Loading
Det startet som en fredelig demonstrasjon på en universitetsplen på øvre Manhattan, men spredte seg som ild i tørt gress over hele USA da tungt utrustet politi pågrep de pro-palestinske studentene i midten av april.
Snart demonstrerte mange tusen studenter i flere titalls delstater mot Israels krigføring i Gaza og det de mener er universitetenes økonomiske bånd til denne.
De siste ukene har markeringene eskalert til voldelige opptøyer, hærverk, barrikaderte bygninger og sammenstøt mellom demonstranter og mot-demonstranter.
Flere pro-palestinske aktivister har rystet jødiske medstudenter og den amerikanske offentligheten med grove antisemittiske trusler og tilrop og til tider også fysiske angrep, til president Joe Bidens fordømmelse.
Republikanerne lar på sin side ikke anledningen gå fra seg til å føre politisk korstog mot de liberale prestisjeuniversitetene, og enkelte går så langt som å kalle studentaktivistene «terrorister».
Samtidig advarer jødiske studenter og universitetsansatte mot det de mener er en uærlig bruk av antisemittisme til å skåre billige politiske poeng.
I larmen fra demonstrantenes kamprop diskuterer amerikanerne hva ytringsfrihet og jødisk identitet egentlig består i.
Det siste halvåret har studenter ved amerikanske universiteter regelmessig samlet seg i protest mot Israels krigføring i Gaza.
Men det hele tok seg kraftig opp i midten av april, da en gruppe studenter ved Columbia University i New York slo opp telt på en del av universitetsområdet på øvre Manhattan.
I en kontroversiell avgjørelse besluttet rektoren ved universitetet, Minouche Shafik, 18. april å sette inn New York-politiet mot demonstrantene, i det som til da var en fredelig markering.
Foranledningen var at Shafik dagen før hadde fra republikanske kongress-representanter i Washington D.C. om hvordan universitetet håndterte antisemittiske hendelser på campus.
Utrustet med håndvåpen og batonger og iført skuddsikre vester, balaklava og hjelmer med visir, og pågrep over 100 demonstranter, som ble fraktet bort fra området med stripsede hender.
Studentene som hadde satt opp leiren ble midlertidig utestengt fra universitetet.
Noe liknende hadde ikke skjedd ved universitetet siden 1968, da over 700 studenter ble under demonstrasjonene mot Vietnam-krigen.
Som reaksjon satte studentene opp en ny og større teltleir et annet sted på universitetsområdet.
Den påfølgende mandagen avlyste universitetet all undervisning på campus og oppfordret studenter og ansatte som kunne det, til å gjennomføre digital undervisning resten av semesteret av sikkerhetshensyn.
Shafik fikk hard kritikk for å ha sendt politiet mot studentene.
Den respekterte universitetsavisen Columbia Spectator publiserte som kritiserte Shafik for å ha gjort universitetet om til et «nasjonalt sirkus». Demokratenes progressive kongress-representant Alexandra Ocasio-Cortez mente politibruken var eskalerende og satte folks liv i fare.
I solidaritet med studentene ved Columbia University og i protest mot krigen i Gaza, brøt det ut demonstrasjoner ved universiteter over hele USA.
Ved Yale University i delstaten Connecticut hadde 14 studenter en uke tidligere startet en åtte dagers sultestreik til støtte for palestinerne på Gazastripen.
Da Columbia-studentene ble arrestert, samlet en større gruppe demonstranter seg dagen etter og satte opp telt inne på Yale's Beinecke Plaza.
Etter tre dager gikk et femtitalls politifolk inn på universitetsområdet og som ikke ville rive teltene. Over 300 studenter reagerte med å i vertsbyen New Haven i nesten ni timer.
30. april ble studentenes leir , etter at studentene hadde satt opp nye telt noen dager før.
Demonstrasjonene spredte seg videre til eliteuniversiteter som Harvard og New York University og universiteter i storbyer som Los Angeles, Chicago og Washington, D.C.
Men det ble også demonstrert ved universitetene i delstater som Arizona, Texas, Minnesota, Ohio og Sør-Carolina.
Siden 18. april har politiet i delstater på tvers av USA til sammen gjennomført over 2950 pågripelser i forbindelse med demonstrasjonene, ifølge en oversikt fra .
