Loading
Natt til 15. mars ankom fire brannbiler og en semitrailer fullastet med utstyr grensebyen Rava-Ruska vest i Ukraina. Kolonnen ble kjørt av frivillige norske brannmenn ledet av en pensjonert brannmann.
De ukrainske brannmennene takket Norge for det «virkelig nødvendige» bidraget.
Men det var ikke norske myndigheter som sto for donasjonen – det var engasjerte kommunale brannvesen, ildsjeler og frivillige organisasjoner som fant og samlet inn utstyr de ønsket å gi til det kriserammede landet.
Allerede 15. februar varslet Ukraina om behovet for brannutstyr gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM), en ordning Norge selv har hatt bruk for ved flere anledninger, som under pandemien og ved Gjerdrum-skredet.
Men selv om både Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet har vært klar over nødhjelpsforespørslene, har ikke norske myndigheter per 28. mars satt i gang noen sentral innsamling av slikt utstyr.
– På bakgrunn av at Ukraina raskt ble tilbudt mye av utstyret de hadde anmodet om, ble det vurdert av DSB at dette ikke var noe som skulle prioriteres fra Norge i første omgang.
Det er svaret fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som mottar henvendelsene fra EU-systemet der Norge deltar, og som har ansvar for å formidle henvendelsene videre. (Les hele svaret lenger ned i artikkelen, red.anm.)
Samtidig har sentrale myndigheter i land som Polen og Storbritannia samlet inn og levert brannutstyr til Ukraina siden slutten av februar.
Torsdag skrev Filter Nyheter om hvordan en donasjon av fire ambulanser fra Helse Midt-Norge ble liggende i Helse- og omsorgsdepartementet og Utenriksdepartementet i lang tid før den til slutt ble meldt inn til Ukraina.
Filter Nyheter har tidligere avslørt at det har vært intern uenighet i regjeringen om Norges håndtering av nødmeldingene til Ukraina gjennom EU-systemet for umiddelbare nødforsendelser.
I et hemmelig notat har justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) etterlyst «smidige beslutningsprosesser» og behovet for å løfte koordineringen av nødhjelp til Ukraina ut av direktoratene og opp til departementsnivå.
Statsrådene mente også at regjeringen måtte signalisere tydeligere overfor EU og Ukraina at vi er del av «Team Europa» i nødhjelpsarbeidet.
– For min del så er det ingen tvil – jeg må, sånn er det. Sånn er jeg skrudd i hop, sier Odd Steinar Rønne (58).
Rønne, som har ukrainsk ektefelle og 40 år i brannvesenet bak seg, forklarer hva som driver hans mangeårige innsats i den frivillige organisasjonen Norsk Ukrainastøtte, der han har ansvaret for innsamling og levering av brannutstyr til Ukraina.
13. mars ledet den nylig pensjonerte utrykningslederen i Brannvesenet Midt IKS i Steinkjer en kolonne med tre brannbiler og en semitrailer full av utstyr fra Norge og kjørte dem helt inn i den vest-ukrainske byen Rava-Ruska.
Rønne forklarer at brannbilene og utstyret ble donert av kommunale brannvesen og at Norsk Ukrainastøtte har samarbeidet med foreningen Brannsport om innsamlingen. For å få råd til diesel og mat på reisen ned, samlet Norsk Ukrainastøtte inn i overkant av 100 000 kroner fra engasjerte givere.
Ifølge Rønne er det et «voldsomt behov» for brann- og redningsutstyr i Ukraina, blant annet på grunn av det han mener er målrettede angrep på redningstjenestene av de russiske styrkene.
På spørsmål om han har hørt noe fra norske myndigheter om nødhjelpforespørselen fra Ukraina gjennom EU-ordningen, der også brannutstyr står på listen over ting de ber om, svarer han oppgitt:
– Myndighetene i Norge har vært totalt fraværende. Det er opplegget fra Rogaland brann og redning, Brannsport og Norsk Ukrainastøtte som har fått til dette her. Og innsamlede penger fra den ganske vanlige nordmann.
Når regjeringen har møtt kritikk for Norges trege nødhjelp-respons til Ukraina, har svaret vært at Norge har prioritert å først sende pengebidrag til humanitære organisasjoner, og deretter sende utstyr gjennom EU-ordningen – en rekkefølge de feilaktig har påstått at også EU rådet dem til.
Rønne understreker at han mener det er «kjempebra» at Norge overfører penger i humanitær støtte til Ukraina, men at det på langt nær dekker alle behov:
– Dét merker ikke brannmannen i Odesa eller Kherson i morgen – han har det like elendig og dårlig. Man må fysisk dit og levere ting i hånden. De merker det når man står på grensen med brannbiler og brannutstyr.
Den pensjonerte brannmannen var allerede i dialog med brannvesenet i Ukraina om leveranser av utstyr, da Russland invaderte landet 24. februar.
Siden invasjonsdagen har han og Igor Karelin, som er brannsjef i Dnipropetrovsk fylke, vært i daglig kontakt per telefon om mulige nye bidrag fra Norge.
Sammen med frivillige brannmenn og personell fra redningstjenestene i Norge, dro Rønne nedover med biler og utstyr i midten av mars.
Han beskriver en begivenhetsrik reise ned til Ukraina, der de først ble stående mange timer i passkontroll på den polske siden av grensen før de fikk kjøre inn med bilene. Midt på natten kom de frem til byen Rava-Ruska, som ligger rundt 8 km øst for polskegrensen. Der ble de møtt av ukrainske soldater som bød dem på te. Han og følget ble et lite døgn inne i Ukraina, før de fikk skyss tilbake til grensen av den lokale brannkapteinen.
Rønne forteller at de ble tatt «veldig godt imot» av sivilbefolkningen og at eldre som hadde «levd mesteparten av livet under Sovjet» kom bort til dem for å velsigne dem.
– Jeg er ikke en veldig religiøs person, men det var en spesiell opplevelse.
Den tidligere brannmannen sier han også ble imponert over innsatsen de så alle folk i alle aldre gjorde der nede for å beskytte byen sin.
– Det er et helt fantastisk samhold. Der har vi noe å lære.
I tillegg til tre mannskapsbiler og en tankbil, er dette hva brannfolkene hadde med seg til Ukraina i midten av mars:
Nils-Erik Haagenrud er brann- og redningssjef ved Rogaland brann og redning IKS, som var blant brannetatene som bidro betydelig til den frivillige donasjonen med brannutstyr til Ukraina.
Haagenrud ble raskt klar over at det var «prekær mangel på brannutstyr» i Ukraina.
Brannsjefen sitter i styret i et europeisk samarbeidsorgan for brann- og redningstjenesten i Europa, kalt («Federation of EUropean fire officers»). Gjennom kontakt med sine europeiske kolleger der, fikk han tidlig vite at 70 brannstasjoner i Ukraina var bombet i stykker og at mange brannmenn var blitt drept av russiske styrker.
2. mars sendte Haagenrud en oppfordring til alle brann- og redningssjefene i Nasjonalt brannfaglig råd her hjemme i Norge om å formidle til sine regioner at det var behov for donasjoner. Det nasjonale organet møtes flere ganger årlig for å gi brannfaglige råd til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som også sitter inne på rådsmøtene.
DSB sto i kopi på e-posten fra Haagenrud tidlig i mars.
Etter hva Filter Nyheter forstår, sjekket de brannfaglig ansvarlige i DSB den gang med DSBs internasjonale vakt om det var kommet inn noen anmodninger fra Ukraina gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM).
Men Haagenrud har fortsatt ikke sett noen anmodning fra sentralt hold – hverken fra DSB eller andre nasjonale myndigheter – om å bidra med brannutstyr til Ukraina.
Det er vaktfunksjonen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som mottar alle henvendelsene om bistand gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM) og som koordinerer videre håndtering av disse.
Filter Nyheter har spurt DSB om hvorfor ikke hasteforespørslene om brannutstyr som ble meldt inn av Ukraina 15. og 24. februar ble videreformidlet til brannsjefene i Norge, for eksempel gjennom Nasjonalt brannfaglig råd.
Avdelingsdirektør Elisabeth Longva svarte fredag 25. mars at DSB vurderte det slik at Ukraina fikk nok brannutstyr fra andre land:
– Bistandsanmodningen fra Ukraina vedrørende brannutstyr ble videresendt til flere, deriblant relevante departementer, men ikke direkte til brannsjefene i Norge. Da anmodningen kom den 15. februar, strømmet det inn med tilbud om brannmateriell fra mange land. På bakgrunn av at Ukraina raskt ble tilbudt mye av utstyret de hadde anmodet om, ble det vurdert av DSB at dette ikke var noe som skulle prioriteres fra Norge i første omgang.
