Regjeringen foreslår 75,8 milliarder kroner til Forsvaret i 2023.

På forespørsel fra Filter Nyheter opplyser Forsvarsdepartementet torsdag at dette tilsvarer 1,5 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).

Det er langt unna NATOs mål om at landene i forsvarsalliansen skal bruke minst 2 prosent av BNP på forsvar.

Senest i sommer uttalte generalsekretær Jens Stoltenberg at toprosentsmålet i stadig større grad ble sett på «som et gulv, ikke som et tak».

Men mens krigen raser i Europa og Norge profiterer på rekordhøye energipriser, ser altså det norske forsvarsbidraget ut til å havne under Stoltenbergs «gulv».

– Uheldig at vi ikke tar større ansvar selv

Magnus Håkenstad er forsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), der han har forsket på langtidsplanlegging, forsvarspolitikk og forsvarets omstilling etter den kalde krigen.

Han sier at det på den ene side ikke er rart at Norge sliter med å nå toprosentsmålet, ettersom BNP «galopperer av gårde med olje- og gassprisene»: 

– Men sett utenfra, fra våre alliertes side, er det uheldig at Norge ikke er innen rekkevidde av å nå målet, samtidig som vi tjener veldig mye penger og samtidig som vi fortsatt er svært avhengige av alliert bistand. 

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at staten hadde rekordhøye inntekter i andre kvartal i år, blant annet på grunn av inntektene fra olje og gass.

– Når vi har så høye inntekter er det uheldig at vi ikke kan ta en større del av ansvaret for vår sikkerhet selv. Det tar seg rett og slett ikke så godt ut, særlig ikke i en tid der våre sikkerhetsallianser er mer usikre enn før, sier Håkenstad til Filter Nyheter.

– Moderat, ikke banebrytende økning

Den foreslåtte, nominelle økningen i budsjettet til Forsvaret er på rundt 6,8 milliarder kroner – fra rundt 69 milliarder kroner i 2022 til rundt 75,8 milliarder kroner i 2023.

Det tilsvarer en nominell økning på 9,8 prosent.

Pengene skal, ifølge regjeringen, blant annet gå til økt bemanning i Forsvaret, styrking av Heimevernet og økte investeringer i nytt materiell og infrastruktur.

Om økningen sier Håkenstad:

– Det er et betydelig løft. Men gitt dagens sikkerhetspolitiske situasjon, behovene i Forsvaret og signalene som er sendt fra regjeringen om at Forsvaret nå må styrkes, vil jeg kalle økningen moderat, ikke banebrytende.

Etter hans syn krever situasjonen i dag et større løft for Forsvaret enn det budsjettet gir.

– Alt som foreslås er fornuftig, men pengene er smurt ganske godt utover.

Utgjør like stor del av statsbudsjettet som før

Ifølge Håkenstad vil det regjeringen nå foreslår først og fremst sette Forsvaret bedre i stand til å gjennomføre det som allerede var planlagt før Russlands fullskala angrepskrig i Ukraina.

– Med andre ord er vi nærmere å oppfylle langtidsplanen som vi allerede er inne i – en plan som ble vedtatt før sikkerhetssituasjonen i Europa forverret seg drastisk i februar. 

Forskeren synes ikke retorikken fra regjeringen samsvarer med størrelsen på bevilgningene:

– Innledningen til forsvarsbudsjettet beskriver den sikkerhetspolitiske situasjonen som mer dramatisk enn det selve budsjettet skulle tilsi. Så jeg mener det er et misforhold mellom problembeskrivelse og løsning. 

Misforholdet blir også tydelig om man ser på hvor stor andel forsvarsbudsjettet utgjør av det totale statsbudsjettet, mener forskeren:

– Både i 2022 og 2023 vil andelen ligge på omkring 4,4 prosent– altså på stedet hvil. Det er med andre ord ingen klarere prioritering av Forsvaret relativt til andre områder i dette budsjettet enn i det inneværende.