Loading
«Murder the media» tagget noen av Donald Trumps tilhengere på en dør i kongressbygningen etter at han egget dem til å angripe den i 2021.
Under kongresstormingen ble minst 18 journalister utsatt for vold, blant annet i hendelser der Trump-tilhengere gikk målrettet for å knuse utstyret til reportere. Noe av det første Trump gjorde i sin andre presidentperiode var som kjent å sette de voldelige høyreekstremistene på frifot.
Trump, hans håndlangere og Det republikanske parti har demonisert den frie pressen i årevis og har med voldsfremmende retorikk pisket opp rent hat mot kritiske journalister. Trump framstiller konsekvent journalister han ikke liker som korrupte eller forræderske og har som kjent erklært kritiske medier som en «fiende av folket» – slik alle diktatorer gjør.
Før valget i 2024 snakket han om å kaste journalister i fengsel.
De siste årene har andelen amerikanske reportere som opplever sjikane, trusler og fysiske angrep økt kraftig, noe ytringsfrihetsorganisasjoner setter i direkte sammenheng med trumpismen.
6. januar-gjerningsmennenes drapsoppfordring om mediefolk var bokstavelig ment, men i 2025 er uavhengige medier i fare også på andre måter. Rent lovmessig er pressefriheten stor i USA, men i realiteten er den under angrep fra flere hold samtidig.
Journalistene til nyhetsbyrået AP – kjent for journalistikk i sin mest objektive, apolitiske form – ble i februar utestengt fra Trumps pressekonferanser, Det ovale kontor og presidentflyet Air Force One. Årsaken? AP – som leverer nyhetsmeldinger til kunder over hele verden – vil ikke bruke Trumps nye navn på Mexicogolfen: «Amerikagolfen».
Saken hindrer ikke AP i å jobbe i USA på andre måter og kan høres bagatellmessig ut i mylderet av urovekkende nytt fra MAGA-land, men sender enda et signal om at nyhetsredaksjoner med integritet ikke bare er uønsket: de vil også bli sabotert og sanksjonert.
I Washington Post – fortsatt en av verdens viktigste aviser – har eier og Trump-donor Jeff Bezos sørget for at avisens kommentatorer ikke lenger er frie. Debattredaktør David Shipley sa opp da han i slutten av februar fikk ordre fra milliardæren om at stoff som strider mot Bezos’ definisjon av «personlige friheter og frie markeder» ikke lenger skal publiseres. Kneblingen var ikke helt overraskende – allerede før presidentvalget i fjor hindret Bezos kommentaravdelingen i å anbefale Trumps motkandidat Kamala Harris på lederplass. (Det samme skjedde i Los Angeles Times – da på ordre fra milliardæreier Patrick Soon-Shiong).
I januar kom et annet tegn på at avisas uavhengighet var i ferd med å briste, da den prisbelønte karikaturtegneren Ann Telnaes fikk sensurert en tegning av teknologi- og mediemillardærer – blant dem Jeff Bezos – som knelte foran en Trump-statue med pengesekker i hendene. Telnaes sa opp i protest og kommenterte syrlig at «Democracy Dies in Darkness» – slagordet til Washington Post som Bezos var med på å lansere i 2017.
«Eiere av nyhetsbedrifter har et ansvar for å sikre den frie pressen. Å prøve å komme på godfot med en gryende autokrat kommer bare til å undergrave den», skrev hun.
Framover blir det stadig mindre sannsynlig at medieeiere vil holde ryggen rak hvis presidenten truer deres andre forretningsinteresser.
Illevarslende var også Trumps nylige drodling om å ta sendelisensen fra tv-stasjonene som byr ham imot. I saken om «Amerikagolfen» bruker AP nå ressurser på søksmål og offentlig kjekling med Trump-administrasjonen. Medier som publiserer faktabasert journalistikk risikerer å konstant bli tynget ned av å måtte forsvare sin eksistens juridisk.
De mest åpenbare eksemplene på forverringen av pressefriheten i USA er trolig bare starten, og mange av ringvirkningene vil ikke være synlige på en stund.
Lenge før det kommer flere faktiske represalier, vil tilfeller som de nevnte føre til at medienes eiere, direktører og redaktører trår stadig varsommere. Det er fort gjort å tenke at man må velge sine slag, at det ikke er verdt kostnaden å terge despoten for mye.
Såkalt nedkjøling skjer når den formelle ytringsfriheten er i orden, men når viljen til å bruke den til fulle går i stykker. Selv den mest prinsippfaste journalist og redaksjon må være rimelig utmattet i dagens USA.
Det har vært svært effektivt for Republikanerne å undergrave tilliten til pressen parallelt med at de styrker sitt eget propagandaapparat. Nå værer Trump at han kan bruke presidentmakten til å gjøre større skade.
Trumpistenes uttalte fiendskap med journalistikken er ikke nytt, men nå har den altså selskap av aviseiere som legger seg på rygg for presidenten, trusler om å bruke byråkratiet for å velte mediehus og en beviselig vilje i Det hvite hus til å straffe uregjerlige journalister.
Også når det kommer til pressen må vi gå ut fra at denne fascistbevegelsen vil gjøre det den sier den skal gjøre. Den drømmer om et samfunn der ingen våger å rapportere om regimets forbrytelser. Midt i alle de dårlige nyhetene fra Washington, D.C. er det derfor verdt å reflektere over hvordan vi i det hele tatt vet om dem.
Trumps andre presidentperiode har startet med en systematisk nedbrytning av de demokratiske institusjonene og forsøk på å renske ut alle tenkelige dissidenter fra statsapparatet. Dette har vi bare detaljert innblikk i på grunn av store, hittil uavhengige medier som har mannskap og ekspertise nok til å holde tritt med alle presidentordrene, grave fram dokumentene som avkrefter løgnene fra Det hvite hus, ringe kildene som fortsatt tør å snakke, konfrontere makthaverne og formidle alvoret til befolkningen og verden utenfor.
Uavhengig journalistikk alene kan ikke redde demokratiet, men uten den er det umulig.
