Loading
I tillegg til at fundamentalister i flere land unektelig bruker lovtolkninger av islamske tekster til undertrykking, kvinnediskriminering og uhyrlige avstraffelsesmetoder, er «sharia» et sterkt signalord for populister som spiller på islamofobi.
Så seint som denne uka kom Carl I. Hagen (Frp) med et forslag om at innvandrere må avlegge troskapsed før de får statsborgerskap. «Når det da for eksempel er snakk om muslimer, aksepterer de dermed at det er norske lover som gjelder i Norge, og ikke sharialovverket», sa Hagen til Dagbladet. «Integreringen er problematisk, og jeg frykter et muslimsk flertall i Norge om det fortsetter, med sharialover og det som verre er», uttalte han i 2006.
I virkeligheten ønsker de færreste av muslimer å prioritere religiøse «lover» foran sekulære eller å innføre «shariadomstoler» for seg selv eller andre nordmenn.
Det viser Filter Nyheters spørreundersøkelse blant 600 norske muslimer, utført av TNS Gallup (nå Kantar TNS).
Dette er den mest omfattende holdningsundersøkelsen om forholdet mellom lovgivning og Islam som er gjort i Norge. (Undersøkelsen, som ble gjennomført i november 2016, regnes som ).
Samlet sett kan det altså se ut til at et mindretall på 10-15 prosent er i opposisjon til det norske rettssystemet, eller i hvert fall holder islamske påbud høyere når det blir satt på spissen i vår spørsmålsstilling. Det er gjennomgående også 10-16 prosent som ikke vil ta stilling til disse spørsmålene.
I en stor gruppe vanlige muslimer er det neppe noen enighet om hva det innebærer å følge «sharia» til punkt og prikke, men i essens dreier det seg om islamsk lov; alle forbud, påbud og andre regler for menneskelig livsførsel som kan utledes av Koranen, profeten og de lærde.
Samtidig assosierer mange nordmenn sharia med de gruoppvekkende avstraffelsesmetodene som er statlig sanksjonert i islamistiske land. Svært konservative lærde mener bokstavelig tolkning av islamske tekster også skal utgjøre rettspraksis - inkludert eksemplene som framheves av islamkritikere: dødsstraff for blasfemi eller steining for utroskap eller andre forhold som i vestlige rettssystemer ikke engang er regnet som lovbrudd.
Når det gjelder de to bredere problemstillingene - om hvorvidt norske lover bør tilpasses Koranen og religiøse lederes innflytelse på politikken, kan det være verdt å huske at vi i denne undersøkelsen ikke har tall å sammenligne med for kristne eller annen religiøs tilhørighet:
– Tallene reflekterer at de aller fleste norske muslimer ser på den norske sekularismen som en garantist for at de kan praktisere sin religion, og ikke ser på sekularismen som en trussel mot religiøs praksis. Så er det et lite, men ikke ubetydelig mindretall som viser tegn til å ha et noe mer forvirret forhold til skillet mellom religion og politikk. Denne andelen uttrykker at noen muslimer i altfor stor grad politiserer islam og til dels ser på religionen som også en politisk doktrine, kommenterer Mohammad Usman Rana (31), spaltist og forfatter av boka «Norsk islam».
Han tror folk som svarer at Norges lover bør tilpasses Koranen og sharia, tenker på at norsk lov ikke skal tvinge dem til å gi avkall på sentrale deler av trospraksisen. Rett og slett at de fortsatt skal få lov til å bygge moskeer, spise halalmat og gå med hijab.
– Stort sett er ønsket om tilpasning overflødig, ettersom Norge fortsatt praktiserer en ganske åpen og liberal sekularisme, der sekularisme ikke sidestilles med ateisme og ikke er som i Frankrike. Det vil si at muslimer i stor grad får praktisert sin tro både privat og offentlig i Norge. Samtidig er noen muslimer rettmessig bekymret, det blåser en antimuslimsk og antiliberal vind over Vesten, der noen land kappes om å forby ulike muslimske praksiser, for eksempel hodeplagg og minareter, sier Rana.
Kiran Aziz (31) er høyskolelektor i internasjonal skatterett på BI (med permisjon fra en advokatstilling), hadde praksis i politiet etter jusstudiet og har en rekke verv, blant annet som nestleder i styret til Oslo Røde Kors. Hun svarer gjerne på hvordan hun som jurist og muslim ser på resultatet av Filter Nyheters undersøkelse.
– Det er jo tall å stille spørsmål ved, når noen vil prioritere sharia foran Norges lover. Det er i Norge vi bor og det er norske regler som gjelder, så for meg er ikke dette en problemstilling, sier Aziz, som ikke tror sharia er langt fremme i folks bevissthet.
– Ut fra hvordan jeg kjenner de muslimske miljøene er sharia, slik den vestlige verdenen kjenner den, en veldig liten del av folks hverdag. Det er sjelden man snakker om det. Selv i moskeen kan jeg ikke huske at det har vært et aktuelt tema. I henhold til islam skal du respektere de reglene som er i landet du bor i, og de norske lovene er jo der for å beskytte oss. Det er jo mange rettigheter der som du ikke finner i sharia, ettersom det er norske forhold som er tatt i betraktning for Norges lover, sier juristen.
