Loading
R U BETTER THAN 4 YEARS AGO? Bokstavene ropte mot oss fra en 30 etasjer høy fabrikkpipe, der vi tråklet oss gjennom tett trafikk på motorveien mot flyplassen sør for Atlanta.
Filter Nyheter hadde akkurat tilbrakt en uke i vippestatene Nord-Carolina og Georgia for å dekke opptaktene til presidentvalget. Budskapet på pipa ble hengende ved på flyturen hjem over Atlanteren og blandet seg med andre inntrykk fra turen:
College-studenter som steilet over de høye bensinprisene. En eldre mann som hadde kjørt 17 timer fra Texas for å delta på et Trump-arrangement og som lurte på om vi kunne hjelpe ham med noen slanter til bilturen hjem.
For mange av amerikanerne vi hadde møtt, var svaret på spørsmålet oppe på pipa et rungende «nei». Og da valgdagen kom, skulle det vise seg at det var det også for en rekordhøy andel av velgerne.
Valgdagsmålingene viste at hele 45 prosent av velgerne opplevde at deres økonomiske situasjon hadde forverret seg den siste presidentperioden – en høyere andel enn de som oppga det samme etter finanskrisen i 2008. Tre fjerdedeler av dem oppga at inflasjonen hadde skapt alvorlige eller moderate vansker for familiene sine. Og omtrent like mange var misfornøyde eller rett og slett sinte over hvilken retning landet tok.
Alle disse velgergruppene hadde noe til felles: Et klart flertall av dem hadde gitt sin stemme til Donald J. Trump.
Demokratenes valgkamp-apparat forsøkte i månedene før valgdagen å ramme inn Kamala Harris’ kandidatur som et tilbud om håp og glede og som en motsats til en dyster kampanje på Trumps side. Og ja, en vesentlig porsjon av Trump-kampanjen kan med rette kalles mørk, slik den har demonisert og dehumanisert innvandrere og satt befolkningsgrupper opp mot hverandre for å skåre billige politiske poeng.
Men avbildningen av Trump som en mørkets fyrste resonnerte neppe godt blant publikummerne vi snakket med på Trump-rallyen i Nord-Carolina i slutten av oktober. «Det var fantastisk!» var refrenget blant unge som gamle, som sa de var oppløftet og håpefulle etter arrangementet – for dem framsto Trump som en redningsmann.
«Our country is in misery, but I will fix it», lovet Trump den dagen. For disse velgerne var det del to av det utsagnet som var avgjørende – den første delen var kjent fra før.
USA fortsetter å være blant industrilandene med størst avstand mellom dem som har mest og minst – både i formue og inntekt. Ved starten av 2024 eide de øverste ti prosentene av amerikanske inntektshavere nesten to tredjedeler av landets totale formue, mens den nedre halvdelen eide skarve 2,5 prosent. Og selv om realinntekten vokser, skjuler gjennomsnittene at det er den øvre middelklassen som tjener på det – resten av befolkningen sakker akterut.
Når kostnadene går opp og opplevelsen av å ikke strekke til i hverdagen er reell blant en stor andel amerikanere, kan videoklipp av en leende presidentkandidat og «Bring Back the Joy»-buttons fort oppleves noe virkelighetsfjernt – om ikke direkte hånende.
Og når opplevelsen til folk flest er at privatøkonomien går dårlig, hjelper det også lite at USAs bruttonasjonalprodukt vokser, at Biden-administrasjonen har skapt 16 millioner jobber siden de tiltrådte, eller at inflasjonen er på hell.
Eller at økonomiske eksperter mener inflasjonen stammer fra globale forsyningssjokk etter covid-19-pandemien – tunge prosesser som er trege å snu – og som Biden (i hvert fall i utgangspunktet) i liten grad kan klandres for.
På et jorde utenfor en annen småby i Nord-Carolina i oktober sto Eric Trump på scenen og liret av seg anklager om milliardsluk til Ukraina-krigen og ulovlige innvandrere på myndighetssponsede hoteller.
Men det var først da han nevnte skattekuttene faren ville innføre på tips, overtid og trygdeytelser at deltakerne reiste seg fra de hvite plaststolene sine i spontan jubel.
Overrasket over den gode responsen på akkurat den delen av talen, repliserte Trump-sønnen: «You all liked that one, didn’t ya!»
Omtrent alle Trump-velgerne vi snakket med på reportasjereisen vår kunne ramse opp disse tre lovnadene om skattekutt samt Trumps forslag om nye tollsatser. Flere av dem gjentok også nesten ordrett Republikanernes «pitch» om at de hadde det bedre for fire år siden.
Hvor ble det av Demokratenes konkrete valgløfter? Undertegnede som jobber med nyhetsformidling til daglig, ville hatt problemer med å liste opp fem punkter med det Harris tenkte å gjøre for folks økonomi dersom hun ble valgt.
Så var det en bedre kommunikasjonsstrategi eller var det realitetene på bakken som førte til at Trump-kampanjen dro i land et historisk comeback og vant tilliten til over 75 millioner amerikanere den 5. november? Kanskje begge deler.
Vermont-senatoren Bernie Sanders (I), som har vært rykende forbannet på Demokratene i dagene etter valget og har anklaget dem for å ha sviktet arbeiderklassen, sa noe klokt i et intervju gjengitt i New York Times: «Folk ønsker å forstå hva som foregår i livene deres. Trump ga dem en forklaring».
Det er mulig å føye til at Trump også ga dem lettfattelige løsninger på problemene – løsninger som økonomer advarer kan få inflasjonen til å gå opp, ikke ned.
Så lenge Demokratene ikke tar velgernes ektefølte problemer på alvor eller tar seg bryet med å sette seg ned og forklare hvorfor ting står til som de gjør, er det vanskelig å se hvordan de skal greie å utvide velgerbasen til et solid flertall med det første.
Trump vant presidentvalget fordi han snakket til amerikanere som er bekymret for framtiden, og ikke om dem. Så er det store spørsmålet hvorvidt disse velgerne faktisk vil få det noe bedre under fire nye år med deres foretrukne president.
