Loading
– Det var et eldre, norsk ektepar. De kom bort og sa: «Dette er ikke en muslimsk båt. Hva gjør dere her? Muslimer har ingenting med jul å gjøre».
Nazia Kausar (34) forteller om hva som skjedde da hun og ei venninne tok med barna på ei julepyntet Kiel-ferge i desember i fjor.
– Barna våre lurte på hvorfor han mannen sa sånne ting til oss. Det var ubehagelig, vi skulle jo bare på tur og ha det hyggelig, sier hun.
Men det er langt fra den eneste episoden der hvite nordmenn har gått til verbale angrep på henne fordi hun med hijab er lett å gjenkjenne som muslim - også mens hun står bak disken på apoteket hun jobber i på Grønland i Oslo.
– Mens det var debatt i mediene om politifolk og hijab, sto jeg inne på apoteket da en mann kom inn og sa «du kan aldri få jobb i politiet!» og et par andre ting, det var vel at jeg ikke hadde noe her å gjøre. Han hadde ikke engang noe ærend på apoteket, han hadde sett meg fra utsiden, forteller Kausar til Filter Nyheter.
– Jeg ble satt ut, det ga liksom ingen mening. Jeg ble jo lei meg og akkurat der og da var det veldig sårende. Jeg står der og gjør en god jobb, og så skal jeg bli sett ned på bare fordi jeg bruker hijab.
Den norskpakistanske 34-åringen opplevde noe lignende også da hun jobbet i Posten.
– Det var en kunde som spurte «kjenner du Osama bin Laden, vet du hvor han gjemmer seg?». Det er ofte man opplever at folk ser stygt på deg og sier stygge ting, men sånn er det bare, sier Kausar.
I en stor meningsmåling blant norske muslimer om en rekke temaer, gjennomført av TNS Gallup (nå Kantar TNS) på oppdrag fra Filter Nyheter, er de 600 respondentene spurt om egenopplevd forskjellsbehandling og hvordan utviklingen har vært for muslimer generelt i det norske samfunnet. ().
I tillegg at det er langt flere som mener utviklingen har gått i feil retning enn riktig vei, oppgir svært mange å ha blitt diskriminert i 2016:
Om vi går ut fra at undersøkelsen er representativ og følger et grovt anslag på omlag 200 000 muslimer i Norge, tilsvarer 24 prosent 48 000 mennesker.
Undersøkelsen sier ikke noe om hva slags diskriminering de sistnevnte har opplevd, eller om hvilke hendelser som gjør at så mange mener Norge har endret seg til det verre for dem.
Forskjellsbehandling i arbeidslivet, boligmarkedet, byråkratiet, i kundebehandling eller ute i det offentlige rom er vanskelig å dokumentere - og de færreste tilfellene blir registrert.
Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm knytter sifrene i Filter Nyheters undersøkelse til både internasjonale forhold og nivået på den norske politiske debatten.
– Jeg er ikke overrasket over at mange føler det blir vanskeligere med det klimaet vi har i samfunnet nå. Jeg har selv snakket med en rekke unge muslimer som opplever det slik. Vi lever i en tid med utrolig mye retorikk om innvandring, flyktningstrømmer og hva som er «norsk nok». Det vi ser blant annet rundt Trump som president og framveksten av høyrepopulisme i Europa slår selvfølgelig inn på hva folk tenker og hva de synes det er greit å si utad, sier Bjurstrøm.
Hun mener norske myndigheter må jobbe for at det skal oppleves som trygt for ofrene å anmelde de mest alvorlige tilfellene, mens det mer kompliserte holdningsarbeidet må starte allerede i barnehage og barneskole - i tillegg til at offentlige personer må være tydelige som rollemodeller i diskusjoner som berører muslimer.
– Politikerne våre må ha en langt større bevissthet om hvordan de snakker om disse tingene, og selv statsministeren kan gjøre mer, sier Bjurstrøm.
Hun advarer mot å bagatellisere funnene i undersøkelsen med at folk kan være hårsåre, misforstå eller overdrive forskjellsbehandling.
– Det er helt uakseptabelt å slå seg til ro med det. Jeg tror ingen har noen glede av å fortelle om seg selv som ofre, sier diskrimineringsombudet.
I 2016 fikk Likestillings- og diskrimineringsombudet 94 henvendelser knyttet til religion. Ombudet anslår at 60 prosent av de få sakene som faktisk meldes inn er knyttet til arbeidsliv - både rekruttering, ansettelsessaker og tilrettelegging. Samtidig trenger man ikke spørre mange norske muslimer for å finne historier om mer alvorlig trakassering.
14 år gamle Nahla Rakkabe Stewart fra Oslo forteller at ubehagelige opplevelser ikke er forbeholdt jenter som går med hijab, og at hun og muslimske venner får fordomsfulle kommentarer blant annet i sosiale medier - om alt fra at hun ikke kan være «ordentlig muslim» fordi hun går i vestlige klær til utsagn om at foreldrene sikkert er terrorister.
