EU låner over 1000 milliarder til Ukraina – lar russiske milliarder ligge

ETTER 15 TIMER med forhandlinger ble EU-lederne i natt omsider enige om å stille rundt 90 milliarder euro – over 1000 milliarder kroner – til rådighet for Ukraina gjennom et felles, rentefritt EU-lån. Uten ny støtte risikerer Ukraina å gå tom for penger allerede neste vår, noe som vil true både krigføringen og driften av staten. Lånet skal dekke Ukrainas forsvar og løpende statsutgifter i 2026 og 2027.

Ukrainas president Volodymyr Zelensky advarte i Brussel om at uten midlene vil landets evne til å produsere droner og utføre langdistanseangrep på russisk energiinfrastruktur bli betydelig svekket. Han understreket også at lånearrangementet ikke må bli en del av fredsforhandlinger, slik at Moskva ikke kan bruke det som pressmiddel. Dermed valgte EU å legge bort den mest omstridte løsningen, å finansiere Ukraina med frosne russiske statlige midler. Totalt 210 milliarder euro er fortsatt frosset i europeiske banker. Bruk av disse midlene har vært juridisk og politisk kontroversielt, blant annet av hensyn til folkeretten og faren for russiske mottiltak. Motstanden var særlig sterk i Belgia, der mesteparten av pengene befinner seg.

Polens statsminister Donald Tusk formulerte valget i dramatiske vendinger: «Vi har et enkelt valg: enten penger i dag, eller blod i morgen. Og jeg snakker ikke bare om Ukraina, jeg snakker om Europa.» I stedet ble EU enige om å låne pengene selv, garantert av EUs budsjett. Lånet er rentefritt, og ifølge Tysklands forbundskansler Friedrich Merz skal Ukraina bare betale tilbake dersom Russland senere betaler krigserstatning. I så fall kan de frosne russiske midlene brukes til å dekke tilbakebetalingen. EU-lederne understreker samtidig at de russiske midlene forblir frosset inntil Russland eventuelt betaler slik kompensasjon.

Vedtaket ble fattet enstemmig, etter at blant annet Ungarn, Slovakia og Tsjekkia godtok ordningen så lenge den ikke belaster deres statsfinanser direkte. For Ungarns statsminister Viktor Orbán innebærer løsningen at EU handler uten å beslaglegge russiske midler – noe han lenge har motsatt seg. Analytikere mener beslutningen også er ment som et politisk signal, både til Russland og til USA, om at Europa er villig til å ta et større økonomisk ansvar for Ukrainas overlevelse.  /  /