Oransjerevolusjonen — valget som endret Ukraina og Russland

I november 2004 okkuperte fem hundre tusen oransjekledde demonstranter Majdan Nezalezjnosti (Uavhengighetsplassen) i Kyiv for å demonstrere mot omfattende valgfusk. Oransjerevolusjonen reddet det skjøre ukrainske demokratiet, men ble opplevd som et slag i ansiktet av Vladimir Putin. Siden invasjonen i Ukraina i februar 2022 har ett av omkvedene tilPutin vært at den virkelige fienden er USA og Vesten, og at den ukrainske regjeringen er et ulovlig kuppregime. «Kuppet» han sikter til, er nok hovedsakelig Verdighetsrevolusjonen i 2014, da president Viktor Janukovytsj flyktet til Russland etter at myndighetenes sikkerhetsstyrker hadde skutt og drept flere hundre demonstranter i Kyiv. Putin svarte med å okkupere Krymhalvøya, og starte en åtte år lang krig ved hjelp av russisk-kontrollerte separatister øst i Ukraina. Men dette var hverken den første revolusjonen i Ukraina eller første gang Putin beskyldte vestlige land for å ha innsatt et ulovlig regime der. Det var ikke engang første gang separatisme i øst ble brukt som maktmiddel. Ni år tidligere demonstrerte nemlig også hundretusener av ukrainere mot en russiskstøttet og autoritær presidentkandidat som prøvde å ta makten gjennom valgfusk. Kandidaten het Viktor Janukovytsj , og sentrum for demonstrasjonene var Majdan i Kyiv. To statsministre To kandidater stod overfor hverandre ved presidentvalget i Ukraina høsten 2004: Viktor Jusjtsjenko fra partiet Vårt Ukraina, og Viktor Janukovytsj fra Regionpartiet. Jusjtsjenko hadde vært ukrainsk statsminister fra 1999 til 2001 under den utgående presidenten Leonid Kutsjma . Koalisjonen han ledet, stod blant annet for økonomiske reformer og en tilnærming til EU.