Loading
Filter Nyheters spørreundersøkelse blant 600 norske muslimer, utført av TNS Gallup (nå Kantar TNS), gir et klart svar: Det overveldende flertallet mener at ingen terroraksjoner kan forsvares under noen omstendigheter. Fire prosent ser ut til å uttrykke aksept for at «selvmordsbombing, skyting og andre voldelige angrep rettet mot sivile er akseptabelt for å kjempe for religionen eller forsvare den mot fiender» noen ganger. (Vår spørsmålsstilling).
Undersøkelsen, som ble gjennomført i november 2016, regnes av Kantar TNS som representativ for muslimer i Norge som snakker norsk. (). Resultatene er vektet for kjønn, alder og landbakgrunn, men på dette spørsmålet ga vektingen ingen betydelige utslag.
– Dette bildet er omtrent som forventet, og i tråd med mange andre undersøkelser som er gjennomført i europeiske land. Et overveldende flertall tar helt avstand fra terror, mens en liten andel av de spurte mener det i noen tilfeller kan rettferdiggjøres, sier Olav Elgvin, stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Oslo og forsker ved Fafo.
Han påpeker at dersom vi hadde stilt like mange representanter for majoritetsbefolkningen i Norge et tilsvarende spørsmål, som «kan droneangrep som tar sivile liv rettferdiggjøres», ville man trolig også støte på respondenter som svarte ja.
Og det er politiske og sosiale faktorer bak svarene folk avgir.
– Slike ting er alltid i forandring. Selvmord var for eksempel ansett som synd blant omtrent alle islamske teologer helt til enkelte skriftlærde begynte å rettferdiggjøre selvmordsbombing på 80- og 90-tallet. Det representerer et brudd med tradisjonelle tolkninger av islam. Undersøkelsen kunne gitt et helt annet resultat dersom den ble gjennomført for ti år siden, dersom den blir gjentatt i 2027, eller om det ble spurt om konkrete terroraksjoner, mener Elgvin.
– Er det i det hele tatt mulig å tenke seg en situasjon der hundre prosent av norske muslimer tar avstand fra alle terroraksjoner?
– Kun i en situasjon der ingen muslimske bevegelser noe sted i verden er involvert i politiske konflikter der man tar i bruk slike metoder. Det er nok lite sannsynlig at vi vil se den situasjonen med det aller første, sier forskeren.
Tidligere i dag la Politiets sikkerhetstjeneste fram sin åpne trusselvurdering for 2017. Som tidligere regnes ekstreme islamister som den største terrortrusselen mot Norge, men: «Antall nye personer som radikaliseres til ekstrem islamisme, vil fortsatt være lavt i 2017. Fenomenets tiltrekning og den organiserte radikaliseringsaktiviteten har vært nedadgående siden 2013/2014, da aktiviteten nådde et toppunkt».
Sjef for Politiets sikkerhetstjeneste Benedicte Bjørnland understreker overfor Filter Nyheter at det å mene at terrorisme kan være rettferdiggjort isolert sett er langt unna å være noen myndighetene i Norge knytter til terrorfare.
– Det å ha en mening om at noe er akseptabelt er noe helt annet enn å ha intensjon og kapasitet til å gjøre en voldelig ekstrem handling selv. Det er de sistnevnte som får vår oppmerksomhet. De som måtte sympatisere med det, får ikke vår oppmerksomhet, sier Bjørnland.
– Er det noe som tyder på at islamistiske ekstremister i Norge har hatt bred støtte her?
– Vi har ikke fått det inntrykket, men det er heller ikke det vi følger med på.
– Er det lov å mene at terrorangrep kan være greit?
– Ja. Ytrings- og meningsfriheten i Norge er vid og bred. Det er en del av det å være et demokrati, sier PST-sjefen.
