Loading
JAKTEN PÅ EN KLIMAPLAN: Klimatrusselen er nå prioritet nummer én for norske velgere. Opposisjonen etterlyser en klar handlingsplan fra regjeringen. Solberg & co lover at Den Store Planen for å takle klimakrisen kommer i 2020. Hva med opposisjonspartiene selv, har de en plan?
Rødt har ikke en spesielt lang liste av klimaforslag å vise til fra perioden på Stortinget. Tre stykker, for å være presis. Partileder Bjørnar Moxnes avviser likevel beskyldningene om at Rødt ikke egentlig bryr seg en tøddel om miljø, og vil prioritere bort dette i eventuelle forhandlinger ved første korsvei.
– Bare her er det tolv forslag, sier han og banker pekefingeren i notatene på bordet på Moxnes' kontor på Stortinget, for tiden pyntet med en julestjerne.
Det er partiets forslag til hvordan staten skal dreie samfunnet fra fossilt til fornybart, med særlig vekt på industrien. Det SV kaller en «grønn, ny deal», kaller Rødt for en «grønn, industriell revolusjon». Kjært barn har mange navn.
– Vi har egentlig jobbet i ti år med å komme frem til dette forslaget, med hva en fornybar fremtid innebærer.
Rødt lister opp følgende konkrete satsinger i forslaget:
Oljefondet skal finansiere en del av satsingene ved å investere i norske prosjekter og selskap, ikke bare i utlandet, både innen industriutvikling og ny infrastruktur (havner, ladestasjoner, tog etc).
Partiet vil at norske bedrifter skal videreforedle mer av de produktene de i dag eksporterer, blant annet fisk, trevarer, mineraler og metaller.
Apropos eksport. Vi starter med kraft.
Les de andre intervjuene i serien her:
Rødt har, sammen med Senterpartiet, gjort tabloide utspill om kraftbransjen til en paradegren. Begrepet «kamerater» er normalt en hedersbetegnelse innad i Rødts kretser. Ikke så når det brukes om partier og næringsliv som ønsker å eksportere strøm via store kabler til utlandet. «Kabelkameratene» er begrepet Moxnes bruker om dem, og han spiller gladelig på det som måtte være tilgjengelig av proteksjonistiske strenger.
Det klassiske anti-klimatiltak-argumentet om at «Norge er så lite at det betyr ingen ting hva vi gjør» lyder som et ekko i fra Moxnes når han argumenterer mot utenlandskabler:
– Norge vil kun være balansekraft for 0,3 prosent av EUs samlede energibruk. Det er som å hive inn et «trippel A»-batteri i en Tesla, sier Moxnes.
Det er riktig at Norge alene ikke kan være energireserve, et «grønt batteri», for Europa i et felles kraftmarked. Argumentet mot er også velkjent fra andre energidebatter: Hvis alle land skulle følge den linja, vil det bety at hvert land må bygge seg opp til å være selvforsynt med kraft.
I et energisystem der vind- og solkraft produserer i overflod når vinden blåser og sola skinner, og ingen ting i motsatt tilfelle - særlig for vind -, vil det trolig bety at flere land ikke klarer å bygge en hundre prosent grønn, driftssikker energiforsyning.
Det kan også bety at hvert land må bygge ut en overkapasitet for å være på den sikre siden.
– Med alt arealet vind- og solkraft bruker kan det jo bli en teppebombing av anlegg, som er ille med tanke på naturkrisa som vi jo også har. Er det greit for Rødt med naturødeleggelser, så lenge det er norsk natur?
– Det var et spørsmål spekket av feil, sier Moxnes.
– Ja? Fortell.
– Fortell fortell... Altså, for det første, så har ikke Rødt tatt til orde for å kappe de kablene vi har, og som vi har hatt siden 60-tallet, til Sverige blant annet. Det har sørget for forsyningssikkerheten.
Moxnes forklarer prinsippene bak hvordan krafthandel med naboene våre sikrer norsk forsyningssikkerhet. At det er nettopp dette som også er EUs motivasjon for felles kraftmarked, og at inspirasjonen er hentet fra nettopp det nordiske kraftsamarbeidet, nevner han ikke.
