Loading
Hans Rustads nye bok med den heltedyrkende tittel «Redningsmannen» er intet mindre enn en hagiografi, en religiøs helgendyrkelse av en Trump-figur larger than life.
De religiøse toner anslås ved at Rustad åpner makkverket med helsides sitat av Paulus religionskrigshissende brev til Efeserne, kapittel 6, vers 10–20, gjengitt både på 1930-talls kansellinorsk/dansk og King James-bibelens stivbente engelsk. Ingen liberale nytolkninger her, man bruker de mest rigide versjonene i troen på at leseren vil skjelve av frygt og bæven: «Iklæ eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep; for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrummet».
Hvis ikke, går det mot fortapelse for alle oss som ikke følger jordens lys, Sankt Donald, og hans disippel Rustad. Ut over det komisk apokalyptiske kristendomsmørke og svoveldamp Rustads bok er innhyllet i, argumenterer han omtrent på nivå med en 12-åring som har oppdaget en ny superhelt. Faktisk skriver Rustad i fullt alvor: «Trump er Supermann som sier den forbudte sannheten. Han henter sin styrke fra å si det eliten ikke tåler å høre». Men som alltid dukker Jokeren opp. I Rustads feberfantasi av en bok utgjør djevelen en trehodet venstreside-drage, sammensatt av Antifa alliert med muslimer og Black Lives Matter, som så St. Donalds korsfarere må hugge trehodene av for å seire.
Allerede omslaget av boken er en fantasi om Den Sterke Mann, generert med AI til fascistisk kitsch, omtrent som Elg i solnedgang. Men siden Trump ikke akkurat ser heltemodig og imponerende ut, har Rustad konstruert en etterligning av propagandaen rundt Churchill, med det berømte bilde «Alene på broen».
Egentlig minner forsiden kanskje mest om tegneserien Fantomet når han er i sivil. Trump i oversize går fryktløs inn den truende tåkeheim for å kaste ut flyktninger og bekjempe Den Dype Staten. Uttrykket brukes som besvergelse gjennom boken minst et tredvetalls ganger, uten at det gis noen definisjon eller avgrensning, bare som et mantra, slik også Trump messer det frem. Alt som ikke passer Trump og hans apologeter er pr. definisjon Den Dype Staten, slik også Satan beleilig dukker opp i Bibelen hver gang det skal rettferdiggjøres hvorfor Gud handler som en psykopat.
Rustad kaster seg ut i en bokstavelig monumental dyrkelse av Trump når han helt uten ironi skriver: «Hans profil kan allerede skimtes på Mount Rushmore.” Intet mindre kan gjøre nytten her!»
Som så mange andre politiske kristendomsryttere er Rustad mer opptatt av andres moral og handlinger, fremfor å se på alt det ukristelige hatet han selv sprer. Det er ikke noe «kjærlighetens evangelium» der i gården, eller på hans redaksjon for den slags skyld, med de enda mer ekstremistiske medarbeiderne. Faktisk har den gamle med det fotside ego blitt kraftig høyreradikalisert av sine yngre medarbeiderne som Espen Teigen, Rebecca Mistereggen, Lise Sørensen, Christian Skaug og Erling Marthinsen, samtidig som Rustad pålegger dem å dyrke trumpismen helt ut i det komiske.
De ender opp som 1970-tallets maoister, der intet kan kritiseres av den uberegnelige rorgjengerens innfall og overgrep, for da faller hele den ideologiske konstruksjonen om det ufeilbarlige geni, selveste redningsmannen, uansett hvor rabiat lyseslukker han måtte være. Trump har alltid rett, herunder opptatt Elon Musk, JD Vance, Robert Kennedy jr, Kush Patel og alle hans andre uberegnelige fascister.
Boken er en kjedsommelig sammenskrivning av alskens høyreradikale twittermeldinger og Rustads egne usammenhengende skriverier på Document. Rustad er en sektleder både innad og i den totale dyrkelse av Trump-regimet.
Rustad videreformidler som en sannhet Seymor Hershs , for selv å tjene penger på norsk gasseksport. Pål Steigan og hans skrot-venstre er vel de eneste som til nå har tatt Hershs «teori» som en ubestridelig sannhet, men Rustad ender opp på samme lugubre sted som Steigan og co. i fornektelsen av Russlands aggresjon mot Ukraina. Den gamle kaldkriger Rustad har virkelig beveget seg langt ut i tåkeheimen, hvor han kommer med dypheter som «den dype staten er dyp» og corona var en «False Flag», for at den dype staten skulle få total makt.
