Loading
– Jeg håper de ikke får den oppslutningen meningsmålingene tyder på. Men jeg føler meg langt fra sikker. Det er jo ingen som vil si høyt at de vil stemme på Alternativ für Deutschland (AfD), og situasjonen minner slik sett om den amerikanske presidentvalgkampen i fjor. Kanskje ser vi i morgen at høyrepopulistene har 20 prosent oppslutning. Visst er det skremmende.
Det sier 47 år gamle Heiko. Han er daglig leder i en liten bedrift sørvest i Tyskland og bruker lørdagsformiddagen på en trilletur med sin sin ni måneder gamle datter gjennom brosteinsgatene i gamlebyen i Herrenberg, en liten by noen mil sør for Stuttgart.
I morgen skal han og kona (på bildet over) til valglokalet og gjøre sin borgerplikt i likhet med over 44 millioner landsmenn.
Som tyskere flest er han tilbakeholden med å fortelle en journalist på gata hvem han stemmer på. Men i likhet med de fleste Filter Nyheter har støtt på i Herrenberg og andre småbyer rundt den enorme bilfabrikken til Mercedes Benz i Sindelfingen denne helga, lar han det skinne klart gjennom at det ikke blir AfD.
– Hva er det som skjer med Tyskland, hvorfor er alle plutselig blitt så sinte? Det beste er da om folk bare lever livene sine og lar hverandre i fred, mener Heiko.
Likevel: AfD ligger an til å bli landets tredje største parti, med 11 prosent oppslutning og – for første gang –representasjon i det føderale parlamentet i Berlin, ifølge blant annet Financial Times' gjennomsnitt av vektede målinger.
Andel av de 360 setene i Bundestag, jfr siste meningsmåling
Infogram
Mest populære er de i det gamle Øst-Tyskland, der kan få over 20 prosent av stemmene.
Men også i vest når de tosifret oppslutning i flere stater. Blant annet her, i Baden-Wurttemberg, med lav arbeidsløshet og god økonomi, og ellers kjent for såvel en venstreorientert hovedstad som en delstatspresident fra De Grønne.
– Det er tragisk. Vi burde vite bedre – med vår historie, sier Janina (20).
– Uforståelig. Jeg kjenner ingen som sier de støtter dem, men der ligger kanskje noe av problemet. Jeg er forberedt på at valgresultatet kan inneholde en stor overraskelse, sier Gabrielle (40).
– Jeg er opptatt av familieverdier og den kristne arven. Men AfD – nei, det blir for nasjonalistisk, sier Jonas (24), mens lillebror og førstegangsvelger Vincent (18) nikker alvorlig.
– Jeg er opptatt av at beholder vår stabilitet og vår frihet. Det er de fattige som stemmer på AfD. De fattige og sinte, sier Gerd (71).
FØRSTEGANGSVELGER: Brødrene Jakob (til venstre) og Vincent i Hesselberg stemmer konservativt, men ikke nasjonalistisk. (Foto: Pål Nordseth/Filter Nyheter)
For Tyskland scorer høyt på de makroøkonomiske variablene, men de som faller utenfor faller dypt. Sosialdemokratenes arbeidslivsreformer på 90-tallet, de såkalte Hartz-pakkene, la grunnlaget for den lave arbeidsløsheten, men har etterlatt seg en underklasse som må overleve på en marginal stønad eller på såkalte minijobs – lusent betalte deltidsjobber.
Nå blir sosialdemokratene straffet både for det og for å ha regjert i en storkoalisjon med Angela Merkel og hennes kristeligdemokrater (CDU) siden 2013 – og har sunket til 22 prosent oppslutning. Merkels fjerde periode som rikskansler synes sikret, men det er usikkert hvilke småpartier hun må fri til for å få flertall.
I dette klimaet har AfD dukket opp med en innstendig hamring på det to år gamle vedtaket om å åpne landet for flyktningene fra Syria.
– De har lekt seg med retorikk vi ikke tidligere har hørt i Tyskland i vår tid, og pushet grenser for hva man kan si om islam, tysk historie og tyskere med migrantbakgrunn. Det har ført til et nytt nivå av polarisering. Klimaet har definitivt endret seg, men det gjenstår å se om tysk politikk er fundementalt endret hvis AfD blir representert i Bundestag, sier Niko Switek, statsviter ved universitetet i Duisburg-Essen.
FORKLARINGEN: Pensjonistene Gerd (71) og Waltraud (71) er opptatt av frihet og sikkerhet, og tror de fattige stemmer høyrepopulistisk fordi de er sinte. Foto: Pål Nordseth/Filter Nyheter
Switek var i Oslo tidligere denne uka i regi av tenketanken Civita, og mener AfD har lyktes i å sette agendaen i valgkampen og langt på vei klart å påvirke de andre partiene.
– De har gjort flyktninger til hovedsaken. Det var den som tok mesteparten av tiden i tv-debattene. Suksessen til AfD har ført til at alle de etablerte partiene nå snakke om å sende flyktninger hjem og å sikre grensene. Selv De Grønne har beveget seg fra en svært tolerant og åpen linje, til for eksempel å ønske seg mer politi, sier Switek.
Hva sier AfD selv?
Under en blå parasoll med partilogo på et torg i Vaihingen møter vi Dirk Spaniel, en av AfD-kandidatene fra Baden-Wurttemberg som får et sete i Bundestag dersom målingene slår til. Vernunft statt Ideologie – «fornuft istedet for ideologi» – er hans personlige slogan, og et par tilårskomne herrer på torget takker ja til brosjyrer som er prydet med en smilende jente i hijab og en mørkhudet industriarbeider – samt teksten «Fit4Return».
Vi spør ham hva vi egentlig kan vente av AfD i det føderale parlamentet i Berlin, og det kommer snart fram at Spaniel er en tidligere CDU-velger som i løpet av kort tid er blitt overbevist om at politikerne i Tyskland lyver til et godtroende folk.
– Du kan vente deg rasjonell tankegang istedet for moralsk argumentasjon. Vi vil fokusere på å få fram sannheten. Og vi vil se på kostnadene og gevinstene med alt fra energipolitikk til den felles valutaen, sier han.
KAN BLI VALGT INN: Dirk Spaniel er blant høyrepopulistene i Stuttgart-området som havner i Bundestag dersom meningsmålingene treffer på valgresultatet. (Foto: Pål Nordseth / Filter Nyheter)
Spaniel er ingeniør i bilindustrien med utdannelse fra USA og feriebilder fra Nord-Norge i familiealbumet. At han skulle bruke fritida på politikk var ikke noe han hadde sett for seg før Euro-krisa og stadige redningspakker til Hellas. Det var første gang han observerte at tyske politikere tok beslutninger som i hans øyne er «galskap». Andre gang var da rikskansleren brått avgjorde at alle tyske kjernekraftverk skulle nedlegges. Likevel sto han fast i sin støtte til henne. Så kom flyktningekrisa sommeren 2015.
– Jeg kan fortsatt huske akkurat hvor jeg var – på en badestrand ved Østersjøen – da jeg leste i avisa at opptil 10 000 flyktninger kom til Tyskland hver dag. I et land der vi vanligvis teller hver eneste skrue og mutter, skjedde dette uten at noen hadde kontroll over hvem flyktningene var eller hva det ville koste å integrere dem, sier han.
– Myndighetene hevdet at det var ingeniører og leger som ville berike vår økonomi, men det var jo helt åpenbart ikke sant. Jeg kjenner flere syriske ingeniører, de ankom landet i fly for mange år siden, og de var de første til å bekrefte at myndighetene løy om dette, sier han.
Dermed ble Dirk Spaniel AfD-politiker.
– Det er et problem at tyskere flest er så lojale og stoler på at politikerne gjør det beste for dem. Ting er ikke slik lenger. Vår fremste fordel var at Tyskland var så forutsigbart, men nå har vi ikke lenger et lovverk vi kan stole på. Ta innvandringen: Det finnes ingen plan for å sikre at vi mottar de beste. Istedet kan hvem som helst bare komme og leve på vår velferdsstat, sier han.
– Hva med rike nasjoners moralske forpliktelse til å hjelpe mennesker i nød?
– Jeg er enig i at vi har en slik forpliktelse. Men du må forstå at selv om Tyskland er et velstående land, er ikke velstanden nødvendigvis på private hender, den ligger i velferdssystemet. Mine egne besteforeldre mistet alt de eide etter første verdenskrig; foreldrene mine mistet alt etter den andre. Min generasjon har måttet bygge seg opp på egenhånd. Og vi tar vare på folk som faller utenfor, men når det blir for mange som skal leve på sosiale ordninger slår systemet sprekker, sier han.
– Når vi ingeniører skal finne ut av noe, setter vi opp en test og drar lærdom fra den. Vi plukker ikke bare et tall ut av løse lufta og prøver ut noe for moro skyld. Historien viser at vi ikke lykkes med integreringen, og det er ikke nok å si som Angel Merkel: Wir schaffen das, «dette klarer vi». For hva gjør vi hvis vi faktisk ikke klarer det? sprø han retorisk.
KAMPANJE: «Nye tyskere? De lager vi selv». Slik markedsfører AfD seg i valgkampen, blant annet på plakater i bybildet.
Stilt overfor anklagene om at partiet hans bruker bruker hard retorikk og polariserer debatten, svarer Spaniel med at SPD-leder Martin Schultz' angivelig skal ha sagt at «AfD må angripes» og at han selv skal ha blitt overfalt på åpen gate av venstreekstreme.
– Du vet, i Tyskland er det tre ting du kan gjør for å avslutte enhver debatt: Du kan kalle motstanderen en barnemishandler, du kan kalle ham en skattesnyter eller du kan kalle ham en nazist. Det er vanskelig å anklage et parti for å mishandle barn eller snyte på skatten, men å kalle dem nazister er åpenbart veldig enkelt, sier han.
– Hva med utsagn som at «islam hører ikke hjemme i Tyskland»?
– Det er et politisk argument som ikke har noe med nazisme å gjøre. Det handler ganske enkelt om at sharialov ikke er ønskelig her. Vi har ingenting imot mennesker som tror på islam, og ellers lever et normalt liv, hevder Spaniel.
På en restaurant i nabobyen Böblingen møter vi representanter for det politiske etablissementet Spaniel mener har forfalt til løgnere. 38 år gamle Marc Biadacz kjemper for en Bundestag-plass for CDU, og nordfra har delstatspresidenten i Nordrhein-Westfalen, Armin Laschet, kommet for å hylle ham foran en liten, men ivrig forsamling CDU-medlemmer.
Når Laschet har gjort sitt og forlatt stedet med sitt kobbel av sikkerhetsvakter setter Biadacz seg ned med oss og svarer uten å nøle «flyktninger» på spørsmål om hva som har vært valgkampens viktigste sak.
– Jeg håper valget vil gjøre det klart at tyskere har forstått at flyktninger er mennesker som trenger hjelp. Vi tok en besluting i 2015 som var basert på humanisme, og den vil vi stå for. Og så tror jeg velgerne vil anerkjenne at vi også snakker om andre, viktige ting: Økonomi, familiepolitikk, sikkerhet og digitaliseringen, sier 38-åringen.
– Bør vi frykte AfD?
– Nei, de er ikke ekstremister. Den ene store tabben vi kan gjøre er å stemple dem som nazister og nekte å ha noe med dem å gjøre. Vi må ta dem og deres velgere på alvor, snakke med dem og forstå deres bekymringer. Vi må lære hvorfor folk ser et alternativ i et parti som bare snakker om problemer, og aldri lanserer noen forslag til løsninger, sier han.
KANDIDAT: Marc Bladacz er kandidat for CDU, Angela Merkels parti. Her på et partiarrangement i Boblingen fredag kveld. (Foto: Pål Nordseth / Filter Nyheter)
– Hvordan kan partiet få 10-12 prosent oppslutning i en delstat nesten uten arbeidsløshet og med solid økonomisk vekst?
– Jeg har banket på mer enn 2000 dører i denne valgkampen og møtt mange som sympatiserer med AfD. De er mennesker som har mistet troen på systemet, og ikke ser noen forskjell når de ser på Angela Merkel og Martin Schultz, sier Bladacz.
– De har kanskje to biler og et hus, men fordi de ser at mange fremmede mennesker kommer til landet tror de at deres livsstil er truet. Det tror jeg ikke noe på, fordi jeg er optimist. Ikke alt må finnes opp på mytt. Vi må vise at de etablerte partiene er reformert og ta fornuftige beslutninger som folk faktisk kan merke. Da vil ikke AfD lenger være noe problem for oss.