Ved University of Southern California i Los Angeles ble 93 studenter som hadde samlet i universitetets Alumni Park under fanen USC Divest from Death Coalition av politi i opprørsutrustning 24. april.
En video publisert av universitetsavisa USC Annenberg Media skal vise Los Angeles-politiet skyte en gummikule mot noen av demonstrantene, uten at dette er blitt bekreftet av politiet.
Dagen etter universitetet den høytidelige eksamensseremonien for avgangsstudentene i mai, der normalt 65 000 studenter og familie deltar.
Ti dager tidligere hadde universitetsledelsen besluttet at studenten som var plukket ut til å holde årets akademiske hederstale, likevel ikke fikk lov til å holde den.
er muslimsk med indiske foreldre og har de siste ukene deltatt i demonstrasjonene til støtte for palestinerne. Universitetet skal ha mottatt trusler da navnet på årets såkalte Valedictorian ble kjent, og med sikkerhetshensyn:
«Bare så det er klart: denne beslutningen har ingenting med ytringsfrihet å gjøre. Det finnes ingen ytringsfrihetsrett til å tale på en eksamensseremoni.»
Det som startet som fredelige demonstrasjoner har de siste ukene utartet til vandalisme, fysiske sammenstøt og vold flere steder.
Ved Emerson College i Boston demonstrantene sammen med politiet 24. april, da politiet gikk til pågripelse av over 100 studenter. Fire politibetjenter i hendelsen.
Ved University of California Los Angeles (UCLA) gikk over 100 pro-israelske mot-demonstranter til voldelig angrep mot den pro-palestinske studentleiren, natt til 1. mai.
Fra høyttalere spilte de pro-israelske motdemonstrantene foran de pro-palestinske demonstrantene før de angrep leiren.
I forsøket på å rive ned studentleiren, fyrte mot-demonstrantene av , og andre gjenstander, og brukte pepperspray mot demonstrantene. Enkelte gjøv også løs på studentene med kjepper.
Ifølge en av de pro-palestinske studentene som ble angrepet, skal medlemmer av den høyreekstreme gruppen Pride Boys ha vært blant mot-demonstrantene, og 25 studenter skal ha blitt fraktet til sykehus på grunn av skadene de ble påført.
Etter tre timer med opptøyer og vold ankom Los Angeles-politiet området.
Ifølge de pro-palestinske aktivistene slo politiet dem med batonger. Minst ble pågrepet i aksjonen.
Opptøyene skal delvis ha vært en reaksjon på at en kvinnelig jødisk student ble skadet under demonstrasjonene ved UCLA helgen før.
Studenten Eleanor at hun ble dyttet ned på bakken, slått bevisstløs og måtte fraktes til sykehus i ambulanse, etter at hun forsøkte å plukke opp et israelsk flagg som lå på bakken og ble tråkket på.
Ved Columbia University eskalerte situasjonen ytterligere tirsdag 30. april.
Universitetet hadde da startet å som fortsatt nektet å ta ned teltleiren etter at forhandlinger mellom dem og universitetsledelsen hadde brutt sammen.
Som reaksjon barrikaderte noen av demonstrantene seg inne i universitetsbygget Hamilton Hall, som også tidligere har blitt okkupert av Columbia-studenter, deriblant under Vietnam-demonstrasjonene i 1968.
Da de pro-palestinske aktivistene inntok bygningen den 30. april, døpte de den om til Hind's Hall, til minne om den seksårige jenta Hind Rajab som ble drept i Gaza by i februar etter å om hjelp fra bilen hun satt i sammen med sine drepte familiemedlemmer.
To ambulanse-sjåfører fra Røde Kors som var blitt sendt ut for å redde henne, ble senere funnet drept i en utbrent bil like ved.
Bilder og videoer som gikk viralt på sosiale medier viser hvordan demonstrantene barrikaderer dører med møbler, og utfører annen form for hærverk inne i det over hundre år gamle bygget.
Et videoklipp viser to studenter – en av dem med bok i hånd – som forsøker å stanse barrikaderingen, mens demonstrantene ber dem om å komme seg vekk.
En av demonstrantene roper «Vi forsøker å stoppe folkemordet i Gaza!» hvorpå den som filmer situasjonen roper tilbake «Hvordan stopper dette folkemordet?»
Noen timer senere rad etter rad med politi i opprørsutrustning inn universitetsportene ved Columbia University. Gjennom en rampe satt opp til et vindu i andre etasje, tok politifolkene seg inn i bygget og startet arbeidet med å kaste ut studentene.
