Loading
Rusreformen ble ikke vedtatt. Likevel viser flere dommer Filter Nyheter har gått gjennom at synet på straff mot rusavhengige tydelig er i endring i domstolene.
– Det er intet mindre enn en revolusjon som skjer i rettssystemet. Retten iverksetter en rusreform politikerne ikke har vedtatt, sier advokat Jon Anders Hasle.
Selv om domstolene såvidt har begynt å ta mer humanistiske hensyn i narkotikasaker de siste årene, mener Hasle endringene skjøt fart ved debatten om rusreformen denne våren. I stedet for at rusavhengige får straffer som innebærer at de må sone i fengsel, gis flere heller betinget fengsel. Da slipper de å sone – dog med prøvetid.
– Nå fokuserer domstolene på hjelp, ikke straff med alle ulempene straff innebærer; både stigma og fengsel. Det er veldig gledelig at disse endringene skjer, sier Hasle.
Også advokat Bendik Falch-Koslung mener vi nå er inne i et «paradigmeskifte» når det gjelder straffutmåling av narkotikasaker:
– Særlig med narkomane, men jeg tror hele kommer til å bli justert med årene. Norge har vært blant landene i Europa med strengest straffer mot narkotikaforbrytelser, sier han.
I debatten om rusreformen var det tverrpolitisk enighet om at tunge rusavhengige bør møtes med helsehjelp, ikke straff. Begrunnelsen til partiene som stemte nei til rusreformen (Ap, Sp og FrP), er at de frykter en total avkriminalisering vil føre til at folk tror narkotika er tillatt. (KrF var også imot rusreformen av lignende årsaker, men de stemte for rusreformen siden de satt i regjering).
Selv om rusreformen ikke ble vedtatt, så ble det flertall for en endring i straffeloven slik at betinget bot kan innføres som et nytt alternativ for å erverv, besittelse eller oppbevaring av narkotika til eget bruk.
Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud argumenterte under rusreformens høring for at tiden er moden for en reform der målet må være at mennesker med ruslidelser skal få nødvendig helsehjelp – noe som krever et nytt, tilpasset regelverk. Riksadvokaten mener norsk narkotikapolitikk lenge har hatt et «aktverdig» ønske om å straffe, med et ønske om minst mulig problematisk rusbruk, men at utviklingen ikke har vært egnet for mange av dem som er «svært syke og lever i sosial nød». Derfor har han i flere år bedt politiet ikke om å prioritere denne gruppen. I høringsuttalelsen tar Maurud også opp dilemmaet med hvordan man skal skille mellom det han kaller «leilighetsmisbrukere eller rekreasjonsbrukere» – som «overhodet» ikke trenger en slik helsehjelp – med de langtkommende narkomane. Riksadvokatens støtte til reform har vært vektlagt i flere av sakene der rusavhengige nå har fått lavere straff.
Dommene Filter Nyheter omtaler nedenfor, handler utelukkende om oppbevaring eller bruk av narkotika, ikke salg. I alle sakene har den tiltalte selv erkjent skyld.
Siden domstolene er bundet av at oppbevaring av narkotika er straffbart, må de konstantere straffskyld. Men utmålingen av straffene er domstolenes domene. I disse sakene blir altså den siktede domfelt – men uten noen reell reaksjon. Advokat Hasle mener at domstolene ikke har annet å gjøre enn å gi betinget straff, når de ikke vil straffe. Grunnen til at den betingede dommen i flere av sakene også settes lavt, er for å unngå en lang straff dersom den dømte blir tatt med narkotika igjen i løpet av prøveperioden.
– Lovgiver gir en strafferamme, men det er ikke noen nedre strafferamme i loven. Straffeutmåling fastsettes formelt sett til retten. Vanligvis endres det gradvis, på signaler fra Høyesterett, som vi har sett tidligere med blant annet vold, drap og sedeligheter. Det er sjelden vi ser en så markant endring som nå, sier Hasle.
