Loading
Etter at Filter Nyheter i forrige uke avslørte intern uenighet i regjeringen om Utenriksdepartementets håndtering av Ukraina-nødhjelp, deltok statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i NRKs debattprogram Dagsnytt 18 onsdag 16. mars.
På vegne av regjeringen argumenterte Petersson der med at det mest effektive i den humanitære krisen er å først gi penger, og deretter nødhjelpsutstyr. Bakteppet var at Norge kom sent på banen med bidrag til fysiske hjelpesendinger via EUs ordning for sivil beredskap.
I Dagsnytt 18-sendingen viste Petersson til en telefonsamtale mellom Anniken Huitfeldt (Ap) og EUs toppsjef på området, der Huitfeldt skal ha blitt bedt direkte om å prioritere penger foran materiell nødhjelp på denne måten.
– Utenriksministeren har snakket med EU-kommissæren med ansvar for denne mekanismen. Han ga oss det samme rådet: Aller først prioritér penger til de som allerede er på bakken og som kan sette i gang, bistå med en gang. Så bidra veldig gjerne inn i dette systemet, EU-mekanismen, for å sende utstyr, medisiner, det som måtte trengs. Men det er rekkefølgen på måten vi har bidratt på og det er regjeringen helt enige om, sa statssekretæren i debattprogrammet.
Men: Ifølge EU ble noe slikt aldri sagt i samtalen mellom utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) og EU-kommissær Janez Lenarčič, som har ansvar for EUs nødhjelpsordning UCPM.
Filter Nyheter sendte Dagsnytt 18-uttalelsen fra den norske regjeringens representant til EU-kommissærens kontor dagen etter radioseansen. Svaret er kontant:
– Selvsagt ga ikke kommissær Lenarčič noe slikt råd i sin telefonsamtale med Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt, skriver en talsperson for EU-kommisjonen i en e-post til Filter Nyheter.
Kommisjonen understreker flere ganger at EU ikke gir råd til Norge eller til noen andre land om å gi humanitær bistand i en viss «rekkefølge», og at de ikke foretrekker en form for bistand foran en annen.
– De to måtene å gi hjelp på utfyller hverandre (...) Både finansielle bidrag til humanitære organisasjoner og nødhjelpen via UCPM er kritiske når man raskt skal støtte folk i nød.
På e-post til Filter Nyheter forklarer EU-kommisjonen at innholdet i telefonsamtalen mellom Huitfeldt og EU-kommissær Lenarčič som fant sted 4. mars, var av ren informativ art:
– Han forklarte de to arbeidsstrømmene under sitt ansvarsområde (humanitært og sivil beskyttelse).
Filter Nyheter ba 17. mars Utenriksdepartementet om innsyn i møtereferatet fra samtalen mellom Huitfeldt og EU-kommissæren. Utenriksministerens sekretariat opplyste tirsdag denne uken at «dette var en kort telefonsamtale utenriksministeren tok på sin mobiltelefon» der det ikke ble skrevet referat:
«Hovedtemaet var at utenriksministeren spurte hvilke behov Lenarcic anså som de viktigste i tiden fremover mht Ukraina-krisen. Han trakk frem tre punkter han anså som viktige:
Etter at Filter Nyheter sendte reaksjonen fra EU-kommissæren til Utenriksdepartementet, vedgår departementet at fremstillingen gitt på Dagsnytt 18 ikke var riktig:
«Statssekretæren mente ikke å sette bistanden vi gir via EUs ordning for sivil beredskap (UCMP) opp imot støtten vi gir via de operasjonelle humanitære organisasjonene. Dette er to ulike typer respons som utfyller hverandre. Det er gjennom UCPM gitt livsviktig materiell bistand til Ukraina og nabolandene i stort omfang siden krigsutbruddet, fra hele Europa», skriver kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i UD i en e-post.
UD har ikke svart på spørsmål om hvor statssekretærens fremstilling av Huitfeldts telefonsamtale stammet fra.
Regjeringen har flere ganger de siste ukene svart på kritikk av Norges trege nødhjelp-respons i EU-ordningen med å indikere at det er en bevisst strategi at bidragene med nødhjelpsmateriell har kommet i annen rekke.
«Den mest effektive bistanden helt i starten av en humanitær krise, er pengestøtte til aktører med erfaring og nettverk på bakken», svarte utenriksminister Anniken Huitfeldt torsdag, på et fra Høyre-politiker Ingjerd Schou i Stortingets utenriks- og forsvarskomité.
Også etter at Høyre-leder Erna Solberg tok opp i Stortinget forrige fredag, pekte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på de to milliardene som Norge har gitt til Ukraina utenom EU-ordningen.
Ifølge statsministeren prioriterte regjeringen det finansielle bidraget fordi «vi jo er ute etter å gjøre dette effektivt»:
– Vi satser på de aktørene som vet hva som trengs, som har kontakter og kan operere på den rette måten og nå flest mulig, sa Støre til .
Da statssekretær Vad Petersson møtte i Dagsnytt 18 den 16. mars, var det for å svare på påstandene i det oppsiktsvekkende politikernotatet fra justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) og helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) til utenriksminister Huitfeldt der statsministeren sto i kopi.
I notatet kritiserer statsrådene indirekte Utenriksdepartementet for mangelen på «smidige beslutningsprosesser» og mener regjeringen må gi tydeligere signaler om at Norge ønsker å bidra med nødhjelpsutstyr til Ukraina gjennom EU-ordningen.
Notatet ble sendt 6. mars, mer enn halvannen uke etter Russlands invasjon av Ukraina.
– Regjeringen møttes dagen etter at dette notatet er datert og ble helt enige om måten vi skulle gjøre dette