Loading
Sverre Eika, den anerkjente og omstridte legen ved lavterskeltilbudet «24Sju» – bedre kjent som «de narkomanes lege» – ble bisatt i Oslo Domkirke mandag 27. september. Forrige bisettelse i domkirken var for Ari Behn, som gikk bort i julen 2019.
Eika fikk syv tilsynssaker mot seg, men ble aldri felt. Flere av de nåværende eller tidligere rusavhengige Filter Nyheter møter utenfor bisettelsen, er klokkeklare på at Eika har reddet livene deres.
– Det er et tap for alle. Den greia han setter i gang – med å sette søkelyset på hva folk trenger av medisiner – jeg håper noen tar den stafettpinnen videre. Men de fleste leger er redde, sier en kvinne som har kjent Eika i flere år, som ikke ønsker navnet sitt på trykk.
Sverre Eika døde brått og overraskende av akutt sykdom, natt til søndag 12. september.
Før han ble lege, arbeidet han som bilmekaniker, rørlegger og møbelsnekker. Han hadde selv hatt en tøff og vanskelig fortid i Oslos «undergrunn», noe flere i begravelsen påpekte at kan ha hjulpet ham med å forstå rusavhengige og fjerne avstand på en helt annen måte enn leger flest – «en styrke for han og hans kompetanse», ble det sagt. Eika opererte i et minefelt mellom hva som var etisk riktig, og hva som var juridisk korrekt innenfor regelverket. Ved sin død har han hatt omtrent 13 års fartstid i 24Sju.
Til NRK har Eika beskrevet Oslos rusmiljø som «Norges sorte bakside».
Line Pettersen var blant dem som fikk mye oppfølging, samtaler og hjelp både på «den ene og den andre måten» av Eika.
– Han hjalp meg inn på LAR på dagen, som en stor tryllekunster. Jeg hadde ikke vært i live om det ikke var for han. Ingen kommer til å greie å fylle tomrommet han har fylt. Jeg håper virkelig at de som står for det tomrommet, gir de narkomane det de trenger, sier 41-åringen, som nå er rusfri og bor på «bondelandet» i Asker. Hun har gått på nedtrapping med blant annet legemiddelet Subutex i fem år.
Ellef Holm beskriver det som at rusmisbrukere havner mellom «barken og veden». De kan ofte ha vanskeligheter med å få svar fra fastlegene sine, noe de trenger for å komme videre og få «Legemiddelassistert rehabilitering» (LAR), som er et tilbud for opioidavhengige. Samtidig er LAR ifølge Holm stivt og lite person-tilpasset. Han mener Eika en av de få behandlerne som så hele individet og skjønte at alle trengte forskjellige behandling.
– Mye skjer når du har vært ute, ikke bare stoff, men man kan havne i en slåsskamp. Eller man kan tryne og slå seg, og sitte igjen med smerter og sleiv i ryggraden etterpå. Det er mye ting med et menneske, som LAR ikke kan fraskrive seg, sier Holm.
Han mener den kontroversielle legen måtte slåss mot byråkratiet.
– Vi er de svakeste i byen, vi står sist. Selv de kristne foreningene gikk imot Sverre, han måtte slåss mot sine egne på 24Sju. Alt de fikk inn av pengestøtte ble tvilt på, de fikk noia. De var ikke så tøffe som Sverre, han måtte hele tiden forklare dem, og da ble kontoret hans ble veldig lite.
Aino Lindberg, virksomhetsleder i 24Sju, ønsker ikke å kommentere på noe knyttet til ansettelsesforholdet. I en tekstmelding skriver hun at de tok imot beskjeden om Sverre Eikas bortgang med stor sorg: «Det var veldig triste nyheter. Han har betydd mye for mange pasienter hos oss på 24Sju og utenfor, og for samfunnets syn på rusavhengighet».
I skyggen av koronapandemien døde 324 mennesker av overdose i Norge i løpet av fjoråret. Antall overdosedødsfall har ikke vært så høyt på 20 år. Eika har lenge kjempet for en ruspolitikk der alle rusmisbrukere – ikke bare dem som går på LAR – skal få utskrevet resepter på heroin (i spesielle tilfeller) og andre opiater fra sine egne fastleger. For fire år siden kalte han LAR-behandlingen et strengt regime overfor Dette fordi det kreves en omfattende søkeprosess med høy terskel, samtidig som den kun inneholder et fåtall medisiner. Når systemet fungerer på denne måten, mener Eika at rusmisbrukere heller velger å «selvmedisinere» seg med det de får kjøpt på gata, der det er en svært høy risiko for overdose.
«Jo flere som får medisiner fra lege istedenfor fra gaten, jo færre dør av overdoser», var Eikas mantra. Første steg for å gjøre narkomane friske, var å få dem fra gata til apoteket.
Tommy Amundsen som sier han har «hatt sine år på gata», kaller legen for en bauta. Han mener Eikas største egenskap er at han snakker med – ikke til – folk. Han kunne kjefte, men likevel var det tydelig at han faktisk så pasientene sine.
Innen legestanden ellers, mener han det er annerledes:
– Ingen spør hvordan det egentlig går med deg, som ved somatisk helse ellers. Veldig ofte er det et stigma på legekontorer, der de gjemmer reseptblokka når du kommer inn – som om det er derfor du er der. Legestanden må ta mer ansvar, mener han.
Etter nærmere 20 år på metadon, sluttet Stefan Hausken på dagen. Metadonen tok vekk all livslyst, både fysisk og psykisk. Fra å veie rundt 76 kilo, raste vekten opp til langt over hundre.
– Metadon gjorde meg passiv, jeg måtte spise piller for å ha energi til å gå ut døra. Metadon er en gift av en annen verden, forklarer han.
Metadon er, sammen med medikantene Subutex og Subuxone, såkalte «substitusjonslegemidler». Hovedregelen er at disse skal brukes for å erstatte rusmidler for pasienter i LAR-behandling.
Hausken er blant flere som ønsket å bytte medisin til legemiddelet «Dolcontin», som er en form for heroinerstatning. Dette er et medikament som kan brukes til behandling av kreftpasienter.
Eika har til at pasienter som går på Dolcontin, må trappe ned og bytte til de tradisjonelle LAR-medisinene. Han mener det har vært forsøkt mange ganger tidligere, med dårlig resultat. Da den nå avdøde legen tidligere arbeidet som kreftlege, lærte han seg å ta «hele katalogen i bruk» for å lindre smerte og symptomer hos pasientene – selv medisiner som ikke var forhåndsgodkjente. Når det gjelder behandling av rusavhengige mente Eika systemet er langt strengere, noe som fører til at rusavhengige ikke får behandlingen de trenger.
– I 15 år har jeg mast om et medisinskifte, men de sa jeg måtte ha metadon, forteller Hausken, som har fått et «helt annet liv» etter at han sluttet på metadon: – Det er som natt og dag. Før, da jeg gikk på metadon, sov jeg til klokken ett-to hver eneste dag. Nå våkner jeg klokka åtte og har lyst til å ta fatt på dagen.
Mandagen etter Eikas død, skulle Hausken til fastlegen for å be om medisiner, noe han hadde gruet seg til i ukesvis av frykt for avslag. Men han forteller han alltid hadde en «back-up»; nemlig Eika. Nå var han borte.
– Legen min sa at på en dag som denne, så kan jeg ikke nekte deg det du ber om. Han sa jeg ikke skulle takke ham, men at jeg skulle takke Sverre, sier 50-åringen.
(Det har ikke lyktes Filter Nyheter å komme i kontakt med Hauskens fastlege).
Under Sverre Eikas bisettelse holdt Venstres Carl-Erik Grimstad tale, der han fortalte om Eikas arbeidsplass som må ha vært «norsk medisinsk histories mest stusselige kontor». Grimstad sa han hadde hatt et tett og nært samarbeid i tre år med Eika om det som til slutt ble et forslag til rusreform, som i juni ble nedstemt med manglende flertall fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. I flere år var Eika en selvskreven foredragsholder om ruspolitikk på Stortinget.
– Vi har gått på en dobbel smell, vi som har troen på et verdig liv for alle. Først rusreformens begravelse, og nå du – Sverre, sa Grimstad i talen.
Cornelius Heyning sier Eika reddet livet hans ved å sende han på avrusning. Han kaller det «typisk» at rusreformen ikke fikk flertall, men at det ikke forundrer han «i det hele tatt». Heller ikke Holm har troen på at en rusreform noen gang blir vedtatt, spesielt når to av partiene som stemte nei trolig vil sitte i en ny regjering. Han er kritisk til hvor lite involverte de narkomane ble i utformingen av reformen.
– Er det ei gruppe som ikke ble spurt, så er det dem som har hatt 30 år på gata, mener Holm.
Amundsen er enig i at ideen om rusreform var fin, men reagerer på at de rusavhengige selv i for liten grad fikk ta del i debatten.
– At de etablerte misbrukerne som er syke skal straffes i tillegg, er i mine øyne galskap. Men de menneskelige faktorene forsvant, det ble politi, juss og politikk. Det var for lite mennesker, pasienten forsvant, og de som burde være i fokus var minst med på råd. Det var svært skremmende. Hadde de starta med blanke ark, tror jeg det ville vært noe annet.
Eks-rusavhengige Line Pettersen tror mange kommer til å «stryke med» dersom det ikke snart blir innført en rusreform i Norge.
– Det blir spennende å se hva som skjer. Det er mange flere enn vi egentlig vet, store mørketall. Ola Nordmann ruser seg også, selv om det ikke ser sånn ut. Jeg håper på reform, eller så går det rett vest, eller øst, eller hvilken som helst retning, sier hun. Pettersen har aldri har stemt, og kommer heller aldri til å gjøre det, da hun mener det ikke spiller noen rolle hvem som vinner.
Under koronakrisen har det ifølge brukerne ikke vært fullstendig «herointørke». Med unntak av at det i en «vending i ny og ne» har det vært litt vrient å få tak i, har det aldri vært umulig. Det var verre noen år tidligere, da det beste ofte var å dra til København for å få tak i stoff.
Amundsen mener at ordet «narkotika» er et fyord i enhver politisk sammenheng. Også Holm nikker enig:
– Et perfekt bybilde er uten skitne narkomane, som kaster sprøyter rundt omkring seg. De blir systematisk feid under teppet, sier Holm.