Ubetinget fengsel betyr i disse tilfellene at den domfelte må sone. Når straffen er på mer enn 60 dager ubetinget fengsel, sones kun to tredjedeler av dommen:
Natt til julaften i fjor ble en 24-åring, som har vært avhengig av rus de siste ti årene, tatt med 96,69 gram hasj, 6,5 gram amfetamin og narkotiske tabletter. Den arbeidsledige mannen var tynnkledd og uten bosted da politiet tok ham med narkotikaen, dette ble tilstått og det var ingen tvil om skyldsspørsmålet. Saken skulle opp i retten rett etter at regjeringen la fram rusreformen:
Ifølge mannens forsvareren, Ketil Magnus Berg, er dette den første offentlig kjente dommen der retten har latt være å idømme ubetinget fengsel etter debatten om rusreformen startet. Dommen falt 8. april 2021. Berg prosederte på at det nå må bli slutt på å sette folk i fengsel for narkotika til eget bruk, og han gikk gjennom de viktigste punktene i forslaget til rusreformen – noe som førte til at dommeren takket ham for et interessant innlegg. Advokaten mener denne dommen viser at vi har «våkne domstoler som følger med i samfunnsutviklingen», noe han ser som betryggende.
Klienten hans, som tidligere har vært dømt til soning for en annen narkotikaovertredelse, ble glad og positivt overrasket over utfallet. 24-åringen hadde ikke trodd han skulle slippe å sone, i og med at han var vant med det gamle systemet.
I oktober i fjor ble 33 år gammel mann, med lang fartstid med å bruke de aller tyngste stoffene, og som jevnlig har brukt heroin de siste ti årene – tatt med 3,29 gram heroin ved Gunerius i Storgata. Gunerius blir gjerne omtalt som «den nye Plata», fordi det har blitt et samlingspunkt for dop-miljøet i Oslo. Mannen tilsto, og under henvisning til eldre rettspraksis ønsket aktor å dømme ham til fengsel:
Dommen falt 27. april 2021. Forsvareren hans, Falch-Koslung, sier at mannen var svært glad for å slippe soning i fengsel:
– Han er i en marginalisert livssituasjon. Det er noe med å legge ytterligere stein til byrden for de som har det vanskelig fra før av.
Falch-Koslung mener ingen ville tjent på om klienten hans satt inne i fengsel.
– Når det gjelder narkotika har du ingen direkte fornærmet – det er en offerløs kriminalitet. Alt for lenge har vi hatt en overdreven tro på hva vi kan oppnå med straff og vi må nedjustere forventningene for hva straff kan løse. All empiri viser oss at visjonen om et narkotikafritt Norge ved å øke straffenivået ikke går an, men snarere gjør det verre.
En 41-åring ble tatt for å ha oppbevart seks gram heroin og 0,83 gram hasj, i tillegg til å ha brukt en ubestemt mengde heroin og hasj. Advokat Håvard Fremstad var forsvareren hans:
Dommen falt 14. mai 2021.
Én narkotika-dom kom også opp i Høyesterett. Tidlig i juli Norges øverste domstol to beslutninger fra lagmannsretten som nektet å behandle en anke fra Lennart Aker som var dømt til mer enn 50 dager i fengsel for oppbevaring av fire gram heroin og bruk av kokain. Narkotikaen var utelukkende ment til eget bruk, og ville trolig vare i omtrent fire dager. Høyesterett påpekte at «synet på straffereaksjoner for rusavhengige har endret seg de seneste årene», og at straffutmålingen må være i samsvar med dette. Siden lagmannsretten så på dommer helt tilbake til 2010 og 2012 da de bestemte at Aker ikke skulle få anke, mente Høyesterett at de ikke har vurdert straffutmålingen opp mot «nyere praksis» og dagens «rådende» syn på straff mot rusavhengige. Dette kalte Høyesterett en konkret saksbehandlingsfeil.
Forsvarer Fremstad har fulgt Akers sak hele veien. Han sier at betydningen, spesielt av Høyesteretts avgjørelse med påfølgende dommer i både ting- og lagmannsretter, har medført stort fokus blant jurister på endringene vi nå ser når det gjelder hvilken straff de rusavhengige skal få.
Advokaten er soleklar på at en lovregulert rusreform trengs:
– Et stort juridisk miljø venter på en politisk avklaring med lovvedtak. Med betinget fengsel med en prøvetid på to år, ligger en betingelse om at du ikke skal gjøre noe nytt straffbart i denne perioden. De som er langtids-narkomane og syke vil naturligvis fortsatt bruke narkotika, og etter dagens praksis kan rusmisbrukere risikere at den betingede dommen blir omgjort til ubetinget fengsel. Lagmannsretten peker i denne saken på disse betenkelighetene med å gi betinget straff, og dommen viser at rettsvesenet trenger lovbestemmelser for å håndtere dette fullt ut. Det er blant annet dette Stortinget må komme med løsninger på, sier Fremstad.
Aker selv er spesielt glad for at saken hans kan sette presedens i Høyesterett, og dermed bidra til å hjelpe andre. 33-åringen er svært opptatt av at rusavhengige ikke fortjener bøter og fengsel, fordi det kun gjør ting «ti ganger verre» for dem.
Oppveksten hans har vært vanskelig, med flere år på flere ulike barnevernsinstitusjoner der han følte seg som en «kasteball» i systemet. Allerede ti og et halvt år gammel ruset han seg første gang. Nå har han diagnosene ADHD og PTSD.
I tenårene beskriver han seg selv som en «vanlig rusmisbruker» der han testet ut alt – både hasj, amfetamin, ecstasy og kokain – inntil han testet ut heroin som tyveåring:
– Da jeg begynte med heroin, følte jeg meg som en narkoman med en gang. Det var bunnen. Heroin var «nei», det gjør man bare ikke. Hvis du ikke har prøvd det før, så hater du det så sterkt. Bare man ser på det så er det skummelt. Men etter hvert, når du har prøvd det én gang og tatt de to trekka på kvelden, så er frykten helt borte. Det er det som er så sykt, sier Aker
Første gang Aker tok heroin ble han redd og kastet opp «ekstremt» mye. Han fikk så avsmak fra dopet, at han ikke prøvde det igjen på et halvt års tid. Men da det var «tørke» i hovedstaten, endte han likevel opp med å prøve heroin én gang til. Da var veien kort til å bli avhengig.
– Jeg kom til feil leilighet, på feil tid og feil dag. Da jeg tok noen trekk på kvelden, så var det gjort, jeg var solgt. Etter det gjorde jeg det hver dag i 30 dager. Den dagen jeg skjønte at jeg var avhengig, knakk jeg sammen, forteller han nå.
Aker flyttet vekk fra rusmiljøet i Oslo som han beskriver som «et helvete hver dag», samt vekk fra rusmiljøet på Gjøvik. Nå bruker han metadon på LAR-programmet. Slik han ser det vil han leve med metadon, uten andre ulovlige rusmidler:
– Når du følger opp og gjør alt du skal, så funker metadonen kjempebra. Men jeg kommer aldri til å klare å gå av det, forteller han.
Nettavisen omtalte i sommer en dom der en 15 år gammel jente var tiltalt for besittelse av seks gram hasj, samt bruk av hasj, sovepiller og metamfetamin. Saken ble behandlet som en ren tilståelsessak.
En mann i 50-årene fikk beslaglagt 8,62 gram amfetamin. Saken ble behandlet som en tilståelsessak og mannen hadde ikke advokat:
En mann i 40-årene med en lang rushistorikk ble tatt med 6,69 gram heroin, en mengde som tilsvarer rundt 5-6 dager til eget forbruk. Allerede som tiåring startet han å drikke alkohol, fra flasker som lå hjemme. Som trettenåring begynte han med hasj og som fjortenåring med heroin. Heroin er det han har brukt desidert mest opp gjennom årene, i perioder daglig, men han sier selv i retten at han har brukt «alt».
Opp gjennom årene har mannen vært straffet 17 ganger, stort sett i forbindelse med narkotika og annen rusrelatert vinningskriminalitet. Selv om han har hatt lange rusfrie perioder, har han hatt mange og kraftige tilbakefall. I sommer forsøkte han å bli rusfri igjen, både ved å legge seg inn på avrusning og gå til psykolog.
Hasle, som er mannens forsvarer, mener denne saken kommer til å få betydning for andre saker enn de med heroin, både når det gjelder hasj, amfetamin og alle andre stoffer. Dommen falt 27. september, og er foreløpig ikke rettskraftig.
Lars Rasmussen ble i juli dømt til ubetinget fengsel for å dyrke og oppbevare fire cannabisplanter hjemme i hagen. 61-åringen brukte cannabis-plantene til medisinsk bruk på grunn av store smerter og kramper i kroppen. Han er ufør på grunn av hjerneslag, noe som gjorde ham delvis lammet i begge bena. Marihuanaen har hjulpet ham med å bli bedre.
– Dette her har vært brukt i tusenvis av år. Det er ikke et menneske i Norge som dør av det, men tusenvis av mennesker som dør av piller og alkohol, sier Rasmussen til Filter Nyheter.
I anken skrev Rasmussen at han ikke var kjent med hensyn til at hans medisinske cannabisbruk var ulovlig, siden det er mulig å få preparatet forskrevet og brukt til lovlig medisinsk bruk. Han befant seg i en «unnskyldelig rettsvillfarelse», skrev han, samtidig som han ba om å få Brynjar Meling oppnevnt som forsvarer. Før han anket hadde han blitt advart om at det kom til å føre til høyere straff, og han var for svært lettet over hva det endte med:
Selv om Rasmussen er godt fornøyd med den siste dommen, kan han ikke lenger dyrke marihuana hjemme. Han sier han «brenner for marihuana-delen av rusreformen».
I august ble en mann under dissens dømt til betinget fengsel i 25 dager for oppbevaring av 2,28 gram heroin. Påtalemyndighetene ved Oslo statsadvokatembete anket saken til Borgarting lagmannsrett, og saken var opprinnelig berammet til oktober. Begrunnelsen for anken var «under henvisning til fast rettspraksis hvor straffen for tilsvarende forhold skulle ha vært ubetinget fengselsstraff».
Men på grunn av Høyesteretts kjennelse fra juli, trakk påtalemyndighetene anken. Oslo statsadvokatembete har etter dette nemlig lagt til grunn at også det også i denne saken er snakk om en rusmisbruker som oppbevarte heroin til eget bruk, og at det derfor bør bli betinget straff.
Advokat Falch-Koslung mener riksadvokaten lenge har etablert en forståelse av at narkomane ikke bør idømmes ubetinget fengsel, i motsetning til holdninger som finnes i politiet og Oslos statsadvokatembete. Også Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) «henger etter», mener advokaten.
Tingrettsdommer Kjetil Gjøen i Møre og Romsdal tingrett deler synet på at det absolutt ikke er hensiktsmessig å straffe dem som har narkotikaavhengighet som et helseproblem. Han har sett en jevn utvikling de siste 3-4 årene der rusavhengige får mildere straffer, og at dette spisset seg til da debatten om rusreformen sto på for fullt i vår. Han tror at hvis det ikke snart kommer en politisk lovendring knyttet til rusreformen de neste årene med ny regjering, at domstolene vil fortsette å utvikle en praksis med mildere straffer til personer med rusavhengighet – med unntak av profesjonelle bakmenn.
– Dette er en rettsutvikling som vil feste seg mer etter hvert som Høyesterett får sett litt mer på hvilke nivåer man skal operere med i forhold til de forskjellige problemstillingene, sier han.
For selv om Høyesterett i juli tydelig signaliserte at brukere skal straffes lavere, har de ennå ikke gitt noen anvisning som gir klare retningslinjer på akkurat hvor straffene skal ligge. Det fører til «sprikende» avgjørelser fra både tingretten og lagmannsretten, mener Gjøen. Ut i fra en såkalt «hensiktsmessighetsvurdering» tror han det vil bli mer vanlig at rusavhengige blir dømt, uten å få straff.
– Mener du likevel vi trenger en rusreform?
– Ja, for det vil være mye ryddigere og klarere. Problemet nå er at det er lite forutsigbart for dem som er tiltalt hva reaksjonen blir. Det er ikke bra, svarer tingrettsdommeren.
(Filter Nyheter har via advokatene forsøkt å få tak i øvrige domfelte som omtales i denne saken, men ikke fått tak i dem.)