– Det kan være «du får vel ikke lov til å gå sånn som du gjør, du er jo muslim» fra etnisk norske, eller «er familien din medlemmer av IS?», sier Nahla.
En av hennes venninner - som bruker hijab (men ikke kan navngis her) - beskriver en helt fersk episode slik:
– For to uker siden skulle jeg på Oslo City for å kjøpe en milkshake fra Starbucks. Da kom en mann bort til meg og sa «jævla drittunge, hvorfor har du på deg hijab, hvorfor bor du i dette landet? Du er en del av IS. Du er grunnen til at Norge blir stadig verre». Jeg føler meg utrygg når en person som bor i samme by og land som meg og som er norsk som meg, kommer med så stygge kommentarer, sier tenåringen.
Da Filter Nyheter tidligere i januar , fortalte flere om dem uoppfordret om å bli spyttet etter på gata, «stygge blikk» og det de antar var forskjellsbehandling i jobbsøkerprosesser. Soraia Paktiawal (42) fortalte at hijab skaper så ubehagelige reaksjoner fra pasienter på sykehuset hun jobber på, at hun har valgt å legge hijaben i veska når hun starter skiftet.
– Det er særlig gamle folk – de stoler ikke så mye på oss hvis vi har på oss sjal. På jobb bruker jeg det ikke i det hele tatt, selv om jeg blir veldig lei meg fordi jeg skulle ha fulgt religionen på riktig måte. Men jeg må jo jobbe og tjene penger, sa Paktiawal.
Jonas R. Kunst, postdoktor ved psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, har jobbet med flere forskningsprosjekter om hvordan islamofobi og diskriminering påvirker muslimske innbyggere. Blant dem var en undersøkelse blant tusen muslimer tre ulike land, og en studie basert på intervjuer med 200 norskpakistanere.
– Det å bli diskriminert er generelt, ganske uavhengig av grunnlag, forbundet med dårligere helse. Det kan være stress, depresjon, angst og psykosomatiske plager. I undersøkelsen blant muslimer fra Frankrike, Storbritannia og Tyskland så vi at jo mer diskriminering muslimer opplevde, jo dårligere var helsa deres, sier Kunst til Filter Nyheter.
Han mener at både gjentagende opplevelser og én enkeltepisode kan prege en person betydelig, men at det også avhenger av psykologiske faktorer hos den som rammes.
– Det vil nok være forskjell på om noen har spyttet på deg og sagt «jævla muslim» eller om du for eksempel ikke har fått servering i en restaurant og spekulerer på årsaken. Så kommer det an på hvordan man tolker det. Tenker du «i Norge er folk flest slik, jeg er ikke velkommen» eller «dette var bare én rasistisk og muligens forstyrret person». Det siste fører naturlig nok til mindre angst, siden konklusjonen i mindre grad blir at dette er noe en kan forvente å oppleve ofte. Men hvis personen gjentagende ganger opplever å bli diskriminert, kan slutningen i større grad bli at dette er noe som gjenspeiler mange nordmenn, sier forskeren.
Funnene blant norskpakistanere indikerer at islamofobi - eller opplevelsen av det - har en liten, men tydelig, negativ effekt også på integrering:
– Studiene viste at jo mer norskpakistanere opplever islamofobi i samfunnet - altså at folk er redde for muslimer og at islam blir ansett som farlig - jo mindre villig er de til å privat engasjere seg i den nasjonale sfæren, for eksempel ved å få norske venner og å komme i kontakt med norsk kultur.
Kunst mener det kan ha konkrete konsekvenser når en stor andel føler at det har blitt vanskeligere å være muslim i Norge de siste årene, slik Filter Nyheters undersøkelse viser.
– Om de reelt opplever en forverring vil det fort gjøre dem mindre motiverte til å utsette seg for den offentlige sfæren, og heller trekke seg tilbake og søke sosial støtte i sin egen gruppe, sier han.
Det trenger ikke å være eksplisitte hendelser som ligger bak.
– Om religion er noe man bryr seg veldig om og definerer seg ut fra kan det være vondt å lese at ens religion blir negativt framstilt, man må ikke ha opplevd direkte diskriminering. Dette kan sammenlignes med homofile som ikke har blitt diskriminert personlig, men som ser at en del folk kaller homofili «sykt», «unaturlig» eller «kvalmende», for eksempel. Vi så på både personlig diskriminering og hvorvidt norskpakistanerne oppfattet at nordmenn hadde et negativt bilde av islam, og det siste kan være nok til at det er en større sjanse for at noen segregerer seg.
I Filter Nyheters undersøkelse var det en noe høyere andel av de spurte kvinnene (5-7 prosentpoeng) som hadde opplevd diskriminering og/eller har sett situasjonen for norske muslimer forverre seg.
– Generelt er diskriminering gjerne et menn-mot-menn-domene. Menn har oftest mer fordommer enn kvinner og menn er mer sannsynlige ofre. Men akkurat blant muslimer er det ikke så klare funn, noe som kan være fordi kvinner med hijab og lignende plagg er mer synlige i samfunnet, sier Kunst.
