Loading
Venner,
Trump-regimet undertrykker aktivt muligheten til å ytre seg ved store amerikanske universiteter.
Trumps nylige eksekutivordre utelukker mangfolds-, likhets- og inkluderingsprogrammer ved alle utdanningsinstitusjoner som mottar føderale midler.
I et innlegg på sosiale medier forrige uke truet Trump med å straffe ethvert universitet som tillater «ulovlige» demonstrasjoner, men definerte ikke hva han mente med ulovlige demonstrasjoner.
Fredag kuttet han offentlige tilskudd og kontrakter med Columbia University i New York til hundrevis av millioner dollar, fordi universitetet tillater fredelige demonstrasjoner som regimet misliker.
Lørdag arresterte Trumps innvandringsmyndigheter en doktorgradsstudent fra Columbia – som er fast bosatt i USA med permanent oppholdstillatelse og en amerikansk kone – og sendte ham til et fengsel i Louisiana. Hvorfor? Ikke for å ha deltatt i kriminell virksomhet. Doktorgradsstudenten uttrykte på fredelig vis politiske synspunkter som regimet misliker.
På mandag advarte så Trump-regimet 60 universiteter om at de kan bli straffet for å tillate fredelige demonstrasjoner og ytringer som administrasjonen misliker.
Og på tirsdag opplyste Det hvite hus' pressetalsperson, Karoline Leavitt, at Columbia hadde nektet å hjelpe regimet med å identifisere personer involvert i ytringer som regimet fant kritikkverdige.
Hun advarte: «Vi forventer at alle amerikanske høyskoler og universiteter etterlever de politiske beslutningene til denne administrasjonen.»
Den spesifikke kritikkverdige ytringen som regimet bruker som påskudd for å slå ned på ytringsfriheten på universitetsområdene, er de studentledede demonstrasjonene mot Benjamin Netanyahus israelske regjering for dens bombardement av Gaza.
Trump har omgjort disse demonstrasjonene til anklager om antisemittisme. Trumps grense-tsar, Thomas Homan, beskrev doktorgradsstudenten som ble arrestert og fikk oppholdstillatelsen annullert, som en «nasjonal sikkerhetstrussel».
Men la oss ha én ting klart:
Fredelige demonstrasjoner mot Benjamin Netanyahus politikk i Gaza er ikke det samme som antisemittisme. (Som jeg har sagt gjentatte ganger tidligere: jeg er jødisk, jeg er ikke antisemittisk, og jeg er fylt av avsky og forferdelse over hva Netanyahu har gjort mot palestinere i Gaza.)
En fredelig protest gjør heller ikke noen til en nasjonal sikkerhetstrussel.
Og la oss også ha noe annet klart:
Trump-regimet bruker antisemittisme som en unnskyldning for å slå ned på ytringsfriheten på universitetsområdene.
Trump fremmet den samme anklagen mot Demokratene under valgkampen – og skyldte på «ledelsen i dette landet» for den påståtte økningen i antisemittisme, men ignorerte beleilig det faktum at økningen i rapporterte antisemittiske hendelser begynte under Trumps første presidentperiode.
Trump så også på beleilig vis bort fra fremtredende republikanere som har utvist antisemittisk atferd - slik som Nord-Carolinas daværende guvernørkandidat, Mark Robinson, som kalte seg en «svart NAZI» på et pornografisk nettsted, og den Trump-allierte Georgia-representanten Marjorie Taylor Greene, som har kommet med en rekke antisemittiske bemerkninger, inkludert da hun beskyldte jøder for å ha drept Jesus som en begrunnelse for hvorfor hun stemte mot et lovforslag som skulle adressere antisemittisme.
Den egentlige grunnen til at Trump og Det republikanske parti slår ned på universitetene, er deres idé om at universitetene er dominert av venstresiden.
Som jeg har påpekt, har J.D. Vance (avgangsstudent ved Yale Law School i 2013) kalt universitetsprofessorer «fienden» og foreslått å bruke den ungarske statsministeren Viktor Orbáns metode for å få slutt på «venstresidens dominans av universitetene» – å gi universitetene «et valg mellom å overleve eller [å være] mye mer åpne for konservative ideer».
Men uansett om du liker eller misliker det som sies på universitetene, er ytringsfriheten kjernen i vårt demokrati, og å beskytte den bør være en av universitetenes kjerneoppgaver.
