Energikrisas svarteper: Norge kan tape milliarder i «stranded assets»

I EN LESVERDIG artikkel publisert i Foreign Affairs viser professor i politisk økonomi ved Cambridge, Helen Thompson , hvor dypt den europeiske kraftkrisen egentlig stikker. Thompson viser hvordan kontinentet var vel skodd med kull under Den industrielle revolusjon, men fikk problemer allerede da olje ble introdusert i andre halvdel av det attende århundre. Mens Russland og USA hadde enorme forekomster, måtte Europa lene seg på Midtøsten. Denne avhengigheten spilte en viktig rolle i geopolitikken som førte fram til Første verdenskrig, og vedvarte i mellom- og etterkrigstiden. Utover i andre halvdel av forrige århundre begrenset amerikanske presidenter fossil eksport til Europa som følge av bekymring for egen energiforsyning, noe som gjorde europeerne enda mer avhengige av Midtøsten og etterhvert Russland. SIDEN DEN GANG har lite endret seg. Med Dwight D. Eisenhower s « Atoms for Peace»-tale ble det vekket et håp om at atomkraft skulle bli en endelig løsning på det europeiske energiproblemet. Men selv om enkeltland etterhvert fikk opp en betydelig produksjon, førte atomkraft med seg nye avhengigheter: Både av amerikansk teknologi og av uran fra Russland, USA eller kolonier. Frankrike kunne lene seg på ressurser fra tidligere kolonier, men i Tyskland, som aldri var noen stor kolonimakt, betød atomkraft fortsatt avhengighet av USA og Russland. Etterhvert ble motstanden mot kjernekraft sterk, og resulterte i fremveksten av det politiske partiet Die Grünen . Motstanden fikk luft under vingene i kjølvannet av Tsjernobyl, og med Fukushima i 2011 avskrev Angela Merkel kjernekraft for godt.