Sandeliens framtid i Høyre et tema etter innlegg om «transideologi»

Simen Sandelien, kommunestyrerepresentant for Høyre i Asker, kom med påstander om at transpersoner står bak uforholdsmessig mye vold etter drapet på Charlie Kirk. Nå er innlegget slettet og Sandelien beklager, skriver Aftenposten.

– Jeg står for at jeg er bekymret for transideologi, men jeg beklager noe av måten jeg ordla meg på, og jeg ser at sammenhengen ble feil, sier Sandelien.

Det nå fjernede innlegget ble publisert torsdag, og Sandelien sier han knyttet drapet til trans-saken etter artikler i blant annet The Wall Street Journal. Den amerikanske avisa publiserte en sak der de siterer anonyme kilder og et internt politiskriv på at ammunisjon fra åstedet var inngravert med bokstaver og symboler som ses i sammenheng med trans-saken og antifascisme. Dette er ikke bekreftet, og Wall Street Journal gikk selv ut med en sak om at dette ikke nødvendigvis var sant.

Sandelien har etter innlegget fått sterk kritikk, blant annet fra Asker-ordfører Lene Conradi, som i en sms til Budstikka sier at det Sandelien skriver «er uhørt og skulle aldri vært publisert, og at han er kalt inn til et møte med partiet sentralt. På spørsmål fra avisa om hans fremtid i Høyre, svarer ordføreren at dette blir «et tema i partiet lokalt og sentralt i de samtalene som vi nå vil ha med han». 

I en annen sms til TV 2 skriver Conradi at det er generalsekretær Tom Erlend Skaug som har kalt Sandelien inn til møte.

Aftenpostens artikkel har forøvrig en svært godt skrevet faktasjekk av påstandene fra flere hold der det hevdes at transpersoner står bak uforholdsmessig mange skytinger i USA. Dette stemmer ikke viser sjekken, men journalistene påpeker at det er en gruppe som «er svært kraftig overrepresentert: Det er menn som identifiserer seg som menn». Og der transpersoner faktisk er overrepresentert, er som ofre i voldssaker.

– Nå er det brasilianske demokratiet sunnere enn USAs, skriver professorer

«Torsdag gjorde Brasils Høyesterett det USAs senat og føderale domstoler tragisk nok unnlot: Å stille en tidligere president til ansvar for angrep på demokratiet». Det skriver de amerikanske professorene Filipe Campante og Steven Levitsky i en kommentarartikkel i The New York Times etter den historiske dommen som ble avsagt mot Jair Bolsonaro i natt. 70-åringen er dømt til 27 års fengsel for sitt forsøk på å begå statskupp i kjølvannet av valgtapet mot Lula da Silva i 2022.

Parallellene mellom hvordan folkestyret er forsøkt avviklet i den dominerende nasjonalstaten i henholdsvis Nord- og Sør-Amerika er forbløffende. Både Donald Trump og Bolsonaro er ytre høyre-populister med autoritære tendenser som grep til fantasifulle konspirasjonsteorier og misinformasjon for å piske opp sinnet hos tilhengerne, før de satte dem løs på demokratiske institusjoner. Begge stilte spørsmål ved valgsystemets integritet, helt uten bevis, og hevdet motstanderen bare kunne vinne med å jukse.

I begge land så vi rasende folkemengder gå til fysisk angrep på parlamentsbygninger. Den store forskjellen er at Bolsonaro etter alt å dømme må sone mange år i fengsel, mens Trump ble gjenvalgt.

Trump har da også gått langt i å hjelpe sin latinamerikanske «kollega». Bevæpnet med skyhøye tollsatser og sanksjoner har Det hvite hus forsøkt å presse brasilianerne til å undergrave sitt eget rettssystem og sitt eget demokrati.

Høyesterettsdommeren i Bolsonaro-saken er blant annet rammet av USAs Magnitsky-lov, som sanksjonerer grove krenkelser av menneskerettigheter, innført etter det russiske statsdrapet på advokaten Sergej Magnitskij i 2012. Loven har tidligere kun rammet personer ansvarlige for alvorlige krenkelser. USAs utenriksminister Marco Rubio sier i dag at USA vil respondere på dommen, som ifølge ham er en del av en «heksejakt».

«Med alle sine feil er det brasilianske demokratiet i dag sunnere enn det amerikanske», konkluderer Campante og Levitsky i The New York Times.«Med et skarpt blikk på landets autoritære fortid tok Brasils rettslige og politiske myndigheter ikke demokratiet for gitt. Deres amerikanske motparter, derimot, sviktet i oppgaven. I stedet for å undergrave Brasils forsvar av demokratiet, burde amerikanerne lære av det».

Skal ha slitt med å finne meningsfeller

Under rettssaken i Oslo tingrett, som handler om Philip Manshaus’ tilregnelighet, stiller forsvarer Unni Fries ham spørsmål om hvilke høyreradikale eller høyreekstreme miljøer han kan ha blitt påvirket av eller vært en del av i forkant av drapet og terrorhandlingen 10. august 2019. Fries har tidligere, i et intervju med Filter Nyheter, uttalt at Manshaus ikke var en del av «en reell subkultur» (les intervjuet her).

I retten forteller Manshaus at han lette «febrilsk» etter meningsfeller som delte hans synspunkter – knyttet til en svært konservativ kristen tro kombinert med høyreekstremt tankegods – men at han slet med å finne noen. Han sier at han lette i kommentarfelt og på Youtube-klipp med nesten ingen visninger, uten hell. Manshaus forklarer at alle han snakket direkte med om disse høyreekstreme og kristenkonservative ideene på den tiden, avviste ham. Dermed ble enhver samtale han deltok i til en debatt, der han forsøkte å overbevise andre om det han selv oppfattet som «sannheten». I den grad han var i kontakt med noen som delte noe av tankegodset, besto det av anonyme profiler i ulike forum. – Jeg chattet ikke med så mange, sier han, og utdyper at kontakt med andre hovedsakelig besto av kommentarer i innlegg.

Manshaus tok også kontakt med Den nordiske motstandsbevegelsen og møtte dem én gang, men – trolig på grunn av tilfeldigheter knyttet til en intern splittelse i organisasjonen – ble han ikke tatt opp som medlem umiddelbart. I retten sier han at han anså DNM som folk «jeg kunne dele meninger med». Manshaus sier også at han på et tidspunkt følte seg «jævla ensom», at han isolerte seg selv og tilbrakte mye tid på pc-en.

Utspørringen i Oslo tingrett tar også for seg en periode der Manshaus hadde en stor fascinasjon for ufoer og romvesener. Han forklarer at han så mange Youtube-videoer av folk som snakket om dette, særlig én person som også solgte en app som skulle gjøre det mulig å kommunisere med romvesener ved hjelp av meditasjon – en app Manshaus kjøpte og brukte. Ufo-konspirasjonsteoriene gikk ut på at noe voldsomt skulle skje på et bestemt tidspunkt, februar 2018. Da tidspunktet passerte uten at noe skjedde, mistet han imidlertid interessen. Det var i denne perioden han begynte å fordype seg i nettforum som delte høyreekstremt tankegods.

** Nobelkomiteen avviser at det lar seg påvirke av støyen rundt Donald Trump og fredsprisen. – Naturligvis merker vi at det er mye medieoppmerksomhet rundt enkelte kandidater. Men det har ingen påvirkning på diskusjonene som pågår i komiteen, sier direktør Kristian Berg Harpviken ved Nobelinstituttet. NRK

** Over 100 skip har seilt med ugyldige forsikringspapirer fra det norske forsikringsselskapet Ro Marine, som er brukt av den russiske skyggeflåten for å omgå Vestens sanksjoner. Det fremgår av arbeidet til Dossier Center, et gravejournalistisk prosjekt finansiert av den Putin-kritiske oligarken Mikhail Khodorkovskij. Bedrageriets omfang ryster eksperter. NRK

** Russland og Hviterussland startet fredag en stor felles militærøvelse nær NATOs grenser. Øvelsen kommer midt i økt spenning med Vesten, og to dager etter at Polen skjøt ned russiske droner som hadde krysset deres luftrom. Øvelsen «Zapad-2025» gjennomføres på treningsområder i Russland og Hviterussland, inkludert nær den polske grensen, og blir sett på som en markering av styrke. Reuters

** Den nederlandske kringkasteren, AVROTROS, har valgt å boikotte Eurovision 2026 i protest mot Israels deltakelse, på grunn av den pågående humanitære krisen i Gaza og trusler mot pressefriheten. Flere andre land, inkludert Spania og Slovenia, har også varslet at de kan trekke seg dersom Israel deltar. Aftenposten