En fjerdedel av europeiske klimagassutslipp kommer fra kraftproduksjon. Rødt-lederen er mer opptatt av hvordan utenlandskabler vil påvirke strømprisen her hjemme, enn hvorvidt det vil gjøre at våre naboer på kontinentet kan legge ned sine «svarte batterier», kull- og gasskraftverk. For eksempel Skottland, som må beholde sitt siste gasskraftverk for å sikre stabilitet i sitt vindkraft-tunge strømnett. Rødt er sterkt imot planene om å legge kabel fra vestlandet til skottene, North Connect. Moxnes avviser argumentet om at kabelen vil hjelpe skottene med å stabilisere nettet med vannkraft.
– Kabelkameratene misbruker det argumentet i en kamp for å koble oss mest mulig på, sier Moxnes.
Han mener fri flyt av strøm i EU ikke handler om forsyningssikkerhet.
– Hæ? Er ikke det hele poenget? Å gi andre land mulighet til å legge ned fossile kraftverk?
– Hvis de skal få fornybar produksjon opp å stå trenger de blant annet aluminium og silisium som bestanddeler. Det kan være vårt klimabidrag til Europa, svarer Moxnes.
På tross av at skottene er 70 prosent forsynt med vindkraft, mener Moxnes at North Connect-kabelen «vil støvsuge vestlandet for kraft» og skape et lukrativt marked for spekulasjon i kraftpriser. Han avviser at staten kan kompensere opp høyere strømpriser hvis den vil, for eksempel med lavere elavgift, særlig for den privateide kabelen til Skottland.
– Kalde Norge, langt mot nord, har og har hatt én stor fordel industripolitisk. Det er billig strøm, som går til verdens reneste produksjon av metaller og mineraler. Så vi ønsker egentlig å eksportere norsk kraft, i form av aluminium, silisium. Skjønner du, spør Moxnes.
Tidligere i intervjuet har han karakterisert den norske oljelobbyens argumenter om at de produserer verdens reneste olje som «det er dét nivået de legger seg på, ikke sant». Når det gjelder strøm frykter imidlertid også Rødt-lederen utflagging og såkalt «karbonlekkasje», at klimautslippene dermed bare flytter og forverres ved neste produksjonssted.
– Vi ønsker kortreist kraft til norsk industri, som igjen lager produkter som verden trenger, hvor alternativet er at det produseres på gasskraft i Saudi-Arabia eller Qatar, hvor Hydro har et anlegg, eller på kullkraft i Kina med ti ganger høyere utslipp.
Rødt er åpen for å eksportere strøm fra havvind, men ikke fra fossefallene.
Vi forlater utenlandskablene og spør hvorfor Rødt setter bom stopp for vindkraft på land, mens havvind er greit. I begge tilfeller vil natur- og næringsinteresser barke sammen mot vindturbinene.
– Hvorfor er det greit til havs, men ikke til lands?
– Vi må unngå å legge havvindanleggene oppi de største fugletrekkene, så vi ikke bygger slaktemaskiner. Det må tenkes gjennom. Men konflikten mellom vindkraft og nedbygging av natur er mye sterkere på land. Det ser vi av motstanden, sier Moxnes.
Han konkluderer at dette, kombinert med utenlandske eiere som er avslørt i å sluse overskudd ut av landet til skatteparadis, skaper en «cocktaileffekt som folk med rette reagerer mot».
– Fagfolk sier at akkurat som du kan unngå havvind i fugletrekk, så fins det steder å legge vindkraft på land uten å ødelegge natur?
– Jada, hvis du setter det opp i industriområder, så vil det ikke plage noen.
– Er det greit for Rødt?
– En enkelt vindmølle her og der i et nedlagt industrianlegg, det kan vi sikkert være for.
– Men ikke et anlegg, så det monner?
– Nei. Vi har nok strøm. Hvis vi satser stort på energisparing og oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg, så har vi trolig nok energi - med mindre vi sender alt ut i kabler.
Moxnes og Rødt har flere ganger lagt seg på Trygve Slagsvold Vedum og Sps argumentasjon i avgiftspolitikken. Partiet forsvarte bomopprørerne i sommer, og har advart mot høye avgifter med henvisning til de gule vestene i Frankrike i tillegg til protestene her hjemme. I budsjettene legger partiet imidlertid opp til å øke CO2-avgiften med 50 prosent, noe som blant annet vil føre til en økning i drivstoffprisene - omtrent 80 øre literen, ifølge partiets beregninger. Det får også konsekvenser for luftfarten.
Nytt av året er at Rødt, i likhet med MDG og SV, vil dele miljøavgifter ut igjen til folk. Det MDG kaller «klimabelønning» og SV kaller «grønn folkebonus», kaller Rødt «klimarabatt».