Politiet pågrep 112 nye demonstranter , blant dem også ved universitetet.
Rundt midnatt samme kveld ble New York-politiet også satt inn for å bryte opp Gaza-solidaritetsleiren ved en av filialene til City University of New York (CUNY) på øvre Manhattan.
Minst skal ha blitt pågrepet under aksjonen.
Ifølge en som demonstrantene postet på Instagram, brakk politiet ankelen til en student på lavere grad, knakk tennene på to demonstranter, slo flere med batonger og skal ha brukt pepperspray på kloss hold mot minst én journalist.
I etterkant av pågripelsene at 29 prosent av de pågrepne demonstrantene ved Columbia University og 60 prosent av demonstrantene på og utenfor CUNY-filialen ikke hadde noen tilknytning til skolene.
New Yorks borgermester Eric Adams klandret for å ha infiltrert og oppildnet studentaksjonene.
Republikanernes forestående presidentkandidat, Donald Trump, har gjentatte ganger oppfordret universitetslederne om å stanse demonstrasjonene og å sette inn større politistyrker på universitetsområdene.
Trump beklager også at studentene har fått demonstrere videre ved Columbia University, mens hans følgere angivelig blir nektet å demonstrere foran rettslokalet på nedre Manhattan der Trump for tiden må møte i hysjpengesaken mot ham.
Under to valgkampmøter den 1. mai presidentkandidaten demonstrantene «raging lunatics» og «radikalere» som universitetsrektorene måtte overvinne, og politiets pågripelser av studentene ved Columbia var «nydelig å se på».
Der lanserte Trump også teorien om at studentene var «betalte skuespillere» innleid av liberale grupper for å flytte medienes fokus fra migrant-strømmen ved USAs grense til Mexico.
(Innvandring er en tematikk Trump, ifølge meningsmålingene, vinner velgere på).
Dagen før sammenliknet Trump Columbia-studentenes barrikadering med stormingen av kongressbygningen 6. januar 2021, og gikk langt i å at studentene ville få mildere straffer enn Trump-opprørerne fordi de ville få urettmessig særbehandling.
– Dét er grunnen til at folk har mistet troen på rettsvesenet, uttalte han utenfor rettslokalet der hysjpengesaken foregår på Manhattan.
Ifølge den tidligere presidenten var også den høyreekstreme markeringen i Charlottesville i 2017, der en nynazist drepte en kvinne og skadet flere titalls motdemonstranter, sammenliknet med Gaza-demonstrasjonene.
I dekningen av demonstrasjonene i (ofte) høyrevridde medier har de pro-palestinske aktivistene fått merkelapper som anti-israelske og som er .
Fox News 1. mai en påstand fra den høyrevridde britiske avisen Daily Mail om at flere av de drepte Gaza-journalistene som blir hedret av demonstrantene, egentlig var Hamas-propagandister og terrorister.
Den høyrevridde avisen Washington Times har en påstand fra den konservative tankesmien Capital Research Center om at studentorganisasjonene som står bak demonstrasjonene støtter og «er drevet av» Hamas.
I etterkant av pågripelsene ved Columbia University og andre universiteter på Manhattan, gikk også New York-politiet ut i media med teorien om at demonstrasjonene er organisert og sponset utenfra:
– Det er noen som står bak denne bevegelsen (…) Det er noen som finansierer dette og som radikaliserer studentene våre, og vi skal finne ut hvem det er, uttalte en politibetjent 3. mai.
New York Post har satt på trykk der forfatterne hevder at det er en reell risiko for at studentene selv ender opp som terrorister.
Fox News-kommentator Tomi Lahren har kalt aktivistene «campus-terrorister», og enkelte republikanske politikere har gått så langt som å kalle de pro-palestinske studentene .
Det er lokale studentorganisasjoner og sammenslutninger av disse ved de ulike universitetene som står bak demonstrasjonene og som har latt seg inspirere av hverandre.
I hovedsak er det også studenter og doktorgradsstipendiater som deltar i demonstrasjonene.
Enkelte forskere og professorer ved universitetene har imidlertid sluttet seg til markeringene de siste ukene.
I en støtteerklæring til studentene ved Columbia University, samlet over 100 vitenskapelig ansatte seg på campus 22. april, der de fordømte pågripelsene og slo ring om studentenes forsamlingsfrihet.
Ved et privat universitet i Atlanta i delstaten Georgia ble instituttlederen ved filosofi-instituttet pågrepet 26. april, da politiet rykket inn i det hun omtalte som en til da fredelig demonstrasjon.
Demonstrantene protesterer mot Israels krigføring i Gaza og det de mener er universitetenes bånd til krigen.
Studentenes krav varierer fra campus til campus.
Som hovedregel krever de at universitetet de går på bryter økonomiske bindinger det måtte ha til staten Israel eller til israelske og internasjonale selskaper som bidrar til Israels krigføring i Gaza.
Ved Columbia University vil studentene universitetet til å alle økonomiske bånd til selskaper og institusjoner som «profitterer fra israelsk apartheid, folkemord og okkupasjon i Palestina»:
Vi krever at våre stemmer mot masseslaktingen av palestinere i Gaza blir hørt. Hver dag har vi blitt forferdet over å se barn gråte over kroppene til sine drepte foreldre, familier uten mat å spise og leger som opererer uten bedøvelse. Universitetet vårt er medskyldig i denne volden, og dette er grunnen til at vi protesterer (…) Vi kan ikke lenger være medskyldige i at Columbia kanaliserer våre skolepenger og stipender inn i selskaper som profitterer på død.
Studentene ved Yale tilsvarende at universitetet trekker alle sine investeringer fra våpenprodusenter og leverandører av militært materiell som «fasiliterer folkemordet i Palestina».
Aktivister på tvers av hele USA mener universitetene må bli langt åpnere om hvilke investeringer de gjør, og noen vil også bryte alt akademisk samarbeid med israelske institusjoner.
I tillegg demonstrerer studentene til støtte for øyeblikkelig våpenhvile i Gaza og et fritt Palestina.
Ved Columbia University har studenter lyktes med tilsvarende krav tidligere, som da de i 1985 fikk universitetet til å av selskaper som handlet med apartheid-regimet i Sør-Afrika.
I USA blir universitetene delvis finansiert gjennom skattefrie donasjoner fra private bidragsytere som stiftelser, filantroper, tidligere studenter og ansatte, og kommersielle selskaper.
I tillegg kommer avgiftene som studentene betaler for å gå der. Ved eliteuniversiteter som og beløper disse på mellom 700 000–750 000 norske kroner per person i året.
Pengene som universitetene mottar, forvaltes gjennom egne investeringsselskaper og -komitéer. De fleste amerikanske universiteter har derfor en hel vifte av investeringer i diverse børsnoterte selskaper og også i hedgefond.
Avkastningen fra disse investeringene bidrar til å finansiere undervisningen og forskningen ved universitetene. Ved Columbia University i New York den årlige overføringen fra slik avkastning på investeringer 12 prosent av universitetets budsjett.
I Yales tilfelle, har universitetet blant annet til en samlet verdi av rundt 160 millioner kroner i to børsnoterte fond. Disse fondene investerer i våpenprodusenter som Lockheed Martin, som igjen til Israel.
Ettersom studentenes skolepenger slik blir investert i våpenprodusentene, mot sin vilje blir delaktige i Israels krigføring og krever derfor at universitetene avhender aksjene.
Ledelsen ved Yale University har imidlertid at de ikke mener militære våpenprodusenter møter kriteriene for «grave social injury», som er terskelen for at universitetet skal trekke sine investeringer derfra.
– Vi vet at massakren av 33 000 mennesker i Gaza, inkludert over 13 000 barn, utgjør «grave social injury», selv om styremedlemmene har overbevist seg selv om noe annet, reagerer aktivist Adam Nussbaum (25) i en fra arrangørene.
Ikke alle studenter og ansatte ved Yale støtter demonstrantenes krav. I kjølvannet av Irans drone- og missilangrep på Israel 13. april, sendte tidligere og nåværende studenter og ansatte til Yales ledelse med over 150 signaturer.
Der påpeker de at de samme våpenprodusentene også hjelper «andre land av den frie verden» å forsvare seg mot sine «anti-demokratiske naboer»:
Å trekke investeringene fra disse selskapene er å trekke investeringene fra demokratiets forsvar i Israel, Ukraina og hos alle amerikanske allierte.
Siden de pro-palestinske demonstrasjonene startet i oktober i fjor, har jødiske studenter ved amerikanske universiteter fortalt at de ikke lenger der.
Etter at aksjonene tok seg kraftig opp i midten av april, har stadig flere studenter gått ut i media og sagt at de og for å på universitetsområdet.
Ved Columbia University kunne man 29. april høre de pro-palestinske aktivistene rope kamprop med frasen «From the river to the sea».
Frasen refererer til landområdet som ligger mellom Jordan-elven i øst og Middelhavet i vest og er fordi den i ytterste forstand kan tolkes som en oppfordring til folkemord.
Dersom palestinerne skulle få hele territoriet det er snakk om, måtte den israelske stat opphøre å eksistere – med de implikasjonene man mener det måtte ha.
Ved Brooklyn College ble en aktivist sett med en med påskriften «Dekolonisér Palestina med ethvert nødvendig virkemiddel.»
Demonstrantene har også ropt kamprop som «lenge leve intifadaen».
Det arabiske «intifada» kan oversettes til «opprør» eller «motstandsbevegelse» og kan i utgangspunktet også bety ikke-voldelig motstand.
I Israel-Palestina-konflikten har imidlertid ordet blitt brukt om hovedsakelig væpnede opprør mot staten Israel, og blir derfor av mange oppfattet som en oppfordring til vold mot israelere eller også mot jøder.
Studentgruppene bak demonstrasjonene – blant dem også – har understreket at de protesterer mot Israels krigføring i Gaza og ikke mot jøder som sådan.
De hevder kampropene er såkalt , ikke antisemittiske, og at de retter seg mot det de ser på som settlerkolonialisme i de palestinske territoriene og en favorisering av jødenes rettigheter framfor palestinernes.
Men det beroliger ikke enkelte jødiske studenter, som mener det å kunne ha en nyansert diskusjon om forskjellene mellom anti-sionisme og anti-jødedom krever kunnskap og god historieforståelse.
Andre har påpekt at faktiske jødehatere bruker «sionist» som kodeord for «jøde», slik at det er vanskelig å skille hva som er genuin Israel-kritikk og hva som er fordekt antisemittisme.
Andre igjen avviser at det i det hele tatt er mulig å skille sionisme fra jødedom.
9. mai publiserte en gruppe jødiske studenter ved Columbia University der de hevder at studenter og ansatte ved universitetet ikke forstår hva sionisme er, og misforstått tror at anti-sionisme er det samme som kritikk av israelske myndigheter.
Ifølge forfatterne bak brevet – som fikk flere enn 500 underskrifter – er imidlertid sionisme ikke noe annet enn oppfatningen om at staten Israel har en rett til å eksistere. De hevder det å være sionist er en sentral del av det å være jødisk:
«Vi tror stolt på det jødiske folks rett til selvbestemmelse i vårt historiske hjemland som en grunnleggende læresetning i vår jødiske identitet».
Det har også vært tilfeller av åpenbar antisemittisme blant de pro-palestinske demonstrantene, samt trusler mot og angrep på jødiske studenter.
Noen av de groveste hendelsene har skjedd utenfor universitetsområdet og ikke nødvendigvis av folk som går på universitetene, men likevel i tilknytning til demonstrasjonene.
19. april ropte pro-palestinske demonstranter som hadde dekket til ansiktene med palestina-skjerf, «nazi-bitches» mot noen jødiske studenter like utenfor Columbia University, og så ut til å true dem med terror:
Aldri glem 7. oktober. Det vil skje ikke én gang til, ikke fem ganger til, ikke ti, hundre, tusen, titusen... 7. oktober kommer til å bli deres hverdag.
24. april ropte en palestina-aktivist «Kom dere for helvete vekk herfra!» mot jødiske studenter, noen av dem med israelske flagg, i det de forlot universitetsområdet.
– Dra tilbake til Belarus, dra tilbake til Polen! fortsatte aktivisten.
En rabbi ved en synagoge på Manhattan som kommenterte hendelsen i etterkant, mente tilropet betød at demonstranten ønsket de jødiske studentene tilbake til konsentrasjonsleiren Auschwitz fra andre verdenskrig.
En kvinnelig jødisk student ved University of Washington forteller at hun har blitt bedt om å «dra tilbake til gasskamrene».
Jødiske sammenslutninger ved Columbia University, som jødisk-ortodokse Chabad, at jødiske studenter er blitt tilslengt kommentarer om å «dra tilbake til Europa» og at «alt dere gjør er å kolonisere».
