Loading
Det israelske rakettdrapet på Hamas-leder og tidligere Gaza-statsminister Ismail Haniyeh i Teheran, der han befant seg for å delta på innsettelsen av Masoud Pezeshkian som Irans nye president, er en ydmykelse av det iranske regimet som neppe kan passere uten noen form for gjengjeldelse. «I går hevet jeg hans seierrike hånd. I dag må jeg begrave ham på mine skuldre (...) Den islamske republikken Iran vil forsvare sin territorielle integritet, ære, verdighet og stolthet, og la terroristokkupantene få angre på sin feige handling», sier Pezeshkian i en uttalelse i dag. Hans sjef, øverste leder Ali Khameini, sier det er regimets «plikt» å hevne drapet.
Hvordan en slik hevn vil arte seg, er spørsmålet som får Midtøsten til holde pusten i dag. USAs forsvarsminister er blant dem som er ute og minner om at en storkrig fortsatt er unngåelig, og tar til orde for nedtrapping.
Hamas’ militære organisasjon sier drapet løfter konflikten opp til et nytt nivå, mens Hezbollah i Libanon sier aksjonen styrker besluttsomheten og standhaftigheten til alle som kjemper mot Israel. På Vestbredden har folk reagert ved å holde seg hjemme fra jobb, slik at blant annet butikker og restauranter er stengt.
Angrepet på Ismail Haniyeh – som kommer rett etter et liknende rakettanslag mot en Hezbollah-leder midt inne i Beirut – er fordømt i sterke ordelag av blant annet Kina, Russland, Tyrkia og Qatar. Drapet er bekreftet av Revolusjonsgarden, men i skrivende stund ikke av Israel (ut over at Israels pressekontor en kort periode delte et bilde av Haniyeh med ordet «eliminert» stemplet på panna). Ifølge iranske medier skjedde det med et styrt prosjektil som klokka to på natten traff en residens for militærveteraner der Hamas-lederen overnattet.
Haniyeh var ansett som en av de mer moderate Hamas-lederne, hadde vilje til dialog med Israel og fungerte som den islamistiske organisasjonens representant i våpenhvileforhandlinger. Han hevdet selv at 60 av hans familiemedlemmer var blitt tatt av dage siden Hamas-angrepet på Israel i oktober i fjor, deriblant tre sønner og fire barnebarn som ble drept da en bil ble bombet i flyktningleiren Shati i april.
NYBAKT MOR MÅ UT AV LANDET: Sara Valieva (26) var tre år da hun kom til Norge. Hun har vokst opp uten identitetspapirer på hvor hun er fra, men ble fortalt av familien at de er usbekere fra Tadsjikistan. I 2021 ble hun fortalt at de var usbekere fra Russland, og at familien skulle søke om å få papirer. I mellomtiden ble Sara gravid. Halvannen uke før hun skulle føde, kom det et brev fra UDI i posten. Sara skulle utvises fra landet i to år.
Tre (av mange) grunner til å tegne et abonnement på Filter Nyheter nå:
Best av alt? Det koster deg bare en hundrelapp i måneden.
HØYREEKSTREMISTER BAK OPPTØYER: Det var medlemmer av den høyreekstreme, islamfiendtlige organisasjonen English Defense League som startet opptøyene i Southport i England i går, ifølge lokalt politi. Over 50 tjenestepersoner , 27 av dem måtte ha sykehusbehandling, da en folkemengde kastet stein og andre gjenstander mot dem og satte fyr på en politibil. Opptøyene fant sted i nærheten av en moské og umiddelbart etter en minneseremoni for de tre drepte barna i det opprørende knivangrepet mot en ferieklubb mandag. Da var det spredd løgner på sosiale medier om at den 17 år gamle gjerningspersonen hadde ankommet landet som båtflyktning (egentlig var han født i Wales av foreldre med opprinnelse i det overveldende kristne landet Rwanda), og den gamle brexit-generalen Nigel Farage hadde publisert en video-tale der han stiller seg tvilende til politiets konklusjon om at hendelsen ikke var terror-relatert og insinuerer at sannheten «holdes skjult». Brendan Cox, aktivist for pårørende til ofre for terror og enkemannen etter Jo Cox, parlamentarikeren som ble skutt og drept i valgkampen i 2016, anklager Farage for å «utnytte fryktelige hendelser for å undergrave lokalsamfunnet» og «ikke noe bedre enn en Tommy Robinson i dress». Over 100 Southport-beboere deltok i dag i en frivillig dugnad for å rydde opp etter bråket.
I LEDELSEN I FLERE STATER: Nok en indikasjon på hvordan byttet av presidentkandidat har vært en vitamininnsprøyting i Det demokratiske partiet i USA, kommer i en fersk meningsmåling publisert av nyhetsbyrået . Der sier hele 8 av 10 partimedlemmer at de blir fornøyde med at Kamala Harris står på stemmeseddelen (hun blir formelt partiets kandidat etter årsmøtet 19.-22. august). Det i kontrast til situasjonen før Joe Biden trakk seg, da bare 4 av 10 sa seg litt eller veldig tilfreds med at presidenten stilte til valg for en ny periode. Partimedlemmer som intervjues av nyhetsbyrået, sier de har fått et mer positivt inntrykk av Harris i dagene som er gått etter Bidens avgjørelse, og at de mener hun er i posisjon til å slå Donald Trump i november. En viser da også at oppslutningen om Harris nå er større enn oppslutningen om Trump i flere vippestater der situasjonen tidligere var motsatt da det sto mellom Trump og Biden. I en valgkamptale i Georgia i natt tok Harris for at Trump bør stille opp i en tv-debatt mot henne. Den republikanske kandidaten har vært unnvikende i spørsmålet om han står ved planen om flere direktesendte debatter, som ble lagt før kandidat-byttet.
