Loading
Philip Manshaus registrerte seg på nettstedet til Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) så tidlig som vinteren 2018. Senere ytret han sin forakt for LHBT-bevegelsen på det nazistiske nettstedet – rett før han startet den detaljerte planleggingen av det høyreekstreme terrorangrepet i Bærum i august 2019.
Det er helt nye opplysninger som Filter Nyheter har avdekket, etter at ukjente hackere tidligere i år fikk tilgang til opplysninger om brukere på den nazistiske organisasjonens nettsteder i Norge.
Politiet bekrefter overfor Filter Nyheter at de aktuelle meldingene ikke ble fanget opp i etterforskningen av Manshaus' nettaktivitet.
Det er to hittil ukjente innlegg på nettstedet Frihetskamp som etter alt å dømme er skrevet av Philip Manshaus.
Kommentarfeltene var offentlig tilgjengelige, men skribentene der var utad bare identifisert med selvvalgte alias. Manshaus ser ut til å ha brukt henholdsvis navnet «Tyr» (2018) – og sitt eget fornavn, «Philip» (2019).
I mars 2018 skrev Manshaus-profilen et antisemittisk innlegg der den ferske høyreekstremisten så ut til å være opptatt av en konspirasjonsteori om at jøder setter folkegrupper opp mot hverandre:
07.03.2018: «Det hele er en del av jødenes plan... de lengter desperat etter en rasekrig så vi kan utslette hverandre mens jødene gjemmer seg i den bunkeren av et land de kaller Israel»
Politiet opplyser til Filter Nyheter at etterforskningen manglet data fra denne perioden i 2018. Årsaken antas å være at Manshaus brukte en enhet som ikke ble funnet og beslaglagt.
Det andre innlegget er mest oppsiktsvekkende, da det trolig ble skrevet bare åtte dager før terrorangrepet 10. august 2019:
02.08.2019: «Det første steget til å legitimere pedofili er å avklare at barn kan ta en selvstendig stilling til deres "kjønnsidentitet" siden det er (av naturlige årsaker) vanvittig tett tilknyttet seksuelle relasjoner. Først bytter de kjønn, så er de homser og så en dag sier de at de har lyst til å ligge med onkel Geir. Sykt. Sees på dagen alt brenner til grunnen.»
Å framstille transpersoner som forbundet med pedofili er en utbredt løgn i LHBT-fiendtlige miljøer.
Gitt at dateringen av innlegget er riktig, ble den urovekkende meldingen om transpersoner publisert dagen før Manshaus gjorde søk om moskeen i Bærum og annen konkret planlegging av terroren.
2. august var et vendepunkt for Manshaus fordi det var denne dagen han fordypet seg i det skriftlige manifestet til den høyreekstreme terroristen Brenton Tarrant. Bærumsmannen tok den australske massedrapsmannens oppfordringer svært personlig, som en form for kall.
Det framgår ikke hvilken artikkel Manshaus-profilen kommenterte på 2. august 2019, men DNM har hyppig hatt LHBT-fiendtlige tekster på nettstedet.
Kampanjer mot «homolobbyen» har i flere år vært et viktig rekrutteringsverktøy for den nazistiske organisasjonen fordi det appellerer bredere enn uttalt jødefiendtlighet og eksplisitt rasisme.
Manshaus' egen legning ble tema i rettssaken i 2020. I forbindelse med sitt nye syn på homofili som en sykdom, ble Manshaus i retten foreholdt at det var kjent i omgangskretsen at han som tenåring hadde hatt guttekjæreste. Han avfeide dette som kortvarig og en eksperimentering andre hadde oppmuntret ham til.
Terrorangrepet Manshaus endte med å utføre hadde norske muslimer som hovedmål og var direkte inspirert av den høyreekstreme moskémassakren i New Zealand fem måneder tidligere.
Manshaus drepte sin egen søster på grunn av hennes ikke-vestlige opphav, før han dro til al-Noor-moskeen i Bærum for å skyte så mange muslimer som mulig. I stedet ble han overmannet og avvæpnet.
Den aktuelle brukeren på nettstedet Frihetskamp framstår som registrert med en e-post-adresse som tidligere er verifisert som tilhørende Manshaus og i bruk av ham i den aktuelle perioden. Ingenting tyder på at andre har brukt e-post-kontoen.
Ut fra dataene Filter Nyheter har fått tilgang til, ser kommentarene ut til å være sendt fra en IP-adresse nær Manshaus’ bosted i Bærum. (IP-adresser kan manipuleres).
Fra før er det kjent at Manshaus søkte informasjon om DNM på nettet fra 2018 av, men det har ikke vært kjent at han registrerte en profil på nynazistenes nettsted og engasjerte seg i kommentarfelt der.