Seksjonsleder for ikke-statlige aktører i PST, Jørn Presterudstuen, utdyper:
– Det er kun et veldig lite antall personer som vi frykter kan være kapable til å gjennomføre voldshandlinger i Norge. Samtidig er selvfølgelig bildet uklart fordi det er en større gruppe personer som er positiv til en ideologi som støtter vold - da må man se på radikaliseringsgrad og hvilke hendelser de utsettes for personlig som kan lede dem i den ene aller andre retning.
– Hvis man har en ideologi i bånn som gjør at man er villig til å bruke vold for å nå politiske mål, er det vanskelig å si akkurat når et individ er villig til å gå over streken og gjennomføre en voldsaksjon. Det kan være ulike triggerfaktorer og hendelser som påvirker den personen i så stor grad at han vil gå i den retningen. Derfor er det vanskelig å kommentere enn sånn type tall som i deres undersøkelse. Det absolutt store flertallet av muslimer i Norge er fredelige personer som ønsker å være en del av det norske samfunnet og som ikke har bruk av vold som et aspekt i sin ideologi eller tanke, sier Presterudstuen til Filter Nyheter.
PST peker på blant annet de mange nordmennene som framsetter voldstrusler mot politikere og enkelte høyreekstreme nettverk som eksempler på helt andre fløyer i samfunnet som også har innslag av voldsforherligelse.
– Uansett hvilken gruppe man spør vil du finne personer som er villige til å gå ganske langt for å forsvare en verdi eller oppnå noe, sier seksjonslederen.
Internasjonalt varierer terrorsympatien fra land til land, men har framstått som synkende. En i land med store muslimske befolkninger viste at det var tre fjerdedeler eller flere av muslimene som tok fullstendig avstand fra vold i Islams navn i land som Pakistan, Indonesia, Nigeria og Tunisia. Blant palestinske muslimer var støtten for selvmordsangrep langt høyere, 62 prosent.
Selv om tallene ikke er direkte sammenlignbare var det den gang for eksempel 33 prosent av muslimer i Tyrkia som ga uttrykk for at selvmordsangrep sjelden/noen ganger/ofte kan rettferdiggjøres - mens altså summen blir 4 prosent i vår undersøkelse i Norge. (Pakistan: 7 prosent, Indonesia 18 prosent, USA 8 prosent (i 2011) etc.)
En mye større andel i de fleste landene med muslimsk majoritetsbefolkning er selv bekymret for ekstremisme. Terrorsympati har heller ikke sammenheng med hvor dedikerte muslim man er. Muslimer som oppgir at de ber fem ganger om dagen er ikke mer støttende til drap på sivile som de som ber sjelden, i Pews undersøkelser.
Da muslimer i elleve land med store muslimske befolkninger i 2015 , tok et overveldende flertall avstand fra terrorgruppen. (Det store unntaket var Pakistan, der svært mange svarte «vet ikke«/ingen mening). Ikke i noen land var det flere enn 15 prosent av muslimene som så positivt på IS.
Når det gjelder undersøkelsen Filter Nyheter har gjort, påpeker forsker Olav Elgvin hvor raskt verdenshendelsene kan bevege folks svar.
– En generell samfunnsvitenskapelig lærdom er at de færreste går rundt med en avklart, prinsipiell og fasttømret holdning til abstrakte problemstillinger, sier han. Når man blir stilt overfor et slikt spørsmål, svarer man derfor med en bestemt situasjon i tankene. Når noen svarer at selvmordsbombing noen ganger kan aksepteres, er det antakelig fordi de per i dag har sympati for grupper som iblant bruker slike metoder. Men hvis man hadde spurt om Paris-angrepet i fjor ville man kanskje fått en enda lavere andel som støttet det, mens et spørsmål om selvmordsangrep mot israelske mål kanskje ville gitt en større andel, sier forskeren.
– På samme måte ville jeg akkurat nå kanskje svart «nei» dersom jeg ble spurt om presidentembetet i USA alt i alt er bra for verden. Det er fordi jeg akkurat nå har Donald Trump i tankene. For et par år siden hadde nok svaret mitt vært annerledes, sier Elgvin.
