Loading
ANNEKTERER 15 PROSENT AV UKRAINA: Vladimir Putin vil som ventet bruke de falske folkeavstemningene i Ukraina som påskudd for å annektere Luhansk- Donetsk- Kherson- og Zaporizjzja-fylkene. I morgen klokka 13 norsk tid vil den russiske presidenten holde tale og seremonielt signere de såkalte «avtalene» som gjør at 15 prosent av Ukrainas areal, med 4 millioner innbyggere, blir en del av Russland. Ved å snu situasjonen på hodet og hevde at det er Russland som blir angrepet når ukrainske styrker tar tilbake områder som har vært okkupert i den pågående krigen, kan Putin kreve mer mobilisering og kraftigere våpenbruk. Det fjerner også en tilbakeføring fra bordet i eventuelle fremtidige fredsforhandlinger. «A point of no return. Largest forcible annexation of European territory since WW2. Commits him to defend it in perpetuity & capture the parts of it he doesn't occupy (lots). Prevents him giving it back to Ukraine as part of a settlement. And increases risk of escalation» skriver forsvarsredaktør i The Economist, Shashank Joshi .
ANNEKTERER 15 PROSENT AV UKRAINA: Vladimir Putin vil som ventet bruke de falske folkeavstemningene i Ukraina som påskudd for å annektere Luhansk- Donetsk- Kherson- og Zaporizjzja-fylkene. I morgen klokka 13 norsk tid vil den russiske presidenten holde tale og seremonielt signere de såkalte «avtalene» som gjør at 15 prosent av Ukrainas areal, med 4 millioner innbyggere, blir en del av Russland.
Ved å snu situasjonen på hodet og hevde at det er Russland som blir angrepet når ukrainske styrker tar tilbake områder som har vært okkupert i den pågående krigen, kan Putin kreve mer mobilisering og kraftigere våpenbruk. Det fjerner også en tilbakeføring fra bordet i eventuelle fremtidige fredsforhandlinger. «A point of no return. Largest forcible annexation of European territory since WW2. Commits him to defend it in perpetuity & capture the parts of it he doesn't occupy (lots). Prevents him giving it back to Ukraine as part of a settlement. And increases risk of escalation» skriver forsvarsredaktør i The Economist, Shashank Joshi.
NORGE KAN SITTE IGJEN MED SVARTEPER: Da «European Green Deal» ble lansert i 2019 var håpet at den skulle løse avhengigheten av både gass, kull og upopulær kjernekraft. Men på tross av storstilte utbygginger av vind- og solkraft, har EUs gassforbruk steget de siste årene, mens produksjonen har har sunket.
Med kraftkabler til Europa fra Norge og økt avhengighet av norsk gass som følge av krigen i Ukraina, er det dermed duket for en kollisjon mellom et kontinent med kroniske energiproblemer og en liten nasjon som har veltet seg i energi. På kort sikt er EU helt avhengige av norsk gass. På lang sikt er de derimot tydelige på at de vil fase ut all gass, også den norske. På den måten risikerer Norge å låse seg inne med milliarder i såkalte «stranded assets», forklarer vi i siste utgave av strømspalten Filter KALDDUSJ.
STENGER FOR RUSSISKE TURISTER: Ved midnatt stenger Finland grensene for russiske turister. Hundretusener av russiske visum vil med det bli kjent ugyldige, har regjeringen kunngjort på en pressekonferanse i dag. Russere som jobber, har familie, mottar medisinsk behandling eller studerer i Finland eller EU vil imidlertid kunne reise som før. Regjeringen sier eksplosjonene ved gassledningene i Østersjøen og de falske folkeavstemningene i Ukraina har påskyndet avgjørelsen. Tsjekkia, Polen og de baltiske landene har tidligere stengt landegrensene for russere (fly går det uansett ikke), mens i EU har det vært uenighet om virkemiddelet skal innføres for hele unionen.
PRISBREMS I TYSKLAND: Partiene i den tyske koalisjonsregjeringen er enige om å bruke 200 milliarder euro på å dempe energiprisene. Pengene skal tas fra et fond, slik at den mye omdiskuterte ekstratariffen på energi kan skrotes, og i stor grad gis til gass-importører, slik at sluttbrukerne slipper å ta hele regningen for de astronomiske prisene, ifølge . Tidligere er det brukt 100 milliarder på krisepakker i Tyskland, der viser at prisene i samfunnet steg hele 10 prosent i september måned (mot 7,9 i august).
BRÅK VED IRANS AMBASSADE: To er lettere skadet og politi har tatt i bruk tåregass mot demonstrantene som kastet stein på og forsøkte å ta seg inn i Irans ambassade i Oslo i dag, melder . Rundt 100 demonstranter troppet uanmeldt opp i gata, og klokka 13.47 ble «ganske mange» av dem voldelige, sier politiet. Klokka 14.18 meldte politiet ifølge at de hadde gjenopprettet kontrollen på ambassadens område. Rundt 30 personer skal være arrestert. I kan du se hvordan det så ut ved ambassaden da Filter Nyheter var på stedet kort tid etter at det ble meldt om uroligheter.
Ha en fortsatt god torsdag! Støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement (fra kroner 70,- pr måned). Klikk knappen under for å lese mer!
Hilsen Filter-redaksjonen
