettpartnerne uenige om drivstoffavgiftene

MDG vil øke drivstoffavgiftene. Det går fram av partiets alternative statsbudsjett, som ble lagt fram i dag. Partiet foreslår å øke veibruksavgiften på bensin og diesel med 2,50 kroner. I tillegg vil MDG øke CO2-avgiften, noe som skal gi staten inntekter på 3,2 milliarder kroner. Samtidig tar de til orde for å bruke 15 milliarder på en klimabelønning som skal utbetales kontant til alle innbyggere. 

Sp og Rødt går eksplisitt inn for å senke drivstoffavgiftene, så statsminister Jonas Gahr Støre får neppe en enkel jobb med å samle budsjettkameratene sine. Sp har allerede stilt ultimatum om lavere drivstoffavgifter. Rødt mener et ultimatum er uklokt, men vil kutte veibruksavgiften slik at pumpeprisen blir 1,70 kroner lavere. Sp vil også øke elavgiften på datasentre til svensk nivå, noe partiet regner med vil gi 1,2 milliarder kroner i statskassa. I tillegg vil Sp innføre en eksportavgift på strøm i utenlandskablene som skal gi 3,3 milliarder kroner. 

Sp, SV og Rødt krever alle endring i regjeringens forslag til skattelette, som de mener favoriserer de som tjener mest. Rødt vil hente inn 34 milliarder kroner mer i skatt fra de rikeste, og SV vil reversere regjeringens kutt på 4,6 milliarder kroner i klimatiltak. 

Budsjettforhandlingene mellom Ap og de fire samarbeidspartiene starter i morgen.  

Russland kan stå bak både bombetrusler og fryserhacking

En ny bølge med falske bombetrusler har rammet minst 25 passasjerfly i Europa i dag. Det melder Reuters. Flere av dem har hatt jagerflyeskorte og måttet nødlande eller blitt omdirigert, uten at det er funnet eksplosiver ombord. Det er ikke urimelig å tenke at Russland står bak truslene, sier professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole til NRK. 

Prorussiske hackere hevder samtidig å stå bak hackingen av frysere i dagligvarehandelen i flere europeiske land de siste dagene, mens Kreml nekter for å ha noe med saken å gjøre. 

Hybridkrig-trusselen fra Russland er årsaken til at Sverige, ifølge Dagens Nyheter, forlenger perioden med fast grensekontroll mot nabolandene i ytterligere seks måneder.

** Tidligere Høyre-statsminister Erna Solberg anklager Frp-leder Sylvi Listhaug for å ha gjort det vanskeligere å stå sammen på borgerlig side. Det gjør Solberg i ny bok om sin politiske karriere. NRK

**  Seks personer er pågrepet i Polen i forbindelse med påståtte leveranser av militære komponenter til Russland. Fire av dem er siktet for spionasje. DW

** Norges Bank holder styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sier at prisveksten er for høy og at renten trolig må holdes oppe en tid. Banken er forberedt på å heve renten om nødvendig. Neste rentebeslutning kommer 17. desember. Norges Bank

** 20 810 dokumenter fra Terje Rød-Larsen og Mona Juuls arkiv etter prosessen bak den såkalte Oslo-avtalen for Midtøsten, er publisert av Nasjonalarkivet i dag. Diplomatparets hemmelighold av dokumentene har vært omstridt i flere tiår. VG

** En ansatt i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har vært etterforsket for å røpe informasjon om dronning Mette-Marits sønn Marius Borg Høiby til kongehuset. Spesialenheten for politisaker mener at tjenestepersonen ikke brøt lovpålagt taushetsplikt. Statsministerens kontor ble også varslet før Høiby ble pågrepet i 2024. Aftenposten

** Felleslisten, en allianse av arabisk-dominerte partier, vil anbefale Gadi Eisenkot til å danne ny regjering i Israel. Ifølge kilder i Felleslisten har Eisenkots allierte nølt med å ta imot støtten. Haaretz