Rustad gjentar virkelig alle de høyreekstreme konspirasjonsteorier som har oversvømmet X-twitter siden Musk kjøpte propagandakanalen. Særlig legges de redaktørstyrte medier for hat, slik også Trump-regimet gjør. «Mediene er blitt del av den dype staten i USA og det militær-industrielle sensurkomplekset». Rustad skriver pinligheter som: «Trump har blitt en American Hero, som er noe mer enn det vi forstår med helt. Trump har beseiret dem alle sammen. Han er som John Wick spilt av Keanu Reeves, som stilt overfor overveldende motstand sier I’ll kill them all».
Det er ikke akkurat gullkorn Rustad formidler, men et fascistisk oppsop av konspirasjoner: «Et kupp mot den amerikanske forfatningen har utspilt seg foran våre øyne over flere år, og skandinaviske medier har ikke leet et øyelokk». Her mener han altså ikke det nye Trump-regimets juridiske utskeielser, men det at det forrige valget ble «stjålet».
Rustad gjentar Anders Behring Breiviks spekulative feillesning av den nylig avdøde sosialantropologien Thomas Hylland Eriksen, der han tar følgende sitat helt ut av sammenheng: «Vi skal dekonstruere majoriteten så den aldri kan kalle seg majoritet igjen» for å «påvise» at Hylland Eriksen ønsket å oppløse/utrydde det hvite Norge. Hylland Eriksens budskap var tvert imot at det ikke fantes nok forskning på mangfoldet i den norske majoritetsbefolkningen, og mente at det var på tide å forske på ulike miljøer og grupper innenfor den etnisk norske befolkningen, altså ikke å utrydde dem, men forske på dem! Den historiker-utdannede Rustad vet inderlig godt hva «dekonstruksjon» betyr i samfunnsvitenskap, men han benytter seg i stedet for høyreekstremisters mest forslitte propagandaløgner.
Rustad fremfører alt med patos som en gammel svovelpredikant, noe som gjør boken til en tålmodighetsprøve, med ureflekterte gjentagelser av trumpismen, side etter side: «Grunnen til at Europa ikke lenger er Europa, er utviskningen av kristendommen og Kristus. Det er den kristne arven som gjorde oss i stand til å skille på løgn og sannhet. Når vi overgir Kristus, overgir vi samtidig sannheten. Vi tilhører Løgnen». Dagens politikk forfølger det hvite flertall: «Det handlet ikke om å skape likeverd og likebehandling, men å straffe. Straffe den heterofile, straffe den hvite, straffe mannen, straffe familien, straffe den straighte, straffe røykeren, den som ikke kildesorterer, den som kjører diesel. Disse straffene har en kumulativ effekt. De gjør oss til slaver». De slavegjorte dieselbileiere samles på valen...
Rustad står også frem som vaksinemotstander og konspirator på høyde med Trumps helseminister Kennedy: «Det er et av de store forræderiene mot sivilisasjonen at leger og helsepersonell ble tvunget til å bli med på et medisinsk eksperiment av gigantiske proporsjoner. Først gain-of-function-forskning, som skapte covid-19-viruset. Deretter en vaksine som er hasard og har kostet millioner av liv. Underveis pandemitiltak, nedstengninger og smitteverntvang som disiplinerte befolkningen og gjorde dem føyelige og klare for neste runde».
Mørkemannen Rustad arbeider seg opp i overstadig skinger tone mot slutten av boken: «Trump sa de forløsende ord: Gud beskyttet meg for at jeg skulle redde Amerika (...) Gud intervenerer daglig i verden, men vi aner det ikke. Verden ville ikke bestått uten Guds aktive medvirkning. De som står Trump etter livet, er mektige. Men Gud er mektigere. En hel verden så det, og det skremmer Motstanderen overmåte».
Boken er en lidelse av bibelske dimensjoner å lese, med alle dens allerede forslitte fraser fra MAGA-universet, bibelsitater og idiosynkrasier så langt ute i metafysikken at hans bok ikke engang kan brukes av Document-menigheten. Takk fanden for det...
