Ingen Kreml-entusiasme for våpenhvile

Idet Trumps spesialutsending – til Midtøsten – Steve Witkoff skal ha ankommet Moskva for samtaler om våpenhvileforslaget som USA og Ukraina er enige om, ser Kreml ut til å avvise det hele. En 30 dager lang våpenhvile i Ukraina vil bare gi Kyiv en pustepause, har president Vladimir Putins utenrikspolitiske rådgiver Jurij Usjakov formidlet til USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Mike Waltz, ifølge egne uttalelser på russisk tv. 

Usjakov sier Kreml prioriterer en langsiktig løsning framfor en midlertidig våpenhvile. – Vi mener vårt mål er en varig fredelig løsning, og vi jobber for det – en løsning som tar hensyn til våre legitime interesser og bekymringer, uttaler toppdiplomaten, ifølge Reuters og Kyiv Independent. Putin er ventet å uttale seg i løpet av dagen.

Det var etter forhandlinger i Jeddah denne uka at Kyiv gikk med på en midlertidig våpenhvile dersom Russland gjør det samme, og til gjengjeld fikk gjenopptatt militærbistand og etterretningsstøtte. Den sendrektige responsen fra russiske myndigheter er et tegn på at de ønsker å forlenge krigen så lenge som mulig, hevder Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, ifølge The Guardian. På slagmarken er det da også russerne som ser ut til å ha mest grunn til å la krigen rase: Russiske myndigheter meldte i dag at den største byen i den ukrainsk-besatte delen av Kursk-regionen er tilbake under russisk kontroll, skriver CNN. Påstanden understøttes av videomateriale fra regionen, ifølge USA-baserte Institute for the Study of War.

Norsk-palestinsk film går for fulle hus etter Florida-ordførers innblanding

Ordføreren i Miami Beach i Florida, Steven Meiner, forsøker å si opp en leieavtale med kinoen O Cinema fordi den viser den norskproduserte, Oscar-vinnende dokumentaren «No Other Land», som han kaller «hatefull propaganda». Samtidig vil Meiner stanse den årlige, kommunale støtten til kinoen på rundt 40 000 dollar. Det er uklart om oppsigelsen har flertall i bystyret, der den kommer til behandling neste onsdag.

Forrige uke sendte ordføreren et brev til kinoen der han ba om at de planlagte filmvisningene ble avlyst. I brevet kaller han dokumentaren «ensidig propaganda» og et angrep på det jødiske folk. Kinoen kom først ordføreren i møte på grunn av bekymringer rundt antisemittisk retorikk, men snudde dagen etter. Etter snuoperasjonen understreket daglig leder overfor avisa Miami Herald at beslutningen er bunnet i en tro på at alle stemmer fortjener å bli hørt, «og kanskje særlig dem som utfordrer oss».

Etter at ordførerens innblanding ble omtalt i mediene er filmvisningen utsolgt, og ekstra visninger satt opp.

** Havindustritilsynet gransker råoljelekkasjen fra Equinor-plattformen Njord A (bildet) på nyttårsaften. Granskningen skal ta for seg både hendelsesforløpet, omfanget og årsaken til hendelsen. Utslippet er det første fra oljeproduksjonen i Nordsjøen som har nådd land i Norge (les vår artikkel om hvordan Equinor undervurderte både omfang og oljetype her). MSN (NTB)/Teknisk ukeblad

** Den russiske statsduma-politikeren Vjatseslav Volodin har lagt fram et lovforslag som vil gjøre det mulig å dømme personer som «utenlandske agenter», også etter at de har forlatt landet. – De som har forrådt landet vårt, må ikke få lov til å unnslippe rettens gang og det å stå til ansvar, selv ikke fra utlandet, sier Volodin. Lovforslaget innebærer også strengere straff for å støtte sanksjoner mot Russland og for «diskreditering» av hæren, fra maks tre til fem år i fengsel. Det er uklart når Dumaen skal stemme over forslaget. Meduza