Jødiske studenter har også fortalt at de har blitt dyttet, , kastet vann på eller på andre måter .
Ved Columbia University tok pro-palestinske demonstranter ved et tilfelle et israelsk flagg fra jødiske motdemonstranter og satte fyr på det.
I Los Angeles viser en video fra 30. april at en pro-palestinsk demonstrant angriper en jødisk mann på UCLAs universitetsområde med det som ser ut til å være et elektrosjokkvåpen.
Torsdag 25. april gikk en instragram-video av studenten Khymani James viralt på sosiale medier, der han gjentatte ganger sier at «sionister ikke fortjener å leve».
James er en av talspersonene for – nettverksorganisasjonen som står bak de pågående demonstrasjonene ved Columbia University i New York.
I klippet som ble live-streamet i januar, han også:
Vær glade, vær takknemlige for at jeg ikke bare går ut og myrder sionister.
Dagen etter informerte Columbia University at de hadde James fra universitetsområdet, og han skal nå ha blitt midlertidig utestengt fra studiene.
I et beklaget James uttalelsen med at han forsnakket seg «i øyeblikkets hete». CUAD beklagelsen, skrev at uttalelsen hverken representerte James' synspunkter, CUADs verdier eller studentdemonstrasjonens retningslinjer.
Et videoklipp fra universitetsområdet bare noen dager tidligere viser imidlertid at James oppfordrer med-demonstrantene til å danne felles front mot tre jødiske studenter som nærmet seg leiren.
– Varsku alle sammen – vi har sionister som har entret leiren! roper han i klippet.
Deretter får James mange titalls demonstranter til å marsjere mot de tre jødiske studentene mens de gjentar alt han sier, ord for ord.
CUAD har vært ute i hardt vær før. Tilbake i mars ble nettverket av universitetet for ekstremistiske uttalelser etter at en ekstern gjest under et digitalt arrangement at det «ikke er noe galt med å være en Hamas-kriger».
I november i fjor ble to lokale studentgrupper som er del av CUAD-nettverket fra Columbia University resten av høstsemesteret, etter å ha arrangert en pro-palestinsk markering som universitetet sa brøt med dets retningslinjer.
Ledelsen ved Columbia forsvarte utestengelsen med at gruppene hadde stått for «truende retorikk og atferd», noe organisasjonene selv stiller seg uforstående til.
Lokallagene har sammen med New York Civil Liberties Union (NYCLU) og Palestine Legal tatt ut mot universitetet for utestengingen.
Gruppene som ble utestengt tilhører studentorganisasjonene Jewish Voice for Peace (JVP) og Students for Justice in Palestine (SJP), som har lokallag ved universiteter over hele USA.
JVP og SJP er uttalt anti-sionistiske organisasjoner og står bak flere av de pågående demonstrasjonene, førstnevnte under slagordet «Not in our name».
Samtidig har enkelte jødiske studenter blitt såpass skremt av de antisemittiske hendelsene ved universiteter som Columbia og Yale de siste månedene at de har til det private jødiske Yeshiva University i New York.
Også et par jødiske professorer skal ha meldt overgang til universitetet.
En jødisk student har tatt skrittet å Columbia University for ikke å ha sikret ham tilstrekkelig trygghet på studiestedet.
Som reaksjon på videoklippene av jødiske studenter som blir trakassert, gikk president Joe Biden 21. april ut mot det han en alarmerende økning i antisemittisme på skolene og i samfunnet forøvrig.
Det hvite hus uttalte at det var «foraktelig å ta etter terrororganisasjoners retorikk, særlig i kjølvannet av den verste massakren mot det jødiske folk siden Holocaust».
Biden, som , gjentok budskapet under 7. mai i forbindelse med den internasjonale minnedagen for Holocaust:
På universitetsområder har jødiske studenter blitt hindret, trakassert og angrepet på vei til undervisning. Antisemittisme, antisemittiske plakater, slagord som oppfordrer til utslettelsen av Israel – verdens eneste jødiske stat (...) Altfor mange folk benekter, bagatelliserer, rasjonaliserer eller ignorerer grusomhetene fra Holocaust og 7. oktober (...) Det er helt foraktelig, og det må stoppe.
