Loading
I Pride-måneden er det verdt å rope varsko om hatet mot transpersoner spesifikt.
I det høyreekstreme universet er grunnfortellingen om skeive at de er fordekte pedofile som har fått politikere, medier og et marxistisk skolevesen med seg på å «groome» barn inn i perversiteter som bare fascisme kan stå opp mot. At transpersoner får noen form for respekt er det endelige «beviset» på samfunnsforfallet.
Norske nynazister kamuflerer gjerne de mest eksplisitte truslene mot skeive og transpersoner som myntet på «homolobbyen» for å unngå straffeforfølgning for hatefulle ytringer. De siste årene har Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) hatt som slagord å «knuse homolobbyen», og det er ingen premie til den som forstår hva det egentlig betyr i munnen til voldsfremmende ekstremister med Hitler som forbilde.
Denne avisa har tidligere avslørt at Philip Manshaus skrev om transpersoner spesifikt på det nazistiske nettstedet til Den nordiske motstandsbevegelsen (rett før han valgte ut mål for angrepet i Bærum).
«Det første steget til å legitimere pedofili er å avklare at barn kan ta en selvstendig stilling til deres “kjønnsidentitet” (…) Først bytter de kjønn, så er de homser og så en dag sier de at de har lyst til å ligge med onkel Geir. Sykt.», skrev høyreekstremisten.
Det er påfallende hvor mye voldsmennenes retorikk om transpersoner ligner det som er gjengs tone i en del norske kommentarfelt på nettet. Det skjer året rundt, men tilspisser seg i diskusjoner om Pride og regnbueflagg i ukene vi nå er inne i.
Dette handler ikke om legitim debatt. Problemet er slett ikke folk som føler seg usikre, har mange spørsmål, eller er uenig med lovgivningen på området. For eksempel sitter verken voksne transpersoner eller LHBT-bevegelsen på en fasit om hvordan og når den enkelte ungdom – i en opprivende oppdagelsesferd i egen identitet – kan hjelpes best, og dette kan naturligvis diskuteres. Men ingen av «debattantene» vi viser til her har noen egentlig omsorg for menneskene de ytrer seg om.
Mens antisemittisme fortsatt er tabu hos de fleste høyreradikale, og de er forsiktig med hvor eksplisitte de gjør rasismen, så er dehumanisering av transpersoner og forrykte konspirasjonsteorier om skeive både akseptert og oppmuntret.
Det er mulig fordi samfunnets reflekser ikke er sterke nok. Det kan nesten virke som om rasistene har funnet en nisje der de kan komme med metaforene fra dyreriket og pedofilianklagene sine ustraffet.
I noen tilfeller drypper også de de samme ideene inn i hovedstrømmen i den offentlige samtalen i Norge.
Det gir i sin tur økt spillerom for ekstremisme. I blant andre den høyreekstreme «Active Club»-bevegelsen () har det blitt en nøkkel til bredere appell de siste årene å trakassere skeive på LHBT-arrangementer, og særlig å framstille bokopplesninger for barn med dragartister som seksualiserte.
Meningsfellesskapet mellom de mest hatske «TERF»-aktivistene, høyreradikale og enkelte kristenmiljøer og muslimer har noen likhetstrekk med koalisjonen i «alternativbevegelsen» – tidligere assosiert med venstresiden – som under koranapandemien åpenlyst fraterniserte med nynazister. Forakten for felles fiender er sterkere enn enn behovet for å ta avstand til fascister.
Mange av dem som ordlegger seg mest hatsk om transpersoner og Pride, har også brukt fiendtlig retorikk om innvandrere og muslimer. Men i trans-saken er de enige med islamister, i den grad at enkelte høyreradikale til og med har forsvart antatte muslimer som har stjålet og brent Pride-flagg – eller verre.
Å gjøre transpersoner til umennesker og deres rettigheter til perversjon, passer autoritære krefter perfekt.
I USA er trans-hatet institusjonalisert og får næring og legitimitet både fra Det republikanske parti, kristenkonservative miljøer og fra medier som tjener penger på å være megafon for ytre høyres konspirasjonsteorier og oppkonstruerte «kulturkrig». Det er for lengst etablert en aksept for å angripe selve eksistensen til transpersoner.
Republikanerne har fremmet et tresifret antall lovforslag i ulike delstater som skal ramme transpersoners rettigheter til helsehjelp, utdanning og anerkjennelse. Donald Trump har erklært at han på «dag en» i en ny presidentperiode vil reversere en lang rekke av Biden-administrasjonens tiltak og bevilgninger som var ment å trygge unge transpersoner.
Med slike oppspark fra samfunnseliten er det ingen overraskelse at stadig flere føler ryggdekning for trakassering og vold mot transpersoner.
Vi trenger ikke være i tvil om at enkelte nordmenn ønsker å importere amerikanske tilstander til Norge og ser seg tjent med å framstille en borgerrettighetsbevegelse som en pedofil kult eller trussel mot kjernefamilien.
Samtidig er altså skeive, transpersoner og folk som oppfattes som deres allierte erklært som fiender av høyst reelle voldsmenn i miljøer der det til enhver tid finnes enkelte med tanker om å ta saken i egne hender.
Dette ble gruoppvekkende tydelig i terrorangrepet i Oslo sentrum i 2022, der ekstreme islamister ifølge påtalemyndigheten skulle ramme skeive. Men vi ser det også i høyreekstreme fora der lignende angrep diskuteres i dag.
Tidligere i år viste en til politikere i EU-land hvordan ytre høyre stadig oftere demoniserer transpersoner og skyver «bekymring» for barna foran seg, for å omsette trans-fiendtlighet til stemmer ved valg.
Transpersoner er den eneste gruppen i samfunnet som må håndtere hatet fra enda flere fronter enn LHBT-personer som fellesskap, siden forakten og mistenksomheten mot transfolk til og med kommer fra noen lesbiske og homofile.
Det er farlig om vi ikke er oppmerksomme nok på det særskilte i hatet mot transpersoner, og flere burde benytte sommeren til å motvirke dehumaniseringen og mistenkeliggjøringen som vi vet kommer på kokepunktet i juni.
