Loading
Fra kraftlinjer i ulendt terreng til gassrør på havbunnen og radarer i Finnmark: Norsk infrastruktur som er avgjørende for både Norge og Europa, er samtidig blant de mest sårbare, mener eksperter Filter Nyheter har snakket med.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) slår fast at kritisk norsk infrastruktur ikke er rustet for samtidige sabotasjeangrep. For første gang siden den kalde krigen åpner Forsvaret for å bygge selvsprengende broer for å kunne stanse en potensiell invasjon. Og da langtidsplanen Forsvarsløftet ble vedtatt enstemmig i Stortinget, skjedde det med en forutsetning om at Norge ikke er «tilstrekkelig rustet for den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen vi står overfor».
– Vi befinner oss i en form for permanent lavintensitets krisetilstand, der vi kontinuerlig blir utfordret, særlig i cyberdomenet, men også utenfor. Vi kan ikke senke «guarden» eller unnlate å respondere; vi må undersøke det som kan være en del av et større strategisk og alvorlig bilde, sier Anders Romarheim, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).
Flere forskere og fagfolk Filter Nyheter har snakket med, peker særlig på gass- og strømforsyninger til Europa og kraftnettet som utsatte infrastrukturer i Norge.
Jakub M. Godzimirski, ekspert på russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), trekker også fram radarene Globus i Vardø, som drives av Etterretningstjenesten og forsyner både Norge og USA med etterretningsinformasjon.
– Man må regne med at det russerne tar først, er det de bedømmer som viktigst sett fra deres perspektiv. Da kan man for eksempel anta at de er bekymret for radaren i Vardø, som overvåker bevegelser rundt den russiske Nordflåten. Radaren samler data og overvåker aktivitet på Kola-halvøya, og omtales ofte i russiske sammenhenger, sier han.
I 2016 fikk Nupi besøk av Konstantin Kosatsjov, den gang leder av utenrikskomiteen i Russlands Føderasjonsråd, i Oslo, forteller Godzimirski:
– Han kom på et vennlig besøk, men åpnet samtalen med en slags spøk. Han sa at: «dere må være klar over at denne radarinstallasjonen står veldig høyt på våre mållister».
– Når man ser på russisk tenkning rundt kritisk infrastruktur, snakker man ofte om såkalte «high-value targets» (HVT). Kosatsjov gjorde det klart at radaren i Vardø står svært høyt på den russiske listen over slike mål, understreker Godzimirski.
E-tjenesten sier til Filter Nyheter at de ikke kan gå inn på konkrete sikringstiltak rundt radaren.
– Det er en del av tjenestens beredskapsarbeid å løpende vurdere risiko og sårbarhet, slik det gjøres for alle Forsvarets anlegg og stasjoner, sier E-tjenestens kommunikasjonssjef Frank Sølvsberg.
Russland-ekspert Godzimirski trekker særlig fram strømforsyninger og elektronisk kommunikasjon som sårbare for russisk sabotasje – to helt sentrale deler av kritisk norsk infrastruktur.
Norge er i dag blant de mest elektrifiserte landene i verden. En stadig større del av transportsektoren drives av elektrisitet, deler av olje- og gassnæringen er koblet til strømnettet, og husholdningene varmer for det meste opp boligene sine med strøm. Ifølge strømselskapet Fortum bruker norske husholdninger som nabolandene Sverige og Finland, der oppvarming i større grad skjer med fjernvarme.
– Vi ser i Ukraina at energisystemer er det som er mest utsatt for russiske angrep. Det er en lekse derfra, som man må vite om når man tenker på beskyttelse av kritisk infrastruktur i Norge, sier Godzimirski.
Som Filter Nyheter skrev om forrige uke, er Vadsøs ordfører Wenche Pedersen svært opptatt av å bygge ut en større kraftlinje til sin kommune. Hun argumenterer med at dette ikke bare er viktig i et samfunns- og næringsperspektiv for kommunen – men også sikkerhetspolitisk. Uten at Øst-Finnmark får mer strøm, vil det være umulig å starte opp nyetableringer, noe hun mener er helt nødvendig for å hindre fraflytting i et strategisk område for Norge.
Godzimirski påpeker at det er en del strukturelle utfordringer med strømforsyningen i Norge:
– Det er ikke så godt utviklet nett mellom Nord-Norge, sentrale områder og Sør-Norge. I løpet av de siste årene har Norge også bygget en del strømlinjer til utlandet, og det er sånt man kan tenke seg kan bli utsatt for den typen operasjoner, sier han.
Tidligere etterretningsoffiser Ola Kaldager har de siste årene gått mot beredskapen for kritisk infrastruktur i Norge. Han mener elektrisitetsforsyningen i Norge er særlig utsatt på grunn av transformatorstasjoner og høyspentledninger:
– Sabotasje kan se ut som et hendig uhell. Men kan man noe om det tekniske på slike steder, så kan du gå løs på det. God sabotasje skal framstå som et hendig uhell. Konsekvensene er uansett det samme. Det er ikke bare lys og varme, det er mobiltelefoner og muligheten til å lade alle de elektriske bilene vi omgir oss med. Det samme gjelder nettverk, tv og radio, sier han.
NVE har nylig gjennomført en kartlegging som viser at Norges kraftforsyning ikke er rustet til å håndtere samtidige sabotasjeangrep. Gjennomgangen viser at de fleste nettselskaper har bygget opp beredskapen sin rundt historiske hendelser som uvær og teknisk svikt, skriver .
Direktoratet foreslår derfor å stramme inn kravene til beredskap i kraftsektoren betydelig, noe som også vil medføre store kostnader for nettselskapene og øke strømprisene. Et annet sikkerhetstiltak er at mindre informasjon om kraftsystemet skal deles offentlig.
Anders Romarheim påpeker at fiendtlige aktører ikke trenger å benytte avansert utstyr for å slå ut strømmen i en sabotasjeaksjon.
– Vi er så gjennomdigitaliserte at veldig mye stopper opp uten strøm. Kraftnettet vårt ble ikke utviklet for å stå imot en kapabel motstander som er fast bestemt på å slå den ut. Store deler av kraftnettet vårt er bygd ut gjennom ulendte strøk. Den langstrakte norske geografien er ypperlig egnet for angrep av kraftsektoren.
– I det øyeblikket kraftsektoren er slått ut, er det vanskeligere å få betalt for noe som helst. Hva slags funksjonalitet er da igjen i det hyperdigitaliserte samfunnet vårt? Fryktelig lite. Da er det ingen som kommer til å lure på om det er krise, sier Romarheim.
Han understreker at ordinære strømutfall – for eksempel ved et trefall – løses gjennom såkalt redundans, altså reserveløsninger der man ruter strømmen via andre kraftlinjer eller liknende.
– Men problemene oppstår i det øyeblikket en kapabel statlig aktør bestemmer seg for at trær skal falle over flere kraftlinjer. Vi kan ikke gjemme unna kraftlinjene eller trafosentralene. Samme logikk gjelder for oljeinfrastrukturen, herunder gassrørledninger til Europa.
Godzimirski trekker også fram at Norge er utsatt av en annen mulig grunn: at Norge forsyner store deler av Europa med gass, og i mindre grad olje.
På bunnen av Nordsjøen ligger med rør som frakter gass fra Norge til Europa – omtrent samme lengde som fra Norge til Bangkok. Det statseide selskapet Gassco er ansvarlig for det meste av transporten.
– Norges gassinfrastruktur består av mange ledninger og plattformer. En av disse plattformene kan være særlig utsatt, fordi den samler mange rørledninger som fordeles mellom forskjellige mottaksinstallasjoner i Europa. Norsk gass lander flere steder i Europa, og der frykter man at noe eventuelt kan skje. Det er teknisk mer utfordrende med en operasjon som skal ramme infrastruktur som ligger på sjøbunnen. Men når den kommer på land, er det litt enklere å skade den ved hjelp av droner eller liknende, sier Godzimirski.
Kartet under viser rørledningsnettet på norsk sokkel:
95 prosent av gassen som produseres i Norge transporteres til Europa via en omfattende transportnett, både både via store eksportrørledninger og mindre rørledninger mellom felt. (Det aller meste av oljen fraktes med skip.)
I september 2022 skjerpet norske myndigheter beredskapen på norsk sokkel, som en direkte følge av Nord Stream-sprengingen. Det innebar at både Equinor og Gassco ble .
Både svensk og dansk politi har etterforskningen av mulig sabotasje mot rørledningene, men begge landene mener det var snakk om en forsettlig handling. De konkluderer med at de ikke har grunnlag for å forfølge dette i en straffesak fordi verken svenske eller danske borgere skal ha vært involvert. Tyskland, det tredje landet som etterforsker hendelsene, har nylig fått en mistenkt ukrainsk statsborger .
– Vi har sett hvordan russiske skip i norsk farvann har kartlagt kritisk norsk infrastruktur. Det som skjedde med Nord Stream i september 2022, utløste stor bekymring hos Gassco og Equinor. De tenkte at dette er noe som også kan skje med norsk infrastruktur, sier Godzimirski.
I etterkant har Norge og fem andre Nordsjøland (Belgia, Nederland, Tyskland, Storbritannia og Danmark) signert en for å beskytte energi- og teleinfrastruktur i Nordsjøen. I tillegg har Nato økt innsatsen til sjøs kraftig, blant annet gjennom militær tilstedeværelse ved Østersjøen. I i år sendte Nato ti skip til Østersjøen for å vokte kritisk infrastruktur under vann.
Romarheim understreker at dette gjelder de mest alvorlige sikkerhetspolitiske krisene:
– Men dessverre har de blitt mer aktuelle nå enn på lenge. Det betyr ikke at dette er sannsynlige scenarier vi opplever i nær framtid. Forsvarsløftet, og behovet for et sivilt beredskapsløft, viser at vi befinner oss i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet som vi ikke kan ignorere. Dette er på agendaen på en helt annen måte enn det var for bare fem eller tjue år siden. Da skulle vi beskytte oss mot jihadistiske terrorister.
Godzimirski forteller at den amerikanske tankesmien RAND Corporation i 2022 publiserte en omfattende rapport , om hva man kan forvente at Russland foretar seg ved en konflikt:
– De regner med at noe av det første som vil skje er et angrep mot sivil infrastruktur. Det er en alvorlig sikkerhetspolitisk utfordring.
– Er det umulig å helgardere seg mot dette?
– I Norges opprustningsplaner er det snakk om at det kommer til å bli vanskelig å beskytte alle disse viktige infrastrukturene mot luftangrep, selv om man har planer om å styrke luftvern, svarer Godzimirski.
Stig Rune Sellevåg, sjefsforsker ved institusjon Forsvarets forsvarsinstitutt (FFI) påpeker at krigen i Ukraina viser hvilke påkjenninger et land kan bli utsatt for i krig, både mot kritisk infrastruktur og sivilsamfunnet. Samtidig understreker han at truslene som skjer uten at det er snakk om åpen krig – det som kalles under terskelen for væpnet konflikt – ser forskjellige ut avhengig av hvem som står bak. Likevel har de én ting til felles: De er langt mer omfattende enn før.
– Generelt, når vi snakker om tilsiktede handlinger fra fremmedstatlige aktører under terskel for væpnet konflikt, så rammes Europa både bredere og dypere enn hva vi har opplevd før, forteller Sellevåg.
Ifølge FFI-forskeren har det vært en betydelig økning av russisk aggresjon i Europa etter fullskalainvasjonen i 2022. Risikoviljen fra russiske aktører har økt, og de virker mindre redde for konsekvensene av å bli tatt eller avslørt.
– Samtidig er det andre trusselaktører som vi også må ta hensyn til, som gir andre utfordringer. Vi må derfor tenke sikkerhet i større bredde og dybde, understreker Sellevåg.
Den britiske MI6-sjefen Blaise Metreweli advarte nylig om at Europa befinner seg i en tilstand «mellom fred og krig», der Russland tester Europa i «en gråsone» med virkemidler rett under terskelen for væpnet konflikt. Hun trekker særlig fram droneobservasjoner ved flyplasser og militæranlegg, cyberangrep mot kritisk infrastruktur og påvirkningsoperasjoner som eksempler på dette.
Den amerikanske tankesmien Institute for the Study of War (ISW) sitt kart over det den vurderer kan være russiske hybride aksjoner mot Europa siden september i år, der den markerer hendelser som observasjoner i luftrommet, spionasje og påsatte branner (se kart under). ISW mener at Russland har gått inn i «fase null». Dette er et tankesmien beskriver som etablering av informasjonsmessige og psykologiske forutsetninger for å forberede en mulig krig mot Nato.
Punktene på Norgeskartet er antatte droneobservasjoner ved Gardermoen, Ørland og Brønnøysund flyplass, som ikke har blitt verifisert av politiet:
Anders Romarheim sier han ennå ikke vil påstå at det pågår en reell hybridkrig, men mener det er helt tydelig at det pågår en form for hybrid kampanje mot Norge og Europa.
– Vi utsettes for aggressiv disrupsjon. Vi kan anta at hvis det skulle komme en militær konfrontasjon fra Russland, så vil denne typen aktiviteter ta seg opp rett i forkant. Derfor er det en serie indikatorer vi må følge med på.
– Russerne – og andre aktører – tester ulike provokasjoner, som forstyrrelse av europeisk luftfart og dronesvermer over Polen. Var det sendt feil, eller var det med vilje for å se på hvordan Polen og Nato responderer? Hva skjer hvis vi skyter ned russiske droner? Det er ikke så skrekkelig langt igjen til noen veldig alvorlige scenarier, sier Romarheim.
Årets viktigste julegave er Filters journalistikk.
Et gaveabonnement på Filter er en gave til en av dine, en gave til oss og støtte til en verden der grundig, faktabasert journalistikk er viktigere enn noensinne. Bestill Filter Nyheter i julegave nå, så kan du senke skuldrene i visshet om at du har gitt en gave som bidrar til norsk kvalitetsjournalistikk. Mottaker av ditt gaveabonnement får printutgavene våre i posten og tilgang til alt vårt innhold på nett og app pluss alle våre nyhetsbrev.
▸ . Kun kr 750,-
▸ . Kun kr 1500,-
