Angrep på Soleimani-markering

Minst 20 personer skal være drept og mange skadd i to eksplosjoner ved en gravlund i Iran mens det i dag pågikk en minnemarkering etter USAs attentat på general Qassem Soleimani for tre år siden. Det er iranske myndigheter som opplyser dødstallet, og betegner eksplosjonene som terrorisme, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Det var president Donald Trump som i 2020 tok den omstridte beslutningen å drepe Soleimani, som Pentagon begrunnet med angrep på amerikanske installasjoner og at Soleimani hadde ytterligere «planer om å angripe amerikanske diplomater og militære i Irak og regionen». Hyllestene av Soleimani har stor symbolsk betydning for regimet i Iran.

Frykt for eskalering etter drap på Hamas-leder

Drapet på den høytstående Hamas-lederen Saleh al-Arouri i Libanon i går for eskalering av krigen i Midtøsten. En talsmann for den israelske hæren (som har unnlatt å ta formelt ansvar for angrepet) sier i dag at den er og står i «svært høy beredskap på alle arenaer, både defensivt og offensivt». Den Hamas-allierte, Libanon-baserte islamistgruppa Hizbollah har sverget å gjengjelde drapet (al-Arouri befant seg i landet for å holde møter med deres ledere) og kaller det «en farlig utvikling» og «et alvorlig angrep på Libanon». Landets statsminister sa i går at angrepet, gjennomført med droner mot et Hizbollah-anlegg sør i Beirut, gjør Israel skyldig i å forsøke å trekke libaneserne inn i krigen.

Al-Arouri er den nest mest prominente Hamas-lederen som er tatt av dage etter at Israel erklærte sitt mål om å knuse organisasjonen og eliminere ledelsen etter terrorangrepet 7. oktober. Han var i sin tid sentral i å etablere organisasjonens væpnede styrker, Qassam-brigadene. En talsperson for USA sier det er ventet at Israel vil målrette dødelige angrep mot Hamas-ledere i årevis framover.

Russland brukte 750 millioner dollar på død og ødeleggelse – på én dag

Økonomimagasinet Forbes har regnet ut hvor mye angrepene mot Ukraina i romjula og etter nyttår kostet Russland. Beregningene viser at det massive angrepet 29. desember kostet , mens angrepet 2. januar kostet (totalt drøye 13 milliarder norske kroner). Tallene baserer seg blant annet på data hentet fra Ukrainas luftforsvarskommando og prisen på missiler, droner og fly. Russland sendte også et stort antall bombefly med missiler fra Olenja-basen på Kola-halvøya, ifølge .

Spørsmålet flere stiller seg nå er hvor lenge Russland vil ha råd til å fortsette krigføringen. Russlands militære utgifter ligger på cirka seks prosent av BNP (Norge brukte til sammenligning 1,57 prosent av BNP på forsvar i 2022).

Flere økonomieksperter mener Russlands økonomi ikke er svekket av sanksjonene, men at lakmustesten kommer i 2024, ifølge . Dette begrunner de med at russisk økonomi fungerer mer som en markedsøkonomi enn en statsøkonomi og har lyktes med å tilpasse seg, samtidig som Russland ble reddet av ekstrainntekter fra økte gass- og oljepriser i 2022 og 2023. Sanksjonene har også bidratt til at rike oligarker har flyttet hjem og åpnet forretningene sine i Russland, påpeker forfatter Mikhail Zygar overfor .

I dag  EUs utenrikssjef, Josep Borrell, at den russiske diamantprodusenten Alrosa nå er satt på EUs svarteliste.

LES MER: Ben Aris, sjefredaktør i økonomiavisa BNE Intelli News, skrev i  i fjor om hvorfor han mener sanksjonene har feilet totalt.

Krigskritikere dømmes til psykiatri

Bruken av psykiatri i politiske saker har økt i Russland de siste ti årene. Det innebærer at flere opposisjonelle som har kritisert krigen i Ukraina eller deltatt i miljøbevegelsen, er dømt til tvungent psykisk behandling, ifølge menneskerettsorganisasjonen Agora. Er man dømt til tvungen behandling kan det ikke ankes.

trekker i dag fram 29 år gamle Viktoria Petrova som delte flere krigskritiske artikler fra BBC, noe som førte til at hun har sittet i varetekt i halvannet år. Etter at medfangene hennes begynte å klage på at hun fortsatte å kritisere krigen i fengsel, noe hun også holdt fast ved under rettssaken, ble hun til slutt overført til psykiatrisk avdeling. 1. juledag ble hun dømt til tvungen psykiatrisk behandling. Domstolens begrunnelse var at hun ikke hadde «forstått» hva hun hadde gjort, og at hun kunne være til skade for seg selv og andre. Ifølge kilder til avisa har Petrova aldri hatt psykiske problemer tidligere, og hun har snakket klart og tydelig under rettsforhandlingene, blant annet at «alle krigsforbrytelser før eller siden vil bli etterforsket».