Politiets spesialister gjorde i 2019 en massiv analyse av tusenvis av nettaktiviteter som var mulige å rekonstruere via beslaglagte dataenheter og logger. Politiet bekrefter overfor Filter Nyheter at utsagnene i kommentarfeltene på Frihetskamp ikke ble funnet i denne kartleggingen.
For 2. august 2019 fant etterforskerne 240 aktiviteter (google-søk eller nettsted-besøk), men ingen som gjaldt Frihetskamp. På datoen for Manshaus-profilens innlegg i 2018 har politiet ingen nettdata.
«Mangel på treff kan ha flere grunner; Manshaus brukte andre digitale enheter politiet ikke har, han var ikke logget inn på Google-kontoen når han søkte, han har ikke vært på nettsidene, slettet spor, brukt personvernsvennlige funksjoner for å ikke legge igjen spor etc. – så politiet kan ikke konkludere noe der», opplyser politiet til Filter Nyheter.
I 2019 søkte Manshaus medlemskap i Den nordiske motstandsbevegelsen og var på et langt opptaksmøte med to norske DNM-representanter. Det var trolig tilfeldigheter – en intern splittelse som omfattet Manshaus' kontaktpersoner – som gjorde at han ennå ikke var tatt inn som medlem i den voldsfremmende, nazistiske organisasjonen før terrorangrepet skjedde.
Statsadvokat Johan Øverberg, som var aktor i rettssaken mot Manshaus, betegner de hittil ukjente ytringene på Frihetskamp som interessante, men mener de føyer seg inn i den etablerte kunnskapen om terroristens radikalisering.
– Ut fra det øvrige bevismaterialet som ble presentert om hans nettaktivitet, tankegods og radikalisering tilfører de aktuelle kommentarene etter min mening ikke nødvendigvis noe nytt som sådan, eller som skulle være av betydning for den konkrete bevisførselen. Det vil selvfølgelig alltid være ideelt å ha et komplett bilde av en persons aktiviteter på nett, og de aktuelle merknader er selvfølgelig interessante nok i den konteksten. Men i den virkelige verden vil det ofte være forhold som gjør dette vanskelig, uttaler Øverberg til Filter Nyheter.
Han peker på politiets svar om mulige årsaker til at etterforskningen mangler data fra de aktuelle dagene.
Statsadvokaten mener mye av det samme tankegodset de to kommentarene viser framgikk av annen nettaktivitet som ble presentert av politiet i retten, og at det også gjelder Manshaus' kontakt med Den nordiske motstandsbevegelsen:
– Politiet har hatt forholdsvis god kontroll på hva Manshaus har besøkt, men ikke nødvendigvis kunnet ha det når det gjelder hva innholdet på den enkelte nettsiden var. Som i enhver etterforskning vil man sjelden få absolutt alle opplysninger knyttet til et straffbart forhold, uten at det er til hinder for oppklaring eller domfellelse i en sak.
Etter alt å dømme fikk hackere som er motstandere av nynazisme kontroll med begge de norske nettstedene til Den nordiske motstandsbevegelsen 1. mai i år.
De norske nazistene var etter dette offline i nesten to måneder, ifølge dem selv fordi hackerne flyttet selve domenene på en måte som gjør dem utilgjengelige for organisasjonen.
Materialet som Filter Nyheter har fått tilgang til, der Manshaus-meldingene framgår, kan stamme fra hackingen, som eksponerte mange av brukerne på nettstedet.
Filter Nyheter kjenner ikke identiteten til den eller de som kopierte dataene og kan derfor ikke verifisere innholdet fullt ut. Samtidig er det mange uavhengige indikasjoner på at materialet er autentisk.
Filter Nyheter har spurt Manshaus forsvarer, advokat Unni Fries, om Frihetskamp-meldingene gjengitt ovenfor.
– Det er vanskelig å synse om hva disse innleggene i forumet eventuelt sier oss. Som det følger av begjæringen om gjenopptagelse, er det vårt syn at hans motivasjon for den straffbare handlingen under enhver omstendighet har vært vesentlig influert av psykisk sykdom, svarer Fries.
I slutten av mars i år ble det kjent at Manshaus hadde vært innlagt på psykiatrisk sykehus siden januar med det som ifølge forsvareren er en alvorlig psykoselidelse.
28. mars sendte advokaten begjæring om gjenåpning av terrorsaken til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Kommisjonen har ikke tatt stilling til saken per i dag.
– Etter mitt syn er hans psykosesykdom, som ikke var kjent for den dømmende rett, egnet til å skape betydelig tvil om hvorvidt Manshaus var tilregnelig da han begikk de straffbare handlingene, uttalte Fries i mars.
