Kreml triumferer etter at EU backer av fra å bruke frosne russiske midler til Ukraina-forsvar

EU-landenes enighet om å ta opp et felleslån for å stille 90 milliarder euro til rådighet for Ukraina gjør at landet kan fortsette å forsvare seg mot den russiske invasjonsstyrken i 2026 og 2027. Utfallet av gårsdagens dramatiske møte i Det europeiske råd feires likevel som en stor triumf i Kreml. Det er fordi avtalen ikke innebærer sikkerhet i russiske penger som er frosset på konti i Vest-Europa, slik blant andre Tyskland, de nordiske EU-landene og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har gått hardt inn for.

Vladimir Putins fremste sendebud i forhandlinger med USA, Kirill Dmitrijev, skriver ifølge Politico at «fornuftige stemmer i EU blokkerte den ULOVLIGE bruken av russiske reserver for å finansiere Ukraina (...) Lov og sunn fornuft seirer… foreløpig». Grigorij Karasin, leder for utenrikskomiteen i overhuset i det russiske parlamentet, skriver på Telegram at «restene av en sivilisert tilnærming til finansielle tradisjoner har stanset dem som presset situasjonen i retning av et stort sammenbrudd».

Putin selv kalte bruken av frosne midler «ran på høylys dag» da han i dag hadde sin tradisjonelle pressekonferanse med spørsmål fra almenheten: – Hvorfor kan ikke dette ranet gjennomføres? Fordi konsekvensene kan bli alvorlige for ranerne. Dette er ikke bare et slag mot deres omdømme; det undergraver tilliten til eurosonen, og til det faktum at mange land – ikke bare Russland, men først og fremst oljeproduserende land – oppbevarer sine gull- og valutareserver i eurosonen, sa Putin.

Ifølge Reuters har Ukraina i dag for første gang angrepet skip fra den russiske skyggeflåten i Middelhavet. Droner skal ha rammet oljetankskipet «Qendil», som ifølge Marine Traffic befinner seg omtrent halvveis mellom vestspissen av Kreta og kysten av det østlige Libya. For en oppfrisker av hva Ukraina-krigen faktisk handler om, anbefales The New York Times’s siste reportasje fra fronten, .

Stoltenbergs skattekommisjon er oppnevnt

Regjeringen har oppnevnt en skattekommisjon som skal gi råd om en helhetlig skattereform, med mål om økt forutsigbarhet for husholdninger og næringsliv. Kommisjonen ble formelt oppnevnt av Kongen i statsråd i dag. – Vårt mål er å oppnå enighet om viktige elementer i skattesystemet på tvers av politiske skillelinjer. Skattekommisjonen kan gi nyttige råd på veien mot en stortingsmelding og et skatteforlik. På den måten kan vi oppnå forutsigbarhet om skattesystemet framover, som kan stå seg over tid, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap) i en pressemelding.

Åtte av Stortingets partier, alle unntatt Fremskrittspartiet, har foreslått kandidater til kommisjonen. Den består av representanter fra partiene, to skattejurister og to samfunnsøkonomiske forskere, og ledes av tidligere stortingsrepresentant Eigil Knutsen (Ap).

Regjeringen har tidligere varslet at den vil legge fram en stortingsmelding om skattereform – senest i 2027. Skattekommisjonen skal gi anbefalinger som kan danne grunnlag for politisk enighet på tvers av partilinjene, og vurdere hvordan skattesystemet kan gjøres mer konkurransedyktig og bedre tilpasset langsiktige utfordringer i norsk økonomi. Mandatet innebærer blant annet å vurdere balansen mellom ulike skatter og avgifter, samt konsekvenser for levekostnader, omfordeling, effektiv ressursbruk og administrative kostnader. Kommisjonen skal også peke på mulige skattevekslinger og prioriteringer, dersom reformen gir rom for skattelettelser.

Kommisjonens frist for å levere sin utredning er 1. juli 2026.

Vintervarmen forvirrer forskerne

Desember pleide å bety kulde og snø. Nå regner det. Samtidig har globale temperaturer de siste tre årene skutt langt forbi det klimamodellene forutså. El Niño oppfører seg merkelig, luftforurensningen har falt kraftig, og skyene ser ut til å bli færre. Er de siste årene bare ekstreme værår, eller et forvarsel om noe langt mer alvorlig? Nye funn tyder på at klimaet kan reagere sterkere på menneskelige utslipp enn forskerne har trodd. Spørsmålet er om varmen vi nå opplever, er midlertidig – eller begynnelsen på en ny normal. Les mer i vår ukentlige klimaanalyse, Elendig fredag.

** Mette-Marit vil ikke bli prioritert foran andre pasienter hvis hun blir satt på venteliste for lungetransplantasjon. En slik transplantasjon er den eneste kurerende behandlingen for sykdommen kronprinsessen lider av, lungefibrose. – Av dem som passer, tar vi alltid den som er sykest, den som har dårligst tid og minst evne til å vente, sier overlege Are Martin Holm ved Rikshospitalet. NRK

** Fem personer, inkludert en 16- og en 18-åring, er pågrepet etter at det ble løsnet skudd mot en bolig på Mortensrud søndag kveld. Politiet kobler saken til kjente kriminelle nettverk og vil framstille de pågrepne for varetektsfengsling i dag og i morgen. NRK

** Europeiske regjeringsledere utsetter signeringen av Mercosur-avtalen – en frihandelsavtale med søramerikanske land – til over nyttår. Avtalen motarbeides av blant annet Frankrike og Italia, som hevder avtalen vil skade franske og italienske bønder. Bloomberg

** Voldelige protester har brutt ut i Bangladesh etter dødsfallet til en framtredende ungdomsleder fra fjorårets studentopprør, som styrtet landets statsminister. Sharif Osman Hadi (32) ble skutt i hovedstaden Dhaka i forrige uke og døde torsdag av skadene. Al Jazeera

** Hungersnøden i Gaza er teknisk sett over, etter at den krigsherjede befolkningens tilgang på mat og vann har bedret seg i kjølvannet av våpenhvilen som ble innført i høst. Det erklærer det internasjonale overvåkingsorganet IPC. De understreker at minst 100 000 fortsatt lever under «katastrofale forhold» i Gaza. Reuters/BBC News

** Bank of Japan hever styringsrenten til 0,75 prosent, det høyeste nivået på rundt 30 år. Sentralbanken mener perioden med ekstremt lave renter går mot slutten. Likevel svekker yenen seg, fordi investorene håpet på klarere signaler om ytterligere renteøkninger. Bloomberg