Presidenten understreket også at det ikke finnes noe rom for antisemittisme, hatytringer eller trusler om vold av noe slag på noe universitetsområde i USA, ei heller noe annet sted i landet.
Studentorganisasjonene bak demonstrasjonene mener på sin side at de er utsatt for en svertekampanje og at narrativet om demonstrasjonene er blitt kuppet av dem som vil dreie fokuset vekk fra palestinernes lidelse i Gaza og USAs rolle i det.
22. april postet Columbia University Apartheid Divest på Instagram der de skriver at medlemmene er blitt feil framstilt av en «politisk motivert mobb»:
Vi er frustrerte over media-distraksjoner som fokuserer på inflammatoriske individer som ikke representerer oss (...) Vi avviser bestemt enhver form for hat og trangsynthet og er på vakt mot ikke-studenter som forsøker å ødelegge solidariteten som nå skapes blant studenter – palestinere, muslimer, arabere, jøder, svarte (...)
I innlegget skrev de også at bevegelsen de er en del av og som spenner over hele USA er samlet om å verdsette ethvert menneskeliv.
24. april tok speaker i Representantenes hus, republikaneren Mike Johnson, turen fra Washington D.C. til New York for å snakke med jødiske studenter ved Columbia University.
I etterkant av møtet holdt Johnson en tale på universitetsområdet, der han det han beskrev som en oppblomstring av hat og antisemittisme.
Der uttalte han at det var «avskyelig» at Columbia hadde tillatt «lovløse agitatorer og radikale» å ta over universitetet, og at dersom ikke situasjonen ble håndtert raskt ville det være et passende tidspunkt å sende inn nasjonalgarden.
Johnson ba rektor Minouche Shafik om å gå av dersom hun ikke «øyeblikkelig» fikk «orden i dette kaoset».
Både før og under talen ble speakeren møtt med buing fra de frammøtte.
Allerede i desember kalte utdanningskomitéen i Representantenes hus rektorene ved University of Pennsylvania, Harvard University og Massachusetts Institute of Technology inn på teppet, for sin håndtering av antisemittisme ved universitetene.
Mot slutten av den fem timer lange utspørringen ble rektorene grillet av republikaneren Elise Stefanik, som er selverklært .
I en intens utveksling presset Stefanik de respektive rektorene Elizabeth Magill, Claudine Gay og Sally Kornbluth til å svare «ja» eller «nei» på om det brøt universitetenes etiske retningslinjer å «oppfordre til folkemord på jøder».
Stefanik hadde like før at pro-palestinske studenter ved universitetene ropte kamprop som «intifada» og «from the river to the sea».
De forbeholdne svarene hun fikk var ikke overbevisende for Stefanik, som kalte dem «dehumaniserende» og «uakseptable over hele fjøla» og krevde at rektorene gikk av.
University of Pennsylvania-rektor Magill bare fire dager etter utspørringen, mens Gay ved Harvard University leverte sin 2. januar, etter at plagiatanklager føyde seg til kritikken av hennes håndtering av hatytringer.
På det tidspunktet hadde flere enn 70 kongressmedlemmer krevd deres avgang, og utdanningskomitéen hadde startet en av universitetene.
Det var en tilsvarende selsom seanse Columbia-rektor Minouche Shafik måtte møte til i Kongressen den 17. april, dagen før hun sendte New York-politiet etter studentene sine.
I ukene som er gått siden da, har Shafik møtt om å fratre stillingen – også fra kongress-representanter fra Det demokratiske partiet.
Utdanningskomitéen fortsetter å til sine antisemittisme-høringer.
23. mai var det opprinnelig planlagt at rektorene fra UCLA, Yale og University of Michigan skulle i ilden, men de to sistnevnte har siden måttet for rektorene fra Rutgers og Northwestern University.
Som en kulminasjon av de siste månedenes politiske tokt og i en stor seier for speaker Mike Johnson, fikk Republikanerne 1. mai for å bekjempe antisemittisme ved amerikanske universiteter.
Forslaget ble vedtatt med bredt flertall: hele 320 representanter – bare 91 stemte imot. Blant Demokratene fordelte stemmene seg 133 – 70.
Lovforslaget krever at det føderale utdanningsdepartementet innfører en definisjon av antisemittisme som den mellomstatlige organisasjonen opererer med. Hensikten er å lettere kunne holde ledelsen ved universitetene ansvarlige for antisemittiske hendelser.
Vedtaket følger en annen, som Republikanerne i Representantenes hus i desember, der representantene «klart og bestemt» slår fast at anti-sionisme er det samme som antisemittisme.
Kritikere mener imidlertid at IHRAs definisjon av antisemittisme er og vil utgjøre en trussel mot ytringsfriheten ved universitetene.
Under definisjonen vil det eksempelvis være antisemittisk «å nekte det jødiske folk sin rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å hevde at eksistensen til en israelsk stat er et rasistisk prosjekt».
Lederen av Demokratenes progressive fløy i Representantenes hus, Pramila Jayapal, stemte imot forslaget.
Hun Republikanerne slår politisk mynt på situasjonen og påpeker at de ikke var like synlig opptatte av antisemittisme den gang hvit overmakt-demonstranter toget gjennom Charlottesville i 2017 og Trump uttalte at det var «gode folk på begge sider» av demonstrasjonen:
– La oss huske på at mange av disse republikanerne ikke sa et ord da Donald Trump og andre i Charlottesville, andre steder, sa virkelig antisemittiske ting, uttalte hun da loven ble vedtatt.
Også forskere og professorer ved universitetene roper varsku.
I midten av april, dagen før Columbia-rektor Minouche Shafik måtte møte til høring i Kongressen, publiserte 23 jødiske vitenskapelige ansatte ved universitetet et der de skriver at de er dypt bekymret over «de falske narrativene som rammer inn disse høringene for å få vitner til å gå i fellen».
De kaller Republikanernes høringer et uærlig politisk teater:
Heller enn å være bekymret for jødiske studenters trygghet og velvære på campus, utnytter komitéen antisemittisme i et videre forsøk på å karikere og demonisere universitetene som arnested for «woke indoktrinering».
I brevet oppfordrer akademikerne Shafik til å forsvare universitetet som et sted for læring, kritisk tenkning og kunnskapsproduksjon, og protesterer samtidig mot det de mener er politikernes opportunistiske bruk av antisemittisme som våpen:
Å påstå at det å ta standpunkt mot Israels krig i Gaza er antisemittisk, er å pervertere betydningen av begrepet. Å stemple pro-palestinske uttrykk som anti-jødiske hatytringer fordrer en farlig og falsk sammenblanding av sionisme med jødiskhet, av politisk ideologi med identitet. Denne sammenblandingen (...) sletter mer enn et århundre med debatt blant jøder selv om hva et jødisk hjemland i det bibelske landet Israel kan være, inkludert Israels status som en jødisk nasjonalstat.
Professorene skriver videre at en nødvendig følge av ytringsfriheten er at man kan bli eksponert for synspunkter som man kan oppleve som ubehagelige, men at det å føle ubehag ikke er det samme som å bli truet eller diskriminert mot.
Også jødiske studentorganisasjoner som tar aktivt del i demonstrasjonene, uttrykker frustrasjon over at pro-palestinske demonstranter ensidig blir framstilt som antisemitter.
New Haven-filialen av Jewish Voice for Peace :
«Yale, Biden og Kongressen gjør oss mindre trygge når de forsøker å sette jøder og palestinere eller jøder og arabere opp mot hverandre. Vi eksisterer ikke i opposisjon. Vi er ikke fiender.»
Jewish Voice for Peace ved Columbia University at både jødiske og palestinske studenter blir rammet av at politikere og universitetsledere snakker som om alle jødiske studenter støtter Israels krigføring i Gaza.
Flere jødiske studenter beskriver også hvordan deres ikke er til hinder for å delta i demonstrasjonene, men tvert imot er i kjernen av deres engasjement for og solidaritet med palestinernes sak.
Yale- og New Haven-filialene av Jewish Voice for Peace og Jews for Ceasefire var blant gruppene som kvelden 22. april markerte innledningen av den jødiske påskehøytiden Pesach med det religiøse måltidet Seder utendørs.
Men i stedet for et festmåltid rundt pådekkede langbord, hadde studentene tomme tallerkener i solidaritet med sultende palestinere i Gaza.
Samlet rundt en duk med påskriften «jøder for et fritt Palestina», satt over hundre studenter i ring på plenen, holdt hverandre rundt skuldrene og :
«Hvis vi bygger denne verden av kjærlighet, vil Gud bygge denne verden av kjærlighet.»
Ved solnedgang ba de den muslimske bønnen Maghrib.
