Loading
Etter at partiet Fred og Rettferdighet (FOR) i flere dager nektet å opplyse mediene om hvem som hadde betalt for deres omstridte reklamekampanje mot norsk Ukraina-støtte i Oslos kollektivtrafikk, har blant annet statsminister Jonas Gahr Støre rykket ut og forsvart åpenhetsprinsippet om finansielle bidragsytere til norske politiske partier.
– En viktig del av demokratiet, hvor partier stiller til valg, er at de skal kunne motta støtte fra engasjerte borgere. Forutsetningen er at det må være åpent om det slik at allmennheten, velgere, offentligheten og media vet hvor pengene kommer fra, sa han til VG.
Da FOR ble godkjent som et politisk parti i januar, ble det i velkomstbrevet fra Kommunal- og distriktsdepartementet spesifisert at «det er viktig for demokratiet vårt» at alle registrerte politiske partier følger partiloven – fordi det «styrker tilliten til partisystemet og bidrar til å kunne opprettholde en raus statlig støtteordning».
Forebygging av korrupsjon var en av årsakene til at partiloven ble innført.
Etter at partiet FOR avslørte giveren bak reklamekampanjen i NRKs Debatten tirsdag 20. mai, er pengedonasjonen nå registrert på Kommunal- og distriktsdepartementets nettside, partifinansiering.no, innen den lovpålagte fristen. Det er, som kjent, betongmilliardæren Atle Berge (72) som har donert én million kroner via sitt investeringsfirma, Bergshagen Invest AS.
Men hva skjer hvis et parti skulle nekte å følge reglene? Og hvilke smutthull og gråsoner eksisterer i partiloven slik den er i dag? Hva vil den nye lovendringen, som nå er til ekspressbehandling før valget, ha å si?
Et politisk parti i Norge har ikke lov til å beholde bidrag fra utenlandske eller ukjente givere.
Dersom et parti mottar slik støtte, skal de ulovlige pengene betales tilbake til giver innen fire uker, ifølge § 17 a. Hvis pengene ikke kan betales tilbake, skal de overføres til statskassen.
En svakhet ved partiloven, er at man aldri vil kunne vite helt sikkert hvor penger fra et selskap eller en enkeltperson opprinnelig kommer fra. Hvis for eksempel russiske aktører vil skjule penger til en norsk valgkamp, kan de kanalisere midler via et norsk aksjeselskap – men det anses som en ulovlig omgåelse av loven.
Det er også slik at dersom et politisk parti eller en enkeltpolitiker mottar varer eller tjenester, må det oppgis som partistøtte. Gjøres ikke dette, er det et brudd på lovverket.
Regjeringen hastebehandler for tiden en lovendring som vil gjøre det ulovlig for et parti å motta penger som er gitt anonymt via en organisasjon eller innsamlingsaksjon:
«Departementet [foreslår] at partier og partiledd skal innrapportere identiteten til de bakenforliggende giverne og størrelsen på bidragene hvis bidragene er over de fastsatte beløpsgrensene i partiloven», heter det i .
Lovendringen vil i første omgang gå særlig utover Fremskrittspartiet, som de siste årene har mottatt penger fra foreningen Aksjon for borgerlig valgseier (ABV). Foreningen har vært åpen om at den mottar anonyme bidrag fra folk som mener det er å offentliggjøre politisk støtte.
I 2023 donerte ABV 12 millioner kroner til Frp – som er det eneste borgerlige partiet som har sagt seg villig til å motta donasjonen. Hittil i årets valgkamp har Frp .
Da regjeringen la fram lovforslaget, foreslo den først at beløpene gitt av bakenforliggende givere ikke skulle oppgis. Kommunalminister Kjersti Stenseng (Ap) begrunnet dette overfor Filter Nyheter i februar med at det ikke nødvendigvis er et én-til-én-forhold mellom hvor mye partiet får av en giver, og hvor mye giveren har mottatt fra bakenforliggende givere.
– For eksempel hvis en organisasjon har samlet inn 20 millioner kroner fra fire givere som hver har gitt fem millioner, og fire partier får fem millioner hver. Da vil det gi et feilaktig bilde av pengestrømmene dersom alle partiene skal innberette fire givere som hver har gitt fem millioner, sa Stenseng.
