Ber EU slå ned på Ungarns Pride-forbud

Et flertall av EU-landene, blant dem Frankrike og Tyskland, ber i et skriv Ungarn om å fjerne en rekke lover som de mener bryter med EUs grunnleggende verdier, skriver Politico.

Oppropet er initiert av det nederlandske utenriksdepartementet, og er i tillegg signert av Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Danmark, Estland, Finland, Irland, Latvia, Litauen, Luxembourg, Portugal, Slovenia og Sverige. I tillegg opplyser EU-diplomater til Politico at Tyskland og Frankrike slutter seg seg til skrivet der det blant annet står at de nye ungarske lovene «bryter grunnleggende verdier om menneskeverd, frihet, likhet og respekt for menneskerettighetene».

Parlamentet i Ungarn stemte i april for flere grunnlovsendringer som innebærer store tilbakeskritt for LHBTQ-miljøet – eller «lovliggjør frykt», slik den ungarske Helsingforskomiteen beskriver det. Dette åpner blant annet for at myndighetene skal kunne ta i bruk ansiktsgjenkjennelsesteknologi for å overholde forbudet ved å identifisere og straffeforfølge deltakere. Den samme avstemningen innebærer også en grunnlovsfesting av anerkjennelsen av kun to kjønn, noe som i praksis betyr at andre kjønnsidentiteter ikke aksepteres. Myndighetene begrunner endringen med at de vil «beskytte» barns fysiske, psykiske og moralske utvikling fra «seksuell propaganda».

I tillegg har statsminister Viktor Orbans høyrepopulistiske og nasjonalistiske parti fremmet et forslag til en ny «åpenhetslov». Den handler om å legge vesentlige begrensninger på driften til organisasjoner som Suverenitetsvernet – den kontroversielle statlige etaten Orban-regjeringen etablerte i 2023 – mener er en trussel mot landets selvstendighet. Ungarske aktivister har advart mot at lovforslaget er egnet til å ramme kritikere av myndighetene, slik som ikke-statlige organisasjoner og journalister, og EU-kommisjonen er alvorlig bekymret for rettsstatssituasjonen i Ungarn, sier EUs justis- og demokratikommissærMichael McGrath til Reuters i dag.

– Vi mener dette bryter med EU-retten, og har bedt den ungarske regjeringen trekke forslaget. Skjer det ikke, og loven blir vedtatt, er vi klare til å bruke de virkemidlene vi har til rådighet, sier McGrath.

I et  som ble publisert hos Filter Nyheter i helgen, skriver den ungarske journalisten Rényi Pál Dániel i den uavhengige avisa 444 at: «Hvis denne loven vedtas, vil ytrings- og meningsfriheten i sin nåværende form opphøre i Ungarn – med dramatiske konsekvenser, ikke bare for landet, men for hele Europa.»

Vil teste om skattelette for unge kan få flere i arbeid

Regjeringen foreslår en forsøksordning med skattelette for personer med inntekt mellom 20 og 35 år for å undersøke om det kan få flere unge som er på trygd over i lønnet arbeid. Det skriver Aftenposten. Forslaget sendes ut på høring onsdag med frist 1. august. Om det går gjennom vil ordningen gjennomføres som et forsøk der 100 000 personer (tilsvarende 8 prosent i aldersgruppen) blir tilfeldig utvalgt for å motta skattefradrag i en begrenset periode på tre til fem år, før det sjekkes om tiltaket har hatt ønsket effekt og om det bør innføres for alle. Såkalte randomiserte forsøk (RCTer) er gullstandarden innen empirisk forskning for å kunne måle de faktiske virkningene av et tiltak.  

Direktør Simen Markussen ved Frisch-senteret, som har utredet ordningen i samarbeid med Finansdepartementet, forklarer at foreløpige beregninger viser at forsøket kan bidra til økt sysselsetting i gruppen. – Økonomer har over mange år argumentert for mer vitenskapelige utprøvinger. Dette er en slags milepæl i det arbeidet, uttaler han til Aftenposten. Forslaget får kritikk av Høyre-leder Erna Solberg og Frps nestleder Hans Andreas Limi, som mener ordningen heller burde innføres for alle med én gang, uten forsøket. NHO roser på sin side forslaget om en forsøksordning og begrunner det med behovet for treffsikre tiltak.

** Regjeringen foreslår å heve den allmenne aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år og samtidig oppheve adgangen hos kommuner og bedrifter til å ha egne aldersgrenser under 72 år. Det betyr at arbeidsgivere ikke lenger kan si opp folk som ønsker å jobbe fram til de blir 72. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) begrunner forslaget med at Norge trenger at flere står i jobb. Forslaget kan tre i kraft ved årsskiftet dersom det går gjennom i Stortinget før sommeren. regjeringen.no

** EU-landenes europaministre har godkjent planene om et 150 milliarder euro stort fond (rundt 1726 milliarder kroner) for å ruste opp kontinentet militært. Fondet, som har fått navnet Security Action for Europe (SAFE), skal låne ut penger til medlemslandene til lav rente til felles forsvarsprosjekter. Norske våpenprodusenter er blant dem som kan forsyne landene med våpen under avtalen. Finansavisen (NTB)

** Israels intensive militæroffensiv har fordrevet nær 180 000 palestinere på Gazastripen på ti dager, ifølge FNs internasjonale organisasjon for migrasjon (IOM). Samtidig uttaler palestinske helsemyndigheter at tallet på drepte siden krigens start har passert 54 000. IOM / Al Jazeera

** Den franske satireavisen Charlie Hebdo har gått til søksmål etter at rundt 15 forfalskede versjoner av avisens forside er blitt spredt på Telegram og X. De fleste inneholder et pro-russisk narrativ om Ukraina-krigen og latterliggjør Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Redaksjonen mener forfalskningene er rettet mot et russiskspråklig publikum, med mål om å skape inntrykk av at avisen støtter Putin. Avisens advokat, Richard Malka, sier at kampanjen virker målrettet og minner om prorussisk propaganda. Det er foreløpig ukjent hvem som står bak. Charlie Hebdo

** Partilovnemndas leder, Ragna Aarli, bekrefter at nemnda har vurdert de økonomiske bidragene til partiet Fred og rettferdighet (FOR), og at alt «foreløpig ser ut til å være lovlig finansiert». Hun understreker at firmaet til hovedgiveren, Atle Berge, har hovedsete i Norge, og at han har stemmerett her.  – Les vår artikkel om tematikken: «Filter forklarer: Smutthull og gråsoner i valgkampreglene – og hva skjer hvis et parti nekter å følge loven?» .