Publisert for |Filter Aktuelt
Filter Aktuelt
Det viktigste i dag
Filter Nyheter
Publisert: 06.10.2023 15:06
Overvåking
Nobelprisen
Høyreekstremisme
Statsbudsjettet
Loading
Det viktigste i dag
Overvåking
Nobelprisen
Høyreekstremisme
Statsbudsjettet
Årets Nobels fredspris går til den fengslede iranske kvinnerettsforkjemperen Narges Mohammadi (51). Det iranske regimet har arrestert Mohammadi hele 13 ganger, og i fem ulike dommer er hun dømt til totalt 31 års fengsel, sa Berit Reiss-Andersen, lederen for Den norske Nobelkomite, da hun kunngjorde årets vinner.
Nå soner Mohammadi i det beryktede Evin-fengselet i Teheran, en dom på ti år og ni måneder, for å true «nasjonens sikkerhet» og for «propaganda mot staten». Hun er også dømt til 154 piskeslag, en straff som menneskerettsorganisasjoner mener ikke er påført så langt. I august la iranske myndigheter ett år ekstra på soningstiden hennes, da hun fra innsiden av fengselet deltok i et intervju om seksuelle overgrep i fengselet. I tillegg ga hun i fjor ut boka som sammen med en dokumentarfilm beskrev historier om behandlingen av kvinnelig innsatte i varetekt – noe Mohammadi selv vært gjennom flere ganger, første gang i 1999. Mohammadi utbroderer hvordan politiske fanger har blitt overfalt og trakassert av både sikkerhetsvakter, fengselsmyndigheter og medisinsk personell. Ifølge Mohammadi har tilfellene av seksuell vold i fengsler det siste året økt til å bli systematisk, i lys av demonstrasjonene etter at Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt. Dette sa hun i en skriftlig korrespondanse med kort tid før fredsprisutdelingen. Som straff for at hun har nektet å tie stille som innsatt, har hun ikke fått ha kontakt med ektemannen og barna sine de siste 18 månedene. Familien hennes har bodd i eksil i Frankrike siden hun ble fengslet i 2015.
MDGs Rasmus Hansson nominerte Mohammadi «på vegne av millioner av iranere som som akkurat nå kjemper for frihet og fred og mot undertrykkelse og vold», sa han til .
Høyreekstremisten Hans Jørgen Lysglimt Johansens parti Alliansen har siden 2017 fått om lag 1,5 millioner kroner i partistøtte. Også neste år skulle partiet i utgangspunktet få penger fra staten, men nå er det full stopp: Et ferskt vedtak fra Partilovnemnda slår fast at «Alliansen – Alternativ for Norge» ikke oppfyller minstekravene for å motta statlig partistøtte.
«Tross sin status som registrert politisk parti fremtrer den snarere som drevet av én person som benytter tilskudd etter partiloven til å finansiere virksomhet som han selv initierer og driver», konkluderer nemnda.
Bakgrunnen er brudd på den såkalte signaturplikten i partiloven, som skal sikre at andre enn lederen går god for økonomirapporteringen og at den er forankret i en partiorganisasjon.
Vedtaket fra 28. september er uten klagemulighet og Lysglimt Johansen må saksøke staten om han vil forsøke å få det omgjort.
– Ingen kommentar. Ha en god dag, svarer Lysglimt Johansen på Filter Nyheters spørsmål om det dramatiske vedtaket for partiet.
Du har muligens hørt om Pegasus, programvaren som kan brukes til å infiltrere mobiltelefoner og gi uvedkommende tilgang til alt av informasjon – som hvor eieren befinner seg, hva hen sender og mottar av meldinger, og til og med skru på kamera og mikrofon og streame lyd og video uten at det er mulig å merke noe for brukeren. Svært nyttig for etterforskere av terrorisme og organisert kriminalitet, men også spredd til autoritære regimer som bruker det mot regimekritikere, borgerrettighetsaktivister og «brysomme» journalister.