Derfor trenger Amerika en ny ytringsfrihetsbevegelse, lik den som brøt ut på universitetene i USA for 61 år siden.
Husker dere?
Høsten 1964 pågrep UC Berkeleys universitetspoliti en student som sto ved et bord midt på Sproul Plaza og satte ham i en politibil. Studenten hadde brutt Berkeleys forbud mot politisk aktivitet på campus.
Da noen i mengden studenter som sto rundt, ropte: «Vi kan se bedre hvis vi setter oss ned», satte hundrevis av studenter seg på bakken og holdt politibilen fanget de neste 33 timene. Berkeley-administratorer forhandlet om en slutt på beleiringen, men nektet å heve forbudet mot politisk aktivitet.
Studentprotestene vokste.
På en enda større samling talte en avgangsstudent ved navn Mario Savio til publikum, og kritiserte ikke bare Berkeley, men Amerika selv:
«Man når et punkt der maskinens utførelser blir så motbydelige, gjør deg så kvalm i hjertet, at du ikke kan ta del i det lenger, du kan ikke engang stilltiende delta, og du ser deg nødt til å sette kroppen din på tannhjulene og på hjulene, på spakene, på hele apparatet, og få det til å stoppe. Og du må vise til folkene som driver den, til folkene som eier den, at med mindre du er fri, vil maskinen bli forhindret fra å fungere i det hele tatt.»
Hundrevis av Berkeley-studenter okkuperte administrasjonsbygningen, noe som ledet politiet til å gjennomføre den største massepågripelsen av studenter i amerikansk historie og som sjokkerte en offentlighet som var vant til konformitet på universitetsområdene.
Som Savio senere fortalte The Washington Post, sprang ytringsfrihetsbevegelsen ut av borgerrettsbevegelsen:
«Er vi på borgerrettsbevegelsens side? Eller har vi vendt tilbake til komforten og sikkerheten vi har ved Berkeley, California, og kan vi så glemme de [svarte] leilendingene i sør som vi jobbet sammen med [for å registrere dem som velgere] for bare noen uker siden? Vel, vi kunne ikke glemme.»
Noen dager etter Savios tale fortalte FBI-direktør J. Edgar Hoover til sine rådgivere at han fryktet Savio og andre demonstranter ville inspirere til studentopprør ved andre universiteter over hele landet.
Hoover satte sin hemmelige overvåkningsmaskin på Savio, inkludert dekkoperasjoner for å «forstyrre» og «nøytralisere» ham, i mer enn et tiår.
I 1976 avslørte en underkomité i Senatet disse aktivitetene og tvang FBI til å begrense hvem de undersøkte og hvilke tiltak de kunne sette i verk.
(Disse retningslinjene var i kraft helt fram til 11. september 2001, da George W. Bushs statsadvokat, John Ashcroft, løsnet på dem for å «bekjempe terrorisme», og der lovbestemmelsen Patriot Act ga FBI mer makt til å gå folk etter i sømmene.)
Nå er Trump president og FBI er under Kash Patel.
Hvis jeg var en ung universitetsstudent igjen (ville ikke det vært fint?), ville jeg gjort alt jeg kunne for å tenne flammen til ytringsfrihetsbevegelsen på nytt. Den trengs like mye – om ikke mer – i dag enn for 61 år siden.
(Hvis du er en universitetsstudent, oppfordrer jeg deg på det sterkeste til å ta dette forslaget til deg. Hvis du kjenner noen universitetsstudenter, kan du foreslå dette for dem.)
Hvis jeg hadde lederansvaret for et av de 60 amerikanske universitetene som Trump nettopp har truet fordi de har tillatt «ulovlige» demonstrasjoner, ville jeg slått meg sammen med lederne for de øvrige og saksøkt Trump-regimet for å bryte de rettighetene disse universitetene og deres studenter har som følge av det første grunnlovstillegget.
Hvorfor skjer ikke dette nå?
I 2025 trengs ærlig og uavhengig journalistikk som motvekt til støy og desinformasjon mer enn noen gang. Den offentlige samtalen kan ikke overlates til store underholdningskonsern, influensere eller destruktive sosiale medier.
Filter Nyheter er avhengig av abonnenter for å kunne fortsette arbeidet med å grave i sakene maktpersoner og ekstremister vil holde skjult, og publisere innlegg som det du leser nå –