Longva mener videre at dette var «helt i tråd med signaler DSB mottok fra EU», som skal ha bedt om at «assistanse i form av medisiner, førstehjelpsutstyr, shelter-utstyr m.m. ble prioritert.»
Ifølge DSB ble bistandsanmodningene om brannutstyr fra Ukraina videreformidlet til Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet «til orientering».
Én måned etter Russlands invasjon av Ukraina, og ti dager etter at Rønnes brannbil-kolonne ankom Ukraina, hadde DSB fremdeles ikke besluttet om norske myndigheter skal tilby brannutstyr til Ukraina:
– Dersom det blir besluttet at Norge skal tilby denne typen bistand, vil DSB (som brannmyndighet) vurdere å bruke Nasjonalt brannfaglig råd (NBR) som kontaktpunkt med hensyn til hva de kommunale brann- og redningsetatene kan bidra med av brannutstyr, opplyste DSB 25. mars.
Som takk for utstyret, sendte de ukrainske brannmennene en takkevideo som Odd Steinar Rønne har lagt ut på Norsk Ukrainastøttes egen .
Brannmennene takker Norge for den humanitære bistanden i form av brannbiler og brannutstyret de har fått:
«Alle ansatte i 26. brann- og redningsdistrikt er veldig takknemlige for den humanitære støtten som Norge har gitt. Vi har fått perfekt brannutstyr til våre brannmenn, brannhjelmer, og spesielle hydrauliske verktøy for å utføre redningsoperasjoner under bilulykker som vi ikke hadde tidligere. Vi vil bruke alt og gjøre alt vi kan for å redde folk», forteller en av brannmennene.
«Vi ønsker å si stor takk til Norge som ga oss mye humanitær støtte til å styrke våre kapasiteter i brann- og redningstjenesten i våre byer, distrikter og regioner», sier en annen, mens han og kollegene søker dekning i en kjeller under en flyalarm.
I videoen takker også brannsjef Igor Karelin Rønne personlig og alle andre som har bidratt til å få ned brannbilene og utstyret:
«Mange takk til Odd og alle brannmennene som deltok i dette og hjalp deg i denne oppgaven som er virkelig nødvendig for vårt branndistrikt. Dette er et flott bidrag til brann- og redningstjenesten.»
Karelin takker også Rønnes kone Lena for alt hun har gjort for dem og for byen deres Kriviy Rih, før han avslutter med en strofe fra den ukrainske nasjonalsangen:
«Som dugget for solen vil fienden falme, Vi vil fortsette å regjere og leve godt i vårt lovede land.»
Mens innsamlingsaksjonen av kommunalt brannutstyr og brannbiler her hjemme i Norge har blitt koordinert av de frivillige organisasjonene Norsk Ukrainastøtte og Brannsport, er det eksempler på at innsamlingene i andre land har blitt koordinert av sentrale myndigheter.
I Polen kunngjorde sentrale brannmyndigheter allerede at de ville starte en nasjonal innsamling av brannutstyr til Ukraina. I en informerte øverste kommandant for det polske brannvesenet Andrzej Bartkowiak om fellesinnsatsen.
Dette ble også gjentatt på en : «Det nasjonale koordineringssenteret for redningstjenester ved Det polske brannvesens nasjonale hovedkvarter vil ta hånd om koordineringen av enhver innsats fra brannvesen som ønsker å tilby sitt utstyr til ukrainske brannmenn».
Beslutningen om at innsamlingen av brannutstyr skulle skje i nasjonal regi, ble tatt av den polske innenriksministeren Mariusz Kamiński i samråd med de øverste sjefene for brann- og redningstjenestene i landet.
På de polske myndighetenes finner man listen over brannutstyr som Ukraina har bedt om. Et skjema som brannvesenene skal fylle ut dersom de ønsker å donere utstyr kan nås via link eller QR-kode.
Myndighetene opplyser også om at de koordinerer og bistår logistisk med innsamlingen av brannutstyr til Ukraina fra andre land enn Polen.
Også i Storbritannia har innsamlingen av brannutstyr til Ukraina blitt koordinert og finansiert av nasjonale myndigheter, i samarbeid med frivillige organisasjoner.
Det britiske innenriksministeriet («Home Office») og britenes Nasjonale råd for brannsjefer (NFCC) sendte ut en felles oppfordring om at utstyr og kjøretøyer som skal byttes ut eller fjernes heller doneres til ukrainske brannmenn.
