Loading
Da Donald Trump i forrige uke kunngjorde at han skal fylle Madison Square Guarden i New York med tilhengere, var det med et visst historisk gufs.
20. februar 1939 gjorde «German American Bund» det samme, for å revitalisere en fascistisk organisasjon i motgang, med taler om å bringe det «ekte», hvite USA tilbake igjen.
Med hakekors og amerikanske flagg side om side og paramilitære brunskjorter som vaktmannskap, stemte rundt 20 000 nazister i USAs nasjonalsang foran et ti meter høyt portrett av George Washington og ga tordnende applaus til taler om jødiske innvandrere som stjeler jobbene til ordentlige amerikanere. Da en modig, jødisk newyorker, Isadore Greenbaum, klarte å snike seg inn og storme scenen mens han ropte «ned med Hitler», ble han banket opp av nazistene.
En unødig alarmistisk sammenlikning, sier du?
Ikke hvis man spør dem som var tettest på Trump i de aller mest kritiske situasjonene i Det hvite hus, mens det fortsatt var rester av ansvarlighet i staben.
General Mark Milley var president Trumps øverste militære rådgiver og regner ham i dag som en diktatorspire som er «fascist tvers igjennom». Det var Milley som etter trumpistenes blodige kuppforsøk i Washington D.C. i 2021 måtte ringe sin motpart i Kina for å forsikre om at statsstyret var intakt og at det ikke var krig på gang. Selv frykter han at Trump kommer til å hevne seg på ham gjennom dom ved en militærdomstol hvis det blir en ny presidentperiode.
«Jeg skimtet det før, men nå vet jeg det. Ingen har noensinne vært farligere for dette landet enn Donald Trump. Jeg har innsett at han er en total fascist», sa Milley i fjor til forfatter Bob Woodward.
Trump – under straffeforfølgning for tukling med det forrige valget – nektet denne uka å forplikte seg til en ikke-voldelig presidentinnsettelse. Et par dager tidligere hadde han tatt til orde for å bruke soldater mot sine politiske motstandere på valgdagen, mens rasistiske tilhengere frydet seg over hans løfter om massedeportasjoner og interneringsleire og kommentarer om innvandreres genetikk.
«Gud hjelpe oss», sa Trumps tidligere stabssjef John Kelly da det i våres ble klart at partiet kom til å nominere Trump igjen.
«Dette er en person som beundrer autokrater og morderiske diktatorer. En person som ikke har noe annet enn forakt for våre demokratiske institusjoner, grunnloven og rettsstaten», konstaterte republikaneren.
I skrivende stund kan vi ikke annet enn å håpe at Trumps rolle i historien primært blir en advarsel til framtidige generasjoner om hva som nesten skjedde.
Lenge før valgdagen er det imidlertid klart at en enorm andel amerikanske velgere – trolig rundt 48 prosent – fortsatt vil ha Trump som president. Selv med et tap i november kan MAGA-bevegelsen være mer eller mindre intakt.
I så fall kan langt mer intelligente opportunister enn Trump, som visepresidentkandidat JD Vance, få rom til å bygge oppslutningen enda høyere. Vance og hans krets av høyreradikale pengemenn ser ut til å være i en idé om å utradere venstresiden fra samfunnsposisjoner og erstatte dem med en «konservativ» elite – i denne sammenhengen kodeord for kvinneundertrykkelse, sosial kontroll, sensur og rasisme.
De fleste amerikanere er ikke tilhengere av resultatet. Da fascistene inntok Madison Square Garden for 85 år siden ville de blitt kjeppjaget fra Manhattan om de ikke hadde hatt beskyttelse av opprørspoliti.
Utenfor bygningen sto fem ganger så mange amerikanere – rundt 100 000 – i protest, en antifascistisk front med alt fra veteraner fra første verdenskrig og jødiske sammenslutninger til husmødre, kommunister og Broadway-musikere som spilte «The Star-Spangled Banner».
Brunskjortenes besudling av New Yorks storstue var den siste krampetrekningen til akkurat den høyreekstreme bevegelsen. La oss håpe de som protesterte fortalte barnebarna om det.
PS: den sju minutter lange minidokumentaren A Night at The Garden med videomateriale fra nazistenes stormøte i New York i 1939.
