Loading
Vladimir Putin har i lang tid spredd historier om at Vesten står for fall. Vi er for opptatt av å ta vare på minoriteter og skeive, og har blitt veike. Vi har akseptert for mye innvandring og smuldrer opp innenfra. Vi har blitt for liberale og glemt verdigrunnlaget vårt og den kristne kulturarven. Det er klassisk reaksjonært tankegods. Og nå har det også fått fotfeste i Washington D.C.
Talen til visepresident J.D. Vance i München var en oppvisning i reaksjonær retorikk som er Putin verdig, der demokratier i virkeligheten er ufrie, der liberale verdier truer friheten, der omsorg for minoriteter i virkeligheten er undertrykkelse.
Putin har nemlig nå ideologiske meningsfeller i Det hvite hus. De har beundret hans prosjekt for å gjøre Russland stort igjen, både metaforisk og fysisk. Nå vil de gjøre det samme i USA.
Akkurat som Putin, mestrer Trump-administrasjonen projeksjonens kunst. Alle anklager er en innrømmelse av hva de selv akter å gjøre. De holder taler om ytringsfrihet mens de går inn for å fengsle politiske motstandere og forby alt som kan oppfattes som «woke» på det mest banale vis. Ordlister sirkuleres over farlige uttrykk som må slås ned på. De kritiserer EUs holdning til et valg i Romania, mens de selv forsøkte seg på et voldelig statskupp for fire år siden. De erklærer seg hevet over loven og domstolene.
Disse fiendene av demokrati, rettsstat og liberale verdier har mange venner i Europa. Du finner dem i hovedsak på ytre høyre fløy.
J.D. Vance takket nei til møte med Tysklands statsleder, og møtte heller lederen for høyreradikale AfD. Han ga Europa en «leksjon» i demokrati og ytringsfrihet, før USAs regjering satte seg ved forhandlingsbordet i Saudi-Arabia med Putin. For Saudi-Arabia og Putins Russland er jo som kjent fyrtårn for ytringsfrihet og demokrati i verden!
Konspirasjonsteorienes plass i ytre høyres tankeverden er relativt godt kartlagt. Men vi diskuterer for sjelden deres forkjærlighet for moralsk panikk.
Voldsomme overreaksjoner på små eller marginale fenomener som oppfattes å true den gamle «moralske orden». Som at noen få mennesker ikke føler seg komfortabel med kjønnet de er tildelt ved fødselen, for eksempel. Alle bølger av framskritt har blitt møtt med voldsomme reaksjonære tilbakeslag. På 1980-tallet, da feminismen opplevde et stort tilbakeslag i USA, verserte både falske historier og tvilsomme forskningsstudier om hvordan kvinner aldri ville få barn og familie om de valgte utdanning og karriere. Hvordan barnehager var ensbetydende med overgrep. Eller hvordan yrkesaktive kvinner mistet alle morsinstinkter.
Med sosiale medier er det lettere enn noensinne å veve sammen marginale eller løsrevne fenomener til en storartet fortelling om at vår verden er i ferd med å gå i grus. Mange små anekdoter skjuler de store og åpenbare historiene.
Akkurat dette gjør Vance når han vever et lappeteppe av eksempler som skal bevise at Europa er et ufritt og udemokratisk kontinent. Talen fremstår som den er skrevet ved å scrolle gjennom noen reaksjonære europeiske twitterkontoer og plukke «eksempler» derfra. Jeg blir nesten overrasket om det ikke er det som har skjedd.
Det er også mange i Norge som har vært glade i å synge med i dette reaksjonære koret.
Mange av dem har blitt til nyttige idioter for en global bevegelse som nå viser åpen forakt for det vi pleier å kalle vestlige verdier, og ønsker å rive ned vestlige samfunn, undergrave demokrati og rettsstat og reversere mange tiårs framskritt for likestilling mellom kjønn, likestiling for skeive og mot diskriminering av minoriteter. Den samme reaksjonære bevegelsen som nå ønsker å svekke Europa og omforme kontinentet i sitt bilde.
Noen av dem, som Danby Choi, er hjelpsomme nok til å mer eller mindre erklære seg som åpen fan av Trump. Så vet vi hvor vi har ham. Subjekt har lenge vært en kulturkrig-avis som importerer ytre høyres moralske panikker direkte fra USA. Andre toner tydelig flagg i sin reaksjon på talen til Vance, som Carl I. Hagen – som umiddelbart spratt champagnen over at Vance satte skapet på plass og ikke demoniserer den livgivende gassen CO2, og ikke går med på at det kan finnes mer enn to kjønn.