Den britiske innenriksministeren Priti Patel :
«Vi hjelper til å sikre at vesentlig brann- og redningsutstyr og personlig beskyttelseutstyr donert av brann- og redningstjenestene kommer dit det direkte kan komme disse modige brannmennene, nødhjelpstjenestene og frivillige i frontlinjen i Ukraina til unnsetning.»
En første forsendelse med tre brannbiler og en lastebil med utstyr gikk fra det britiske brannvesenet 11. mars. BBC hadde tirsdag forrige uke om at en ny forsendelse med 22 brannbiler og flere lastebiler med utstyr fra Storbritannia var sendt avgårde 19. mars.
Av informasjonen som i Polen sendte ut til polsk brannvesen i begynnelsen av mars, fremgår det at Ukraina skal ha bedt om blant annet følgende brannutstyr:
Ifølge de polske brannmyndighetenes offisielle , hadde ikke Ukraina satt noen øvre grense for hvor mange artikler de trengte hver av utstyret på listen:
«Listen over etterspurt utstyr fra Ukraina finnes nedenfor. Det er ikke satt noen grenser for kvantitet».
Av de fire brannbilene som de frivillige brannmennene i Norge kjørte ned til Ukraina i midten av mars, kom tre av dem fra Rogaland.
Initiativet i Rogaland brann og redning kom fra noen engasjerte ansatte som har vært med å bidra til Ukraina tidligere år gjennom foreningen Norsk Ukrainastøtte, forteller brann- og redningssjef Nils-Erik Haagenrud. De endte med å donere tre brannbiler i tillegg til mye av brannutstyret som ble sendt ned i semitraileren.
– Vi skulle bytte ut noen biler, og tidligere praksis har vært å selge dem på auksjon. Så tenkte vi at vi heller kunne gi bilene til Ukraina til dem som virkelig trenger det.
Haagenrud forteller at de gikk over alt av utstyr før de dro ned:
– Utstyret var i topp stand. Vi er en etat som vedlikeholder bilene til siste slutt – de gikk som en klokke. Hele intensjonen med å gi noe var jo at de var i god stand.
I tillegg til de brukte bilene, som var komplett utstyrt med slanger og redningsverktøy, ble det også gitt mye nytt utstyr og nye klær. Brannsjefens inntrykk er at «Brann-Norge har vært rause» med dette bidraget.
Haagenrud forklarer at de ukrainske brannfolkene hadde dårlig utstyr i utgangspunktet, også før krigen brøt ut. Hans erfaring er at det er stor forskjell på hvor godt utstyrt det lokale brannvesenet er i Ukraina, og at det står særlig dårlig til på bygdene.
– De tok imot utstyret med stor takk og sa det var til stor nytte.
Flere av de ansatte i Rogaland brann og redning var med ned og leverte utstyret til Ukraina i kolonnen koordinert av Norsk Ukrainastøtte i midten av mars.
– Jeg er veldig imponert over og stolt av de ansatte.
Rønne hadde bare så vidt kommet hjem til Norge igjen, før planene for neste tur til Ukraina ble lagt.
–Jeg skal nedover igjen, jeg – vi har fått stor respons, forklarer han.
På veien hjem fra Ukraina ble den pensjonerte brannmannen kontaktet av flere kommunale brannvesen som ønsket å donere utstyr. Og bare mens han har vært på telefon med Filter Nyheter, har tre nye meldinger om donasjoner tikket inn.
– Vi kjører 8. april klokken åtte om morgenen med åtte utrykningskjøretøy og en trailer med utstyr.
Rønne forteller at brannvesenet i Trøndelag har donert to biler, tre biler kommer fra Møre og resten fra Sør-Norge. Blant dem er også en stor flyplassbrannbil fra Avinor i Sandnes.
Med seg som sjåfører tar han som forrige gang med frivillige brannfolk. Men denne gangen blir også konen Lena med, som tolk.
Rønne forklarer at de kjører til Rava-Ruska som tidligere og ikke har noe mål om å dra lenger inn i landet enn det. Han viser til de russiske missilene som nylig traff byen Lviv helt vest i Ukraina. «Selv om det nok mest var for å hilse til Biden» som nylig var på besøk i Polen.
– Det er jo ikke risikofritt og det er vi inneforståtte med, alle som blir med.