Nå viser det seg at et tilsvarende program – Predator – er utviklet og solgt i over ti år av hemmelighetsfulle europeiske selskaper. Det omsettes i industriell skala av den såkalte Intellexa-alliansen, uten tilsyn eller at noen holdes ansvarlig, ifølge et europeisk team av gravejournalister ledet av tyske Der Spiegel og franske Mediapart. Deres spor leder blant annet til en forretningsmann i Hamburg med mektige venner, samt en søkkrik kunsthandler i Berlin. Predator skal blant annet ha blitt brukt mot opposisjonen i Egypt og en journalist i Hellas og forsøkt solgt til regimet i Saudi-Arabia, Malaysia og Indonesia, samt til en krigsherre i Libya.
Regjeringen vil i forslaget til statsbudsjett for 2024 bruke 409,8 milliarder kroner fra Statens pensjonsfond utland, en oppgang på 37,5 milliarder kroner fra i år. Oljepengebruken neste år blir med det 2,7 prosent av Oljefondets verdi – under handlingsregelen på 3 prosent. Ellers er dette det du trenger å vite:
Forslaget til statsbudsjett vil ifølge de som har greie på det gi en svakt positiv virkning på fastlandsøkonomien, med en såkalt budsjettimpuls på 0,0–0,1 prosent. Til Dagens Næringsliv sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken at han tror statsbudsjettet ikke vil gi noe ytterligere rentepress, men understreker samtidig at det allerede er høy sannsynlighet for at Norges Bank hever rentene på nytt i desember. Ved fremleggelsen i Stortinget i dag sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum at norsk økonomi går «inn for en myk landing der inflasjonen går ned».
Forsvarsbudsjettet øker med 15 milliarder og får 90,8 milliarder om regjeringen får det som de vil. Dermed «vil Norge være på god vei» mot å oppnå Natos 2-prosentsmål innen 2026, ifølge regjeringen. I fjor kunne Filter Nyheter avdekke at regjeringens forsvarsbudsjett kun utgjorde 1,5 prosent av BNP, langt unna Nato-målet.
Regjeringen anslår at Norge kommer til å ta imot 35 000 ukrainske flyktninger i 2023, og ytterligere 20 000 ukrainske flyktninger i 2024 til en beregnet kostnad på 31,4 milliarder kroner. Samtidig foreslår regjeringen å redusere kvoten for overføringsflyktninger fra 2000 til 1000.
Dagens forslag til statsbudsjett foreslår kutt sammenliknet med prisveksten – eller nominelle videreføringer på pent – i kontantstøtten, de laveste grunnstønadssatsene, engangsstønaden og integreringstilskuddet. Også barnetrygden videreføres med uendret nivå, med begrunnelsen «at den er økt betydelig under denne regjeringen.» Satsene til barnetrygd økte fra . Regjeringen kutter samtidig maksprisen i barnehager fra 3000 til 2000 kroner, og til en enda lavere pris i distriktene.
Regjeringen foreslår ellers å innføre en 35 prosents grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra og med 2024. Med bruduljene rundt lakseskatten klart i minne, har regjeringen tydeligvis innsett at det «er bedre å innføre en grunnrenteskatt nå (...) fremfor å vente til et senere tidspunkt etter at næringen er blitt mer moden og det kan bli mer krevende å innføre grunnrenteskatt.»
Apropos vindkraft, vil regjeringen sette av et beløp tilsvarende 0,2 øre/kWh av vindkraftproduksjonen til lokale formål «som natur, reindrift og eventuelt andre formål som er direkte berørt av arealbruken». Til sammenligning foreslås det å øke produksjonsavgiften til kommunene til 2,3 øre/kWh.
Det er uvisst hva regjeringen mener med «rasjonell fremdrift», men det er i hvert fall det den legger opp til i oppstartede jernbaneprosjekter. Bevilgningene til jernbaneformål vil nemlig også oppleve kutt sammenliknet med forventet prisstigning i det foreslåtte budsjettet. Ifølge regjeringen kan det bety at tiltak som «økt vedlikehold» kan bli nedprioritert til fordel for andre formål.
Naturen er blant taperne i statsbudsjettet. Bevilgningene til skogvern, naturkartlegging og artsmangfold kuttes kraftig, mens det blir mer penger til motorvei.