I regjeringens oppdaterte lovforslag er dette imidlertid endret, og også størrelsen på donasjoner fra mellom-givere skal oppgis. Kommunaldepartementet forklarer at endringen skjer på bakgrunn av flere innspill i høringsrunden:
– Størrelsen på bidragene kan si noe om hvor stor påvirkningskraft giveren har eller hvor sterk bindingen mellom giveren og partiet er. Dette er i tråd med partilovens overordnede formål om åpenhet om finansieringen av de politiske partienes virksomhet, skriver departementet til Filter Nyheter.
Én åpenbar gråsone oppstår når organisasjoner lager reklame til fordel for ett eller flere politiske partier – slik LO gjør for venstresiden, blant annet med valgkampbusser og reklame for enkeltkandidater, og slik Aksjon for borgerlig valgseier gjør for de borgerlige partiene.
– Det er ikke alltid lett for et parti å vite når de egentlig mottok gaven og hva som er verdien av den. Og skal de i tilfelle fordele den på tre eller fire partier? Det reiser noen tekniske problemer, sier Eivind Smith, jusprofessor ved Universitetet i Oslo.
Smith var leder av Partilovnemnda – det uavhengige organet som fører tilsyn med partifinansiering – fram til i fjor sommer. Han påpeker at denne problemstillingen har vært til utredning hos dem.
– Det blir en indirekte finansiering, på mange måter.
Kampanjer for politiske partier eller kandidater i sosiale medier gjør det vanskelig både for partiene selv og for dem som skal kontrollere regelverket, å ha oversikt over alt som foregår. Det er ikke tillatt å holde indirekte reklame i sosiale medier skjult, men det byr på mange praktiske utfordringer å rapportere inn verdien av alle annonser og nettkampanjer – noe som trolig vil få en stor og økende betydning framover.
– Sosiale medier har blitt veldig viktig etter hvert, men faller stort sett utenfor den praktiske siden av dette, forklarer Smith.
Kroneksempelet på denne problemstillingen var den omstridte Facebook-siden Sørlandsnyhetene i Kristiansand, som ble opprettet i 2018 av næringslivsleder Einar Øgrey Brandsdal, som også donerte penger til prosjektet. Sørlandsnyhetene publiserte anonyme personangrep, feilinformasjon og hets, og med å sette dagsorden i de viktigste politiske sakene fram mot lokalvalget i 2019.
Facebook-siden fikk 22 000 følgere – enn Kristiansand Høyre og Arbeiderpartiet til sammen.
Det ga resultater: Demokratene, som nå har skiftet navn til Norgesdemokratene, stakk sammen med det andre nyopprettede protestpartiet Tverrpolitisk Folkeliste av med en femtedel av stemmene, og gikk fra to til ti representanter i bystyret.
Det førte til at Partilovnemnda bestemte seg for å undersøke om Brandsdals økonomiske støtte utgjorde en partistøtte til protestpartiene, og om det var et brudd på loven. Nemnda konkluderte med at det ikke var et brudd.
– Det er ikke ulovlig, men det skulle vært oppgitt av disse partiene, sier Smith, og tilføyer:
– I ettertid har vi fått et helt nytt samfunn, på mange måter. Sosiale medier gjør det vanskelig å vite hvem som står bak en side. Det kan bli innfløkt og uklart, sier Smith.
– Tror du det kommer noen nye regler knyttet til dette?
– Jeg kan ikke tenke meg at det gjør det. Prinsippet er i og for seg klart etter loven og praksis fra nemnda. Men den praktiske gjennomføringen kan være komplisert. Om argumentene for at det er så vanskelig holder, vil ikke jeg mene noe om. Men det er ingen tvil om at det reiser nye typer spørsmål det kan være fint å se nærmere på.
Den siste uken har det også vært stilt spørsmål rundt rabatten selskapet JCDecaux, som samarbeider med Sporveien, har gitt til partiet FOR. Selskapet oppgir at den endelige prisen de har gitt til partiet FOR, er konfidensiell.
– Det er ikke bare direkte støtte som skal offentliggjøres, men også verdien av tjenester som et parti får billig. Det skal oppgis så lenge det ikke er en reell markedsforhandling, forklarer Smith.
I veileder til partiene, står det at: «Vanlige rabatter - enten i form av priskampanjer eller fremforhandlede rabatter, regnes ikke som bidrag. Rabatter som kunder generelt ikke vil kunne oppnå, og hvor rabatten gis på ikkekommersielt grunnlag, skal derimot ansees som «bidrag».»
Smith understreker at så lenge rabatten er større enn det andre partier ville fått, er det skjult støtte.
– Det må enten være markedsstyrt, eller i hvert fall et systematisk avslag på en eller annen måte, som er innenfor rimelige grenser.
I alle valgår er politiske partier som stiller til valg, pliktige til fortløpende å oppgi alle pengedonasjoner og annen støtte innen fire uker etter at midlene er mottatt. Det samme kravet gjelder ikke for donasjoner mottatt før valgåret.
Donasjoner gitt året før et valg vises ikke før i årsrapporten – altså etter at valget er avholdt.
– Særlig Høyre har lagt stor vekt på at de skal være flinke til å oppgi det, og gjøre det offentlig. Men det er altså ikke i kraft av loven, men i kraft av en vilje til åpenhet, påpeker Smith.
I det nye partilov-forslaget (nevnt i punkt 2) foreslås det å skille mellom organisasjoner som «hovedsakelig ivaretar andre formål enn å gi økonomisk støtte til de politiske partiene» og organisasjoner som «har som formål eller vesentlig del av sin virksomhet» å støtte politiske partier eller partiledd økonomisk.
Det er kun sistnevnte som plikter å identifisere alle bakenforliggende givere som gir over beløpsgrensen. (Beløpsgrensen oppjusteres i det nye lovforslaget, og varierer på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå).
Smith påpeker at kriteriet kan skape gråsoner.
– Når det gjelder de to organisasjonene som særlig har vært diskutert i denne runden – Aksjon for borgerlig valgseier og LO – byr ikke dette på vesentlig tvil; LO driver med mye annet og er ikke primært laget for å støtte Arbeiderpartiet, mens Aksjon for borgerlig valgseier har støtte til politiske partier som sin viktigste virksomhet. Andre tilfeller kan tenkes å by på større utfordringer, noe det da blir opp til Partilovnemnda å løse.
Smith påpeker at det i teorien kan oppstå situasjoner der organisasjoner utgir seg for å være noe de ikke er, for å omgå kravet om å oppgi bakenforliggende givere. Men han ser det som svært upraktisk, og trolig et minimalt problem.
– Du kan forestille deg at noen finner på å lage en organisasjon med oppgitt formål å motvirke jakt på jerv, men så får MDG også penger. Men da tror jeg nok det ville vært mer effektivt å sørge for aktivitet på Facebook eller Tiktok.
Hvis et parti skulle nekte å etterfølge partiloven, vil det føre til administrative sanksjoner fra Partilovnemnda. I første omgang gjelder dette en advarsel, og deretter kan nemnda bestemme at partistøtten skal reduseres eller fjernes helt. Nemndas vedtak kan prøves i domstolene.
Partier kan ikke nektes å stille til valg – selv om de beholder ulovlig støtte.
Enkeltpersoner kan imidlertid straffes med bøter eller fengsel, ifølge paragraf 30 a i partiloven:
«Den som forsettlig eller grovt uaktsomt gjør seg skyldig i vesentlig brudd eller gjentatte brudd på bestemmelsene i , straffes med bøter eller fengsel i inntil 2 år», heter det der.
– Hvis du stiller til valg som straffedømt, eller etter å ha «triksa» økonomisk på en eller annen måte, er det opp til velgerne om de har tillit til deg, sier Smith.
– Hva hvis bruddet er at du nekter å følge partiloven? Altså at du bevisst mottar penger fra en utenlandsk aktør eller nekter å oppgi hvor en donasjon kommer fra?
– Pengene skal betales tilbake. I prinsippet skal de ikke kunne beholde disse pengene. Hvis dette skjer etter reglene, skal det gjøres kjent for SSB og Partilovnemnda. Nemnda kan da bestemme at pengene ikke kan beholdes, men må tilbakeføres til giver, svarer Smith.