I Danmark vil nesten 4 av 10 muslimer at Koranen skal være «en del av fundamentet» for lovgivningen, viste . 11,3 prosent mente at den hellige boka alene skal være grunnlag for loven, mens 26,5 prosent var enig i at en blanding av Koranen og grunnloven skulle ligge til grunn for lovverket. Dette er betydelig høyere tall enn i Norge, selv om undersøkelsene ikke er direkte sammenlignbare.
Internasjonalt er det store variasjoner i holdningene til det å gjøre sharia til lov, viser en stor undersøkelse utført av i 2013. Det var flertall i mange land, men mens det var stor støtte for at sharia kunne løse familie- og eiendomskonflikter, var det langt mindre oppslutning om strenge straffer, som å kutte hendene av tyver eller drepe dem som konverterer til en annen religion.
I Sør-Asia vil (i gjennomsnitt i landene som er spurt) 84 prosent av de muslimske innbyggerne ha sharia som lov, mens tallet synker til 77 prosent i Sørøst-Asia; 74 prosent i den arabiske verden og 64 prosent i Afrika sør for Sahara.
I Sørøst-Europa var det i snitt bare 17 prosent av muslimene som støttet sharia som lov, i sentral-Asia var det så få som 12 prosent.
Også i noen land der muslimene utgjør et mindretall av befolkningen er et flertall blant dem tilhengere av sharia som lov, slik som i Kongo, Ghana og Kenya. På den annen side er det svært liten støtte for sharia som lov i land som Tyrkia (12 prosent) og Aserbajdsjan (8 prosent), der et stort flertall av innbyggerne er muslimer.
Mohammed Usman Rana mener det er et svakhet ved undersøkelser som den Filter Nyheter har gjennomført, at begrepet «sharia» er både udefinert og ofte misforstått.
– Sharia er ikke en definert størrelse, lovbok eller et sett med strenge straffer, som så mange i offentlig vestlig debatt tror. Sharia er selve ideen om Guds lov. Her er det et formidabelt mangfold, derfor har forståelsen av hva sharia er vært svært forskjellig avhengig av sted og tid, sier han.
Rana viser til begrepet fiqh – den menneskelige innsatsen med å forstå og utlede konkrete regler fra sharia, og ifølge Rana opphavet til mangfoldet i tolkninger og årsaken til at sharia ikke er en definert lovbok.
– Når det gjelder strafferett, som sharia feilaktig defineres som, representerer det en mikroskopisk andel av det som står i fiqh-bøkene, sier Rana.
Han støtter seg på de han kaller verdens ledende tradisjonalistiske teologer, som Shaykh Muhammad al-Yaqoubi, Shaykh Hamza Yusuf og Shaykh bin Bayyah.
– Ifølge dem er dette ikke skrevet i sten - bøkene er også gjenstand for diskusjon. Stort sett handler sharia om det som skal til for å tilfredsstille Gud, og angår regler om bønn, faste, pilegrimsreise, mellommenneskelige relasjoner - at du eksempelvis skal være god mot dine medmennesker, sier han.
Kiran Aziz tror det er mange som ikke nødvendigvis reflekterer så mye over hva eller hvem det er som regulerer samfunnet.
– Og hvis man hadde spurt dem om hva sharia innebærer, tror jeg en del ville hatt utfordringer med å svare på det, sier hun.
– Kan det ikke være ganske farlig at det er folk der ute som vil ha en slags skyggedomstol?
– Jeg tror ikke man skal si at det er farlig. Men folk har ikke nødvendigvis nok kunnskap, de antar ting og føler på det som er nærmest seg. Det er bedre at de som eventuelt ønsker det får si hva de mener, så må man heller imøtegå det med sunne argumenter, forklare at det er et politisk spørsmål og at det er mange andre religiøse grupper enn muslimer i Norge, sier hun.
Rana advarer dessuten mot å lese resultatene fra undersøkelsen som om muslimer tenker enten-eller om sharia og demokratiske lover.
– Det kan kanskje stemme at noen muslimer ønsker at religiøse verdier skal reflekteres i samfunnet på et høyere nivå enn på det individuelle plan, men det trenger ikke bety at de er antidemokratiske. Det er bare å sammenligne med kristne: Vi har et politisk parti som er tuftet på kristendommen og fremmer kristne verdier politisk, vi har til og med hatt en prest som statsminister for ikke lenge siden, uten at det ødela det norske demokratiet, sier han.
– Jeg er enig med Jurgen Habermas som sier at den liberale staten har interesse av å la religiøse slippe til i politikkens sfære, for de kan bidra med nødvendige ressurser. Så skal det ikke stikkes under stol at det finnes noen muslimer i Norge som anser demokratiet for å være i strid med islam. Deres religiøsitet nesten starter og slutter med ønsket om å opprette en utopisk «islamsk stat», noe som er et relativt moderne fenomen blant muslimer, men har vunnet terreng grunnet alt fra petrodollar og kolonitid til den geopolitiske situasjonen i Midtøsten i dag, sier Rana.
Les tidligere saker i artikkelserien:
