Loading
Donald J. Trump har klart å passivisere den ene av de tre tradisjonelle grenene av den amerikanske staten. Den lovgivende makt, Kongressen, som både har makt over pengesekken og makt til å avsette presidenten, er omgjort til et logrende sandpåstrøingsorgan.
Kilden til Kongressens passivitet er ikke bare feighet, lojalitet eller ideologisk fanatisme. Det er frykten for vold.
La oss ikke glemme hvordan Trumps forrige presidentperiode ble avsluttet. Med at han hisset opp en mobb som stormet Kongressen, under slagordet «heng Mike Pence». Trump forsøkte ikke å stoppe dem. Han heiet dem frem, helt til det var åpenbart at det hadde mislyktes. Han var villig til å få sin egen visepresident henrettet, spesifikt fordi Pence nektet å hjelpe ham med å begå statskupp.
Det er denne trusselen som ennå henger over hodet på de republikanske medlemmene av Representantenes hus og Senatet. Ja, over visepresident J.D. Vance for den saks skyld.
En av de første tingene Trump gjorde som president var å benåde voldsmennene fra 6. januar. Budskapet var klart: hvis du forsøker å drepe mine fiender, kan du bli fritatt for all straff. Jeg holder en beskyttende hånd over dere.
Den som trodde at andre runde skulle være verre enn den første, fikk helt rett. Men det er også en sterk kontinuitet her. Det er som om 6. januar ble siste episode av første sesong av en skremmende tv-serie, og at første episode i andre sesong starter akkurat der den forrige sluttet.
Det er en tv-serie så usannsynlig og grotesk at de fleste ikke ville tro på den dersom det var fiksjon, og ikke virkelighet. I historiebøkene vil både stormingen den 6. januar 2021, og benådningene januar 2025 stå igjen som to sentral hendelser i statskuppet. Siden benådningene har trusselen om vold hengt over republikanske politikere. Hvem vil risikere å bli hengt neste gang?
Metoden har fungert. Og nå har Trump-administrasjonen begynt å skjerpe retorikken mot domstolene.
Visepresidenten har flagget at dommere ikke har noen rett til å blande seg inn i presidentens gjerninger. Det er naturligvis absurd. De har all rett, og ingen har vært ivrigere på å benytte seg av denne retten til å kaste sand i statsapparatets maskineri enn Republikanerne selv. De har drevet iherdig arbeid med å avle opp idelogisk rettroende jurister, og plassere dem i domstolene.
Trump lyktes med å skaffe seg et temmelig lojalt flertall i amerikansk høyesterett i forrige periode. Domstolen overstyrte flere av Joe Bidens politiske forslag. De fikk sin største seier da domstolene opphevet den grunnlovsfestede retten til fri abort.
Men nå er domstolene i ferd med å oppheve seg selv også. Dette gjorde de da de i praksis ga Trump full immunitet for straffeforfølgelse som president. Det er som å gi en spent revolver til sin egen bøddel. Vi har en president som er hevet over loven, med makt til å heve andre over loven. En åpen dør til korrupsjon, men også til å true sine motstandere på plass.
Amerikanerne har lenge svevd i en naiv tro på at deres system er snekret så genialt sammen at det er motstandsdyktig mot tyranner og maktkonsentrasjon. Denne fiksjonen smuldrer nå bort foran øynene våre. Den lovgivende makt er satt ut av spill med vold.
Og domstolene har frivillig valgt å legge enda mer makt for Trumps føtter. USA slapp å bale med fascismen på 1930- og 1940-tallet, men fikk dermed heller aldri flokkimmunitet mot de kreftene som kan og vil bruke det liberale demokratiet som et våpen mot det liberale demokratiet selv.
Kontroll over Kongressen og domstolene var aldri det egentlig målet. Det var et middel. Men det er ikke nok. Den fascistiske MAGA-bevegelsen vil ikke være fornøyd før all makt er konsentrert hos Trump.
Enhver utfordring, enten det kommer fra domstolene, Kongressen, media eller byråkratiet, vil knuses. Ideelt sett bare med trusler. Dette har allerede fått mange til å bøye nakken lojalt. Slik fungerer de fleste diktaturer. Man trenger ikke å disiplinere så mange. De fleste føyer seg frivillig.
MAGA-bevegelsens voldspotensial er allerede ettertrykkelig demonstrert. De slapp unna med det. Hvis det amerikanske demokratiet og rettsstaten nå er i ferd med å avgå med døden, kan vi spore det tilbake til 6. januar, og etterspillet det fikk.
Trumps form for fascisme er mafiabossens, og i dag foregår alle drakamper mellom presidenten og andre aktører i samfunnet med en ladd revolver liggende på bordet.
Trump trenger ikke uniformerte spesialsoldater. Landet myldrer av bevæpnede høyreradikale militser. Volden kan «crowdsources».
«Det ville være synd om noe skjedde med disse brysomme dommerne», er alt mafiaboss Trump trenger å si. Bødlene vil ivrig melde seg. Og de vil neppe få store problemer med et FBI under Kash Patels kontroll.
For at denne fascismen kan stoppes, må trusselen fra mobben nøytraliseres. Derfor er Demokratenes og sivilsamfunnets svake og rådville respons på Trumps første uker som gjeninnsatt president så farlig.
Den dagen Kongressen og domstolene vet at de har folk i ryggen, at folkemasser vil ta til gatene og støtte dem mot trusselen fra MAGA-mobben, vil de kanskje igjen få antydning til en ryggrad. Inntil videre er de ikke bare drevet av feighet, opportunisme og ideologisk fanatisme. Men også av en berettiget frykt for vold.
I 2025 trengs ærlig og uavhengig journalistikk som motvekt til støy og desinformasjon mer enn noen gang. Den offentlige samtalen kan ikke overlates til store underholdningskonserner, influensere eller destruktive sosiale medier. Filter Nyheter er avhengig av abonnenter for å kunne fortsette arbeidet med å grave i sakene maktpersoner og ekstremister vil holde skjult –
