Loading
23. juli 2011, mens politiet ennå jobbet med å telle barnelik på Utøya, ga den amerikanske bloggeren Curtis Yarvin sin anerkjennelse til Anders Behring Breiviks valg av AUF og Arbeiderpartiet som hovedmål:
«I det minste skjøt han kommunister og ikke muslimer. Han spiddet matadoren og ikke kappen», skrev Yarvin i et langt innlegg om 22. juli-terroristen. (Yarvin brukte den gang pseudonymet «Mencius Moldbug»)
Den høyreradikale skribenten kalte de drepte på Utøya foraktfullt for «kremen av Komsomol» og «ungpionerene», referanser til navnene på det kommunistiske Sovjetunionens ungdomsorganisasjoner.
Yarvin var negativ til selve terrorangrepet – ikke av empati til de 77 drepte menneskene eller deres pårørende, men fordi angrepet var «kontraproduktivt» for saken. Han klandret Breivik for at terror ikke var effektivt, «siden det ikke er mulig å befri Norge fra kommunisme ved å drepe hundre kommunister, altså rundt 0,01% av alle kommunistene i Norge».
Yarvin likestilte Breivik med Nelson Mandela og Max Manus (slik Breivik selv gjorde) og mente at ingen som har hyllet de sistnevnte hadde noen rett til å fordømme 22. juli-terroristen.
«If you ask me to condemn Anders Breivik, but adore Nelson Mandela, perhaps you have a mother you’d like to fuck», skrev Yarvin, altså dagen etter massakren.
Yarvin mente Breiviks dårlige metodiske vurderinger skyldtes at han hadde vokst opp i et venstrevridd samfunn, og gjorde det klart at de to hadde omtrent samme syn på norske politikere:
«Altså, hvis du mener Norge bør bli styrt av patriotiske, økseveivende, Odin-tilbedende vikinger heller enn euroquisling-kulturmarxister, så er jeg enig! Et kastrert og ydmyket Norge, mentalt sodomisert av raseløse, kjønnsløse internasjonalist-herskere mens hun gradvis transformeres til Nord-Somalia, er et patetisk og kvalmende skue».
Disse Breivik-apologiene skulle man ikke tro det var mulig å pynte på i Norge.
Men da har du ikke lest avisa Subjekt den siste uka.
Det falt nemlig Subjekt-profilen Pål-Henrik Hagen at Thomas Seltzer og filosofen Knut Jørgen Vie har kalt Curtis Yarvin henholdsvis en «Breivik-fan» og en «Breivik-sympatisør».
Pål-Henrik Hagen mener det er uredelig, og at dette er en bedre beskrivelse av Yarvins Breivik-tekst:
«Noe av Yarvins metodikk er historisk og politisk analyse basert i «amoralsk realisme», blant annet inspirert av Machiavelli. Dette er en vitenskapelig innfallsvinkel, som innebærer å sette følelsene til side for å få et klarest mulig blikk på politiske hendelser, for dermed å handle mest mulig rasjonelt. Dette kan virke hjerteløst (og er det, nærmest, per definisjon), særlig i lys av en tragedie så nært hjemme. Men det er altså i overensstemmelse med hans tenkning – og tradisjonen den tilhører».
Vitenskapelig innfallsvinkel? Historisk analyse? Et klart blikk? Tradisjon? Hvordan Subjekt får dette til å rime med Yarvins hatefulle oppgulp om 22. juli-ofrene gjengitt ovenfor, virker ubegripelig.
Mer logisk blir det kanskje om man vet at Pål-Henrik Hagen er en selverklært del av MAGA-bevegelsen. På USAs valgdag i fjor erklærte Hagen at: «Det finnes bare ett godt alternativ i dag: Donald Trump». Han begrunnet sin uforbeholdne støtte blant annet med «woke», «transideologi» og det han mener er angrep på «menn og maskulinitet».
Hagen har tidligere sammenlignet bruken av munnbind under Covid-pandemien med «trettitallets fascisme», kalte Trumps motkandidat Kamala Harris en «åndsforlatt dame» som var «manipulert inn av et korrupt politisk skyggespill», og har indikert at Espen Barth Eide bør «stilles for riksrett» for en uttalelse om Ukraina-krigen. Hans meningsmotstandere kaller han «wokemafiaen». Men han vil altså ha seg frabedt at noen bruker den milde overdrivelsen «Breivik-fan» om Breivik-apologeten Curtis Yarvin.
«Først og fremst tilbyr han et interessant og kunnskapsrikt langt-utenfor-perspektiv på politisk teori, som alle engasjerte har godt av», skriver Hagen i Subjekt.
Etter Hagens innlegg om Yarvin denne uka fikk han full støtte av Subjekts redaktør Danby Choi, som på Facebook kalte det «ryddig svart» (Subjekts debattredaktør kalte det «briljant») og hevdet kritikken av Subjekt var et «vulgært» forsøk på å «diskreditere» avisa.
For de uinnvidde: Yarvin, en favoritt hos visepresident JD Vance og bakspilleren Peter Thiel, er en selverklært demokratimotstander som er én av flere inspirasjonskilder bak Trump-regimets pågående utrenskninger i det føderale byråkratiet i USA og forsøk på å erstatte maktbalanse med lojalister som er villige til å ignorere grunnloven.
I Filter Nyheter har vi på lederplass kalt dette , og er – som alle andre seriøse redaksjoner – opptatt av å trenge gjennom Trump-administrasjonens nytale om «effektivisering». En viktig oppgave for pressen i 2025 er å avkle MAGA-bevegelsenes intellektuelle alibier – nettopp folk som Curtis Yarvin – og forklare leserne hva som er endestasjonen når disse bekmørke ideene adopteres av makthavere.
Danby Choi og Subjekt har i stedet blitt så «forståelsesfulle» i møte med anti-demokratiske aktører at de ikke engang klarer å ta tydelig avstand fra en apologet for Anders Behring Breivik.
Saken er betegnende for Subjekt, som i flere år har sett det som et slags samfunnsoppdrag å framstille antifascister som idioter og Donald Trump som en artig skrue. Uansett hva regimet i USA eller deres ideologer nå foretar seg, kan du være sikker på at Danby Choi kommer løpende for å bagatellisere det.
Danby Chois sirkusnummer i norsk offentlighet er å framstå som «kontrær» ved å latterliggjøre alle som tar truslene mot demokratiet på alvor. Heldigvis blir han nå gjennomskuet av stadig flere, etterhvert som virkeligheten innhenter hans uutholdelige letthet.
I 2025 trengs ærlig og uavhengig journalistikk som motvekt til støy og desinformasjon mer enn noen gang. Den offentlige samtalen kan ikke overlates til store underholdningskonserner, influensere eller destruktive sosiale medier. Filter Nyheter er avhengig av abonnenter for å kunne fortsette arbeidet med å grave i sakene maktpersoner og ekstremister vil holde skjult –