Eller ta kulturkrig-ridderen Kjetil Rolness, hvis første reaksjon på talen til Vance var å komme med en harang mot NRKs reporter (som var for lite raus med Vance), og hvis andre reaksjon var å fastslå at Vance hadde mange gode poenger om hva slags ufritt helvete Europa har blitt. På tredje forsøk mente han at det var best å ha et opplyst «mellomstandpunkt», der man anerkjenner at Vance stadig hadde mange gode poenger.
Kjære alle norske kulturkrigere, og kjære høyresida generelt: det er på tide å justere kartet etter terrenget, slik store deler av venstresida måtte gjøre etter Putins fullskala invasjon av Ukraina.
Se hva som ligger i endestasjonen til alle de reaksjonære moralske panikkene, til all den ulogiske dobbeltkommunikasjonen der man konstant fremstiller kamp for rettferdighet, likestilling og frihet som det største problemet i vesten. Der den største synden tydeligvis er å være årvåken for urett i verden. Dere ender opp med å bære vann for demokratiets og frihetens fiende.
Jeg har advart mot dette lenge. Men nå håper jeg alvoret går opp for flere.
Kulturkrigen er ikke bare en selskapslek for skravleklassen. Det har , og også et våpen for den høyreradikale bevegelsen i USA. I dag må vi anerkjenne at den er en av de største truslene mot demokrati i vesten, og indirekte mot Norges frihet og uavhengighet. Intet mindre.
Og jada, jeg hører allerede hånlatteren, som aldri ligger langt unna bitterheten, for ikke å si innbittheten. Rolness kan skrive en ny syrlig og forurettet facebookpost, og vise til at han også har vært svært kritisk til Trump (for all del). Men det endrer ikke hovedbildet: Norske kulturkrigere som har sunget med på melodien om at Vesten er truet av marginale kulturelle strømninger på venstresida, er og har vært en gjeng med nyttige idioter.
Hånlatteren har kommet hvert steg på veien. Hver eneste gang jeg og andre har advart mot denne trusselen, har vi blitt møtt med anklager om overdrivelser, hysteri eller til og med et autoritært sinnelag.
Som da Jordan Peterson begynte å benytte Breiviks ordbruk om «kulturmarxister», eller da det ble mer og mer tydelig at Elon Musk var i ferd med å bli . Eller da Joe Rogan åpenbart også ble det. Og hver gang har det vist seg at bekymringene var reelle. Ja, faktisk at trusselen var verre enn fryktet.
Trump har vist de siste ukene at de fleste av oss som ble anklaget for å ha «Trump derangement syndrome» hadde rett. De som anklaget om overdrivelser og hysteri tok feil.
De som har brukt de siste årene på å innbille oss at den store trusselen mot vestlige samfunn er «woke» eller andre busemenn, vil stå igjen som eksempler på folk som manglet både sans for proporsjoner og sitt moralske kompass i denne brytningstiden.
Kjære kulturkriger, nå kan du velge: vil du gå i fullt forsvar av demokrati, rettsstat og en regelstyrt verdensorden som sikrer frihet og uavhengighet for små nasjoner som vår egen? Eller vil du fortsette å fyre opp under reaksjonære moralske panikker, og forsterke den giftige, hyklerske propagandaen som konsekvent blir promotert av de reaksjonære kreftene både i øst og vest som nå truer med å rive vesten i filler.
Talen til Vance er en god lakmustest. Hvis det du får ut av talen i München er at han tross alt har et kjempepoeng med at europeiske land truer ytringsfriheten og mangler demokratisk sinnelag – rett før USAs administrasjon satte seg ned for å dele opp Ukraina sammen med Saudi-Arabia og Russland – er du ingenting annet enn en nyttig idiot.
I 2025 trengs ærlig og uavhengig journalistikk som motvekt til støy og desinformasjon mer enn noen gang. Den offentlige samtalen kan ikke overlates til store underholdningskonserner, influensere eller destruktive sosiale medier. Filter Nyheter er avhengig av abonnenter for å kunne fortsette arbeidet med å grave i sakene maktpersoner og ekstremister vil holde skjult –
