Loading
Lennart Aker (33) fikk først en fengselsdom på nesten to måneder for oppbevaring og bruk av ulovlige rusmidler, men etter anke slapp han å skulle sitte i fengsel. Nå er saken hans anket til Høyesterett – og det for andre gang.
– Nedtur, men det er også litt moro å se hva som skjer. Det er veldig spennende. Men jeg synes det er synd de bruker så mye tid på den lille saken min, i forhold til alle store ting der ute. Men jeg forstår politiet ikke var helt fornøyde, sier Aker.
Hvis Høyesterett velger å ta opp saken hans, kan det få betydning for straffutmålingen i andre saker som handler om narkotikaforbrytelser.
Aker har en lang rushistorikk der han allerede som tiåring testet ut rus for første gang. Tidlig i tyveårene ble han avhengig av heroin. I ti år var han en del av Oslos rusmiljø, noe han selv beskriver som «et helvete hver dag».
I februar 2020 ble han tatt med fire gram heroin og for bruk av blant annet kokain – alt til eget bruk.
Forrige uke gikk Filter Nyheter gjennom ni ulike saker og dommer der personer med tung rusavhengighet har fått mildere straffutmåling i domstolene enn hva som tidligere var praksis i retten. Årsaken domstolene trekker fram er at debatten om rusreformen førte til et endret syn i samfunnet på at rusavhengige først og fremst bør møtes med helsehjelp, og ikke straff.
Én av disse sakene var Lennart Akers.
I det som den gang het Gjøvik tingrett ble Aker dømt til 54 dager ubetinget fengsel. Han anket saken til Eidsivating lagmannsrett, men de nektet å fremme anken ved to anledninger. Høyesterett opphevet disse to beslutningene og begrunnet dette med at det «rådende synet» på straff mot rusavhengige har endret seg. Da lagmannsretten behandlet saken på nytt ble dommen omgjort til 14 dager betinget fengsel med en prøvetid på to år.
I praksis ville det betydd at Aker skulle slippe å sone, men nå kan det hende ankesaken går opp til Høyesterett igjen.
I dag har Aker sluttet helt å bruke ulovlige rusmidler. Han får behandling av Legemiddelassistert rehabilitering – såkalt «LAR» – der han bruker metadon.
Tingrettsdommer Kjetil Gjøen, i Møre og Romsdal tingrett, har tidligere i Filter Nyheter tatt opp et relevant problem i saker som handler om narkotikaforbrytelser slik situasjonen er nå:
Per i dag mangler nemlig domstolene en avklaring fra Høyesterett på hvor høye straffenivåer som skal settes, nå som det er en tydelig endring i flere rettsavgjørelser om at personer som sliter med rusutfordringer skal få lavere straffer. Den forrige kjennelsen fra Høyesterett i Lennart Akers sak ga kun et signal om at det er et endret syn på straff mot rusavhengige i samfunnet, men den gikk ikke inn i spørsmålet om hvor straffenivået faktisk bør ligge.
Det fører til at det nå blir en hel del «sprikende» avgjørelser, mener Gjøen.
Da blir det også lite forutsigbart for de tiltalte hva reaksjonen kan bli.
På nåværende tidspunkt ligger Akers ankesak hos Riksadvokaten. Riksadvokaten fungerer normalt som en slags «postkasse» – et mellomledd – før saken sendes videre til Høyesterett som tar stilling til om de vil behandle saken eller ikke. Olav Helge Thue, førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet, kan bekrefte at Statsadvokatene i Hedmark og Oppland har sendt anke.
Ifølge Thue kan saken få prinsipiell betydning for framtidige narkotikasaker, dersom Høyesterett velger å ta opp saken:
– Det som er viktig å huske på her, er at det har vært en del forskjellige avgjørelser i domstolene. Dette er en sakstype som, om den ikke behandles ved domstolene hver dag, så er det ikke langt i fra. Derfor er det ganske mange, både påtalejurister, forsvarere og dommere der ute som er usikre på hvordan reaksjonsspørsmålet skal håndteres. Det er også viktig å få en avklaring slik at like saker kan behandles likt, forteller Thue.
– Statsadvokaten argumenterer med at det er viktig med en avklaring for at den praktiske virkeligheten for de som utfører skal være slik at de kan håndtere det, forklarer han videre.
Thue mener dette også kan ha betydning for dem som er siktet eller tiltalt.
– Det har med forutsigbarhet å vite hva han eller hun risikerer ved å begå ulike former for straffbare forhold. Om de får en betinget fengselsstraff, eller ubetinget fengsel på 60 dager, har en del å si. Det er flere grunner til at det er viktig med en avklaring, for det er en uro der ute. Det er årsaken til at dette ble anket.
Han ønsker ikke å forutse om saken vil bli tatt opp i Høyesterett eller ikke, men han forteller at en forutsetning og et viktig vilkår er om saken har kan ha betydning utover denne enkeltsaken.
– Hvor lang tid vil det ta før Høyesterett tar en beslutning?
– Herfra vil saken gå videre i løpet av noen dager. I Høyesterett vil det nok ta noen uker, men om de mener det er avgjørende å ta en avgjørelse så raskt som mulig, så kan den komme raskere opp. Men det er vanskelig å spå om fremtiden, svarer Thue.