** EUs sanksjoner mot 2000 russiske oligarker og politikere som støtter Putins invasjon av Ukraina, i form av reiseforbud og frysing av eiendeler og formue, løper ut i juli. Sanksjonene vil ikke forlenges dersom de 27 EU-landene ikke klarer å bli enige innen lørdag. Nå truer Ungarn med å legge ned veto dersom oligarken Mihail Fridman ikke blir fjernet fra listen. Opprinnelig ønsket Ungarn å fjerne totalt åtte russere fra listen, inkludert oligarkene Alisjer Usmanov og Petr Aven, men har nå droppet disse kravene. Financial Times/Moscow Times/Ukrainska Pravda

** Siste nytt fra handelskrigens skyttergraver er Trumps trusler om 200 prosent (!) toll på vin og annen alkoholholdig drikke fra EU. Det er et svar på EUs 50 prosent-sats på amerikansk whisky. I kunngjøringen kaller Trump EU for «en av de mest fiendtlige og misbrukende skatte- og tollmyndighetene i verden». Norges næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) fikk ingen avklaringer om Norge får unntak fra EU i handelskrigen med USA, da hun møtte EUs handelskommissær Maros Sefcovic i Brussel i dag. /

** Dette er din periodiske påminnelse om at Israel blokkerer all nødhjelp, deriblant mat og medisiner, til Gaza mens forhandlinger om forlenget våpenhvile pågår i Qatar. Blokaden er nå inne i sitt 12. døgn.

** Nok en korrupsjonsskandale rammer Europaparlamentet. Belgisk politi har i dag aksjonert mot Brussel-kontoret til den kinesiske tekgiganten Huawei, samt på privatadressene til flere lobbyister, med mistanke om at de har betalt parlamentsmedlemmer. //

** Armenias utenriksdepartement kunngjør at et utkast til fredsavtale med Aserbajdsjan er ferdigstilt fra deres side. På en pressekonferanse i Baku sier Aserbajdsjans utenriksminister Jeyhun Bayramov at Armenia tidligere har avvist to sentrale bestemmelser, men nå akseptert dem, og at det åpner for en omfattende løsning på konflikten mellom landene. /

** Finland kunngjør sin 28. militære støttepakke til Ukraina, verdt rundt 200 millioner euro. Pakken inneholder blant annet etterlengtet ammunisjon, ifølge Finlands forsvarsminister Antti Häkkänen. Han understreker samtidig at Finland ikke vil sende soldater til Ukraina. Sverige øker sin bistand til Ukraina med 1,4 milliarder svenske kroner. Den totale årlige støtten når dermed 7,8 milliarder kroner – den største sivile bistanden i Sveriges historie, opplyser bistandsminister Benjamin Dousa. //

USAs pressefrihet i fare

Trumpistenes uttalte fiendskap med journalistikken er ikke nytt, men nå har den selskap av aviseiere som legger seg på rygg for presidenten, trusler om å bruke byråkratiet for å velte mediehus og en beviselig vilje i Det hvite hus til å straffe uregjerlige journalister, skriver Filters redaktør Harald S. Klungveit. Les «Pressefriheten er i stor fare i USA».

EUs «damned if you do»-dilemma

Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, satte EU seg som mål å stanse importen av russisk naturgass innen 2027. Men flere medlemsland har gjort lite for å sørge for andre energikilder, og i fjor økte gassimporten fra Russland. Trolig er dette grunnen til at EU ønsker å opprettholde et krav innført i 2022 om at medlemslandene må ha fylt gasslagrene til 90 prosent før vinteren. Men flere medlemsland frykter at kravet gjør at de må konkurrere om dyrere flytende naturgass som kan drive prisene opp – både for husholdninger og industri.

EU står med andre ord overfor et dilemma: Å opprettholde kravet kan føre til høye energipriser, mens en svekkelse kan sette EU i en sårbar situasjon med utilstrekkelige gassreserver i vintermånedene. EU risikerer med andre ord enten dyrere energi eller forsyningsproblemer. Damned if you do, damned if you don't. Les mer i Kalddusj, Filters ukentlig energianalyse (for abonnenter).