«Rabatten» har sterkt omfordelingspreg: Avgiftsinntektene skal deles ut til folk som tjener under 600 000 kroner i året, med høyere sats for personer som tjener mindre enn 250 000 kroner. Det er også lagt inn barnetillegg i ordningen. Rødt ser også på å legge inn en distriktskomponent, slik MDG har gjort i år.
– Slik håper vi å få ned forskjellene og utslippene, på en måte som får folk med.
Fagfolk, blant annet i Transportøkonomisk Institutt, sier avgiftene må økes ganske dramatisk for å påvirke adferd. Det må svi skikkelig, en krone literen er ikke nok.
– Hvordan skal Rødt få ned utslipp fra forbruk, uten å ta i på avgiftene?
– Vi får teste det ut da, og så må vi tilpasse avgiftsøkningen for at det skal få effekt, sier Moxnes, og understreker at partiet uansett vil fortsette å betale avgiftene tilbake til folk som har dårlig råd.
– Men avgiftene kan bli skrudd opp da, hvis en liten økning ikke virker?
– Ja, vi må se hvordan det slår ut. Hvis vi bare betaler tilbake flatt, at alle får like mye, så tror jeg det mister legitimitet.
Moxnes trekker også frem at partiet har andre tiltak for utslippskutt i transporten enn avgifter. Partiet vil blant annet skrote en rekke av de store veiutvidelsene i landet.
– Vi går mot firefelts motorvei i Norge, vi vil ha 2-3-felts i stedet. Bare der sparer vi fire hundre milliarder i Nasjonal Transportplan.
Rødt ønsker å trappe ned oljeutvinningen med mellom 5 og 7,5 prosent årlig fram mot 2030. Da skal 90 prosent av produksjonen være utfaset - i praksis en sluttdato. På sikt ønsker partiet kun å utvinne olje for å bruke det som råstoff, ikke drivstoff. Da mener partiet Norge bare trenger å utvinne 2,5 prosent av det vi gjør i dag.
Moxnes innrømmer at partiets standpunkt om nedtrapping og oljeslutt i 2030 er vanskelig å «selge inn» til velgere på Vestlandet.
– I seg selv er det ingen vinnersak. Det er enklere å si «drill, baby, drill», liksom, og så bare cashe inn hele den bransjen.
Rødt har gått runden med tillitsvalgte i leverandørindustrien, de som bygger understellet til plattformene. I likhet med Jonas Gahr Støre understreker Rødt-lederen at han ikke har møtt på noen klimafornektere der, «de har barn og barnebarn og bryr seg om klodens framtid de også».
– Det de sier, er at hvis de skal bli med Rødt på å fjerne alle støtteordningene og stanse nye letetillatelser for olja, «så må dere hoste opp noen troverdige alternativer». Ellers vil de bare si «go home» altså, og det skjønner jeg godt. Det er klar melding.
– Hvordan blir dere egentlig tatt imot av oljearbeiderne?
– Vi får klare tilbakemeldinger, men vi står hardt på premisset vårt, som er at vi skal halvere utslippene innen 2030 og være i null i 2050. Det må vi bare få til. Alternativet er å satse på at vi ikke får gjort noe med galopperende og farlige klimaendringer.
En som ikke har «stått så hardt på premissene» er Rødts profil i kommunestyret i Stavanger, Mímir Kristjánsson. I opptakten til valgkampen og annonserte at han vil utfordre partiets oljepolitikk, som han mener er «helt urealistisk». Rask oljeslutt og overbud på klimatiltak kaller han populisme. Han vil fortsatt verne Lofoten og Barentshavet, men skrote sluttdato. Kristjánsson fortalte Stavanger-velgerne at leterefusjonsordningen bør fortsette å gjelde for åpnede havområder og felt, i Nordsjøen og Norskehavet.
– Er han en løs kanon på Vestlandet, eller var det avtalt spill?
– Nei, han sier hva han mener og var tydelig på hvor han var uenig med Rødt, sier Moxnes og blåser.
Han legger til:
– Stavanger er et underlig sted. Til og med MDG har blitt med på å kutte bompengene i Stavanger, mens de omfavnet og klemte bomringen i Oslo og Bergen, og lagde kulturkrig for bompenger. Det sier litt om den byen, det er et annet politisk klima. Men jeg har ikke oppfattet at Mímir er klimafornekter eller at han går mot Rødts mål om å halvere utslippene innen 2030.
Diskusjonen om sluttdato i 2030 (90 prosent reduksjon i produksjonen, ifølge partiprogrammet) går i partiet.
– Det handler om hvorvidt det er noe fruktbart med det årstallet, eller om vi bare skal satse på planene for å få gjort det.
– Hva gjør dere da, hvis dere får gjennomslag og oljepolitikken deres begynner å virke, og fagbevegelsen går i taket?
– Hvis vi får gjennomslag for oljepolitikken, så får vi gjennomslag for industripolitikken vår. Det henger jo sammen, dette. Da vil vi være i gang med å bygge nye næringer og sikre oppdrag til industrien for selskaper som i dag bygger borerigger.
Oljebransjen advarer om at den innstrammingen blant annet Rødt tar til orde for vil kunne skape en ukontrollert nedtrapping.
–Å bygge opp nye næringer tar tid. Hva gjør dere om oljebransjen velter før de nye arbeidsplassene er på plass, på grunn av oljepolitikken deres?
– Vi må ta høyde for at det er noen som snakker for sin syke mor her. Jeg tror ikke det vil skje så raskt. Det er også viktig å huske på at det er vanskelig for nye næringer å komme opp når oljebransjen får så svære statlige subsidier. Da flyter mesteparten av kapitalen dit, eller til eiendomsmarkedet.
– De særinteressene, blant annet Norsk Olje og Gass med Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, driver naturligvis en beinhard kamp mot alle krefter som ønsker en mer bærekraftig miljøpolitikk, og dermed olje- og gasspolitikk.
– Fagbevegelsen advarer jo også. Roar Abrahamsen i Fellesforbundet kritiserer jo MDG med akkurat samme argumentasjon, om ukontrollert nedtrapping?
– Jada, men Roar Abrahamsen sier mye rart. Jeg har møtt og snakket med han i Bergen. Det tas med en klype salt. Han snakker fra levra, det er oftest ganske moro.
– Er det dette du legger i «klare meldinger»?
– Neida, det er mange som er mindre tabloide enn han, som vi snakker med - og som kanskje tar klima- og naturkrisa enda mer på alvor. Du gir ikke nødvendigvis blaffen i hvordan det går med verden selv om du jobber i olje- og gassindustrien, tvert imot, folk er oppegående og ser hva som skjer rundt seg. De ønsker å få gjort noe med det.
– Så du tror ikke dere vil havne i samme spagat som Ap?
– Det er jo det hele denne greia handler om, sier Moxnes og rister i dokumentet med partiets forslag om grønn revolusjon så papirene blafrer.
– Hele vitsen er å bygge en bro. Men da kan du ikke være Høyre altså, og tro at markedet løser problemet.
Det er det, ikke uventet fra Rødt, staten som skal gjøre. Å kutte olja uten å fleske statlige milliarder på bordet i samme slengen er oppskrift på spagat og rabalder, ifølge Moxnes.
– Da er realiteten at vi tilbyr ansatte i olje- og gassindustrien omstilling til Nav.
– Er det noen partier som tilbyr det?
Moxnes fyrer av en bredside mot Arbeiderpartiet:
– Vi synes at Espen Barth Eide da, kan du si, han tilbyr det («Nav-omstilling»). Ap sier jo bare «kjør på», de vil bore som bare rakkeren de, også i Barentshavet, og er ganske uansvarlig sånn klimamessig. Barth Eide har de sendt ut for å teste ut på miljøpolitiske utspill, uten at partiet hans er villig til å bruke store penger på å bygge opp nye næringer. De står jo for «den passiviserte stat» fortsatt, næringspolitisk, som de omfavnet på 80-tallet med Brundtland og co. I samme grøfta som Høyre egentlig.
Partilederen greier ut om kapitalismens vesen, og avslutter resonnementet med at det er viktig å «ta makt fra de store selskapene, den lille promillen som egentlig kontrollerer det meste av økonomien i kraft av eierskap», og at staten må ha kontroll over økonomien for å få løst klimakrisa.
– I en verden hvor stadig mer makt er samlet på stadig færre hender, så vil klimaet tape hver eneste gang. Det er altfor profitabelt å utbytte ressursene.
– Hva snakker du om i praksis, i Norge?
– Demokratisk kontroll over økonomien kan skje på forskjellige nivåer. Noe vil være at staten og Stortinget har mer kontroll over de viktigste sektorene, og setter tydelige rammer og mål for virksomhetene.
– Dere vil ikke ta over eksisterende private bedrifter?
– Vi vil gjerne ta Statoil av børs. Bli kvitt de amerikanske forretningsbankene som eier en tredjedel av selskapet. Det er meningsløst, Stoltenberg gav dem en tredjedel av Statoil, sier Moxnes.
Han kaller Equinor konsekvent ved sitt gamle navn. Helst ville Rødt-lederen brukt selskapet som et redskap for staten i det grønne skiftet, noe han mener vil være vanskelig og risikofylt slik eierbrøken er i dag. Som eksempel nevner han at de private eierne kan bruke aksjeloven til å saksøke staten, som hovedeier, for å skade deres profitt.
– Er det flere selskaper dere vil ta over?
– Det som er blitt delprivatisert av store selskaper kan vi gjerne ta tilbake igjen.
Senere legger han til at han ser noen «retoriske endringer» fra Arbeiderpartiet.
– Det jeg håper og tror, for å være litt positiv, er at en storstilt plan for en grønn industrireising kan bli et samlende, rødgrønt prosjekt fra 2021. Det jobbes med det, i forskjellige partier. Også Arbeiderpartiet ser at vi må ta mye større grep for å få gjort noe med klimautslippene, og at Norge står i en særstilling med Oljefondet.
Apropos Oljefondet. Rødt er blant partiene som vil hente store summer fra fondet. Der MDG vil bruke pengene i utlandet, på klimatilpasning og -omstilling i fattige land, vil Rødt investere pengene i jernbane, elektrifisering og oppgradering av havner, ladeinfrastruktur og grønn industribygging i Norge.
Faren for inflasjon, dyrere lån, og sterkere krone, som igjen svekker eksporten og fører til at arbeidsplasser i industrien og i annen konkurranseutsatte næring forsvinner, ser ikke ut til å skremme Rødt. Partiets nestleder Marie Sneve Martinussen med at antall arbeidsledige, lagt sammen med andelen som av ulike grunner ikke er i jobb, tilsier at økonomien har plass til en drabelig kapitalinnsprøyting i infrastruktur og industrielle investeringer.
– Hva betyr det? Er det folk på Nav som skal hentes til å bygge jernbane?
– Vi har sett på tallene som finnes, fra SSB, om det er såkalt ledig kapasitet i økonomien. Ut fra det mener vi at det åpenbart er rom for det. Nå er noe av problemet at i stedet for å ta i bruk noe av arbeidskraftreserven vi har, så henter vi billig arbeidskraft fra Øst-Europa. Regjeringen og Anniken Hauglie ber norske bedriftseiere pent om å ringe til Nav før de ringer til Polen. Det har vi ingen tro på.
– Da må Norge ut av EØS, det er vel et noe lengre lerret å bleke enn å få Ap med på en grønn industripolitikk som koster penger?
– Ja, men la oss si at vi går for vår satsing på grønn infrastruktur. At vi bygger ut jernbane, også i nord. Da kan staten stille strenge krav for å sikre at det ikke bare er de som gjør jobben billigst, som vinner.
– Anbudspolitikk?
– Ja, at vi bruker lærlinger. I dag blir yrker som byggfag omtalt som «polakk-yrker». Det er nedsettende, men også en beskrivelse av hvordan det er blitt. En storstilt satsing på å bruke norsk industri på å bygge grønn infrastruktur kan motvirke dette, hvis staten stiller kravene.
– Og det vil ikke skape inflasjon?
– For det første så er det ikke snakk om at vi skal bruke pengene på driftsbudsjettet, de skal brukes på investeringer i ny industri. Det er mye mindre inflasjonsdrivende enn å pumpe opp budsjettene. Når du ser på norsk økonomi, så er det kapasitet til store investeringer uten at det vil være inflasjonsdrivende av den grunn. Det mener vi tallene i nasjonalregnskapet viser. Det er rom for investeringer, og det er nødvendig for å starte å bygge opp nye næringer så vi har noe å flytte folk over til når vi trapper ned olje og gass. Hvis ikke vil det bli omstilling til ledighet.
Moxnes går over til å snakke om at slik Rødt ser det, er kapitalismen innrettet slik at det ikke er noen annen måte å få en «grønn, industriell revolusjon» på enn at staten stiller med risikokapitalen som må til. Norsk, privat kapital har for kortsiktig perspektiv, mener han.
– Det er et argument for at staten må inn.
Les de andre intervjuene i serien her:
