Loading
– Femstjernersbevegelsen er partiet som passer alle, uavhengig av om du kommer fra sentrum, fra høyre- eller venstresida. Det eneste kriteriet er at du er sint på politikerne og deres vanstyre. Italiensk politikk er jo ikke verdens mest effektive.
Franco Pavoncello er professor i statsvitenskap og rektor ved John Cabot-universitetet i Roma, og poengterer underdrivelsen med en kort latter:
– Etter seksti år med republikk er det nok av dem som begynner å gå lei.
Vi har bedt om et grunnkurs i bevegelsen som, selv om de insisterer på at de ikke er et parti, fikk 25 prosent oppslutning ved parlamentsvalget i 2013. De fikk også skylden (eller æren) for at statsminister Matteo Renzis reformprogram – og hans regjering, den 54. i Italia siden krigen – havarerte i møte med stemmeurnene 4. desember.
Movimento 5 Stelle (M5S) ble stiftet i 2009 av den eksentriske nettgründeren Gianroberto Casaleggio og den karismatiske komikeren Beppe Grillo (68), hvis enormt populære snakkeshow (se et eksempel her) alltid har vært preget av utfall mot korrupte politikere, udugelige medier, råtten finansbransje og eliteklassens sammensvergelser.
Men det var først da de i 2005 startet en blogg som kombinerte Grillos politiske agitasjon med Casaleggios tekno-optimisme og miljøengasjement at Grillos fanskare begynte å anta form av en folkebevegelse – og da en som særlig var befolket av unge folk. Bloggen ble raskt en av Italias mest leste med sitt verdensbilde der internett og direktedemokrati er eneste medisin mot Italias prøvelser – prøvelser som snart skulle ledsages av eurokrise, pressede statsfinanser og stigende arbeidsløshet.
I 2007 ble bloggen første gang brukt til å mobilisere til en massedemonstrasjon mot det politiske etablissementet – den såkalte «V-dagen», hvis navn både spiller på et italiensk skjellsord og «V for vendetta», tegneserieromanen om opprør mot en fascistisk politistat som også har inspirert hackere verden over til å identifisere seg med Guy Fawkes-masken.
To millioner møtte opp.
I 2009 stiftet Grillo og Casaleggio (som døde tidligere i år) femstjernersbevegelsen, hvis navn spiller på de fem opprinnelige fanesakene: Bærekraftig utvikling og transport, miljøvern, offentlig vannforsyning og rett til internett-tilgang. Allerede året etter gjorde de seg sterkt bemerket i en rekke lokalvalg.
Den nylig avdøde nobelprisvinneren Dario Fo sammenliknet Beppe Grillo med middelalderens hoffnarrer, og understrekte at det var positivt ment. The Economist har sammenliknet Grillo med rabulister som Michael Moore og Russell Brand. Men humoren kan ofte oppleves som flere skritt over streken – som da han uttalte at Londons muslimske borgermester «kommer til å sprenge seg i lufta foran Westminster».
Bevegelsen nevnes gjerne i samme åndedrag som Front National i Frankrike, Frihetspartiet i Østerrike, Geert Wilders folkeparti i Nederland, Sverigedemokratene og Alternativ for Tyskland – høyrepopulister som løftes fram av innvandringsmotstand og middelklassens avmakt. Selv mener Beppe Grillo slike sammenlikninger feiler.
– Brexit, Le Pen, de er konsekvenser av en gammel politikk fjernt fra folket. Men vi står ikke for den samme populismen. Vi er ikke som dem. Vi begrenser fenomener som fascisme og nazisme. Eksistensen av Femstjernersbevegelsen har bidratt til å hindre en utvikling med voldelige partier, som nazistpartier i Hellas, Skandinavia og Nord-Europa, Østerrike, Ungarn, sa han i .
Selv om Femstjernersbevegelsen har sin andel innvandringsmotstandere og en klar brodd mot yrkespolitikere har Grillo rett i at den er noe helt for seg selv, mener Franco Pavoncello.
– Bevegelsen er et ektefølt barn av nettet og de nye formene for kommunikasjon, men har ingen løsninger og ingen oppskrift på hvordan landet skal styres – de bare avviser alle andre oppskrifter. Slik sett er de ikke så mye et politisk parti som et rejectionist party. I den grad de kan sies å stå for noe, er det en slags science fiction-ideologi der man skal bekjempe storebror, den multinasjonale næringsmiddelindustrien og robotiseringa av arbeidslivet, sier Pavoncello.
Italias særegne ordning med to likestilte kammere i nasjonalforsamlinga har en tendens til å blokkere nye lovforslag, og både EU og industrien bifalt det da statsminister Matteo Renzi gikk inn for å gjøre landet mer styringsdyktig. Men da reformene ble lagt ut for folkeavstemning 4. desember drev Femstjernersbevegelsen intens kampanje for nei-siden. Den endte med 59 prosent av stemmene.
Dette skjer i Italia
– Men i motsetning til for eksempel Lega Nord – det rurale partiet som opprinnelig ønsket å løsrive nord-Italia, men nå forsøker å etablere seg som et høyrepopulistisk parti for hele landet – har de ikke egentlig noe klart standpunkt om euroen. De strekker seg ikke lenger enn til å si at de ønsker en folkeavstemning om saken, sier professoren (Beppe Grillo har riktignok gitt klart uttrykk for sin personlige oppfatning om at Italia bør gjeninnføre liren).
Journalist og forfatter Simen Ekern bor i Roma og skrev om de nye populistiske bevegelsene på kontinentet i boka «Europeerne» i fjor. Han mener Femstjernersbevegelsen er en av de mest innovative og interessante populistbevegelsene i Europa om dagen.
– Blant annet fordi de har en ekstremt radikal ide om hva demokratiet kan og skal være for noe. Men først og fremst er den en reaksjon på korrupsjon og en ugjennomsiktlig maktkamp i den tradisjonelle politikken, sier Ekern.
Femstjernersbevegelsen var tidlig ute med å bruke nettet for å mobilisere til punktdemonstrasjoner og folkemøter, med mange virkemidler og teknikker tidligere enn både Podemos i Spania, Occupy Wall Street i USA og bevegelsene bak den arabiske våren, poengterer Ekern.
– Men Beppe Grillo er mer opptatt av internett som filosofi enn som virkemiddel. Hans idè er at man i det 21. århundre må hoppe over leddet som står mellom folket og maktutøvelsen og kvitte seg med såvel politikere som partier. Ved hjelp av nettavstemninger vil han gå direkte fra folkets vilje til de som skal sette den i live. Men det gjør også at femstjernersbevegelsen passer ideen om populismens mørke side: Når du mener du er den eneste som kan representere den rene folkeviljen er du ikke langt fra å stemple motstanderne dine som illegitime, sier Ekern.
– Og der er Grillo – litt. Det som først så ut som et forståelig og kult opprør mot et stiv og korrupt maktelite har fått et slags sektpreg over seg. De er så sikre på at de har funnet oppskriften at de ikke vil samarbeide med andre partier, knapt nok snakke med dem. Det å være fra et annet parti defineres som å være mot folket, sier Ekern.
Han mener deres variant av direktedemokrati kan ha klare autoritære trekk.
– Som når nettavstemningene ledsages av lederens blogg der han gir klart uttrykk for hvilket utfall han mener er best, sier han.
Slik lykkes Femstjernerbevegelsen i å framstå som fullstendig blokkuavhengige. Men Ekern tror den rommer store interne motsetninger.
– Ved å stadig vise til avstemninger istedet for å ta konkrete standpunkter gir bevegelsen inntrykk av at alt er mulig. Og det har vært magien deres: Alle kan lese hva de vil inn i partiet, alle kan se sine drømmer bli oppfylt. Problemet oppstår når de må gjøre konkrete politiske valg, og velgergruppa splittes, sier Ekern.
Bevegelsens første erfaringer med å sitte posisjon, via ordførervervene i Roma og Torino, har heller ikke vært egnet til å overbevise mange om fortreffelighetene ved å bli styrt av ikke-politikere.
Den unge advokaten Virginia Raggi, som i sommer tok over styringa av hovedstaden totalt uten politisk erfaring, har så langt bare forverret byens notoriske renovasjonsproblemer og anklages for å være ineffektiv og naiv.
– Bevegelsens representanter i senatet er nominert via nettavstemninger og har bare mamma, pappa og kanskje tjue andres stemmer bak seg. Da blir ikke kvaliteten på representantene nødvendigvis så høy, sier Franco Pavoncello.
– Personlig tviler jeg på at denne bevegelsen noengang får så stor oppslutning at de kan danne regjering, men mye avhenger av hvilket valgsystem vi ender med og om bevegelsen vil fire på nøytraliteten og gå i koalisjon med andre populistpartier. Slår de seg sammen med ytre høyre-partier som Lega Nord og Italias brødre, som er svært uttalte euro-motstandere, kan vi få en... interessant situasjon, sier han.
– Da er alle veddemål annullert. Da er både euroen og EU-medlemskapet i spill, slår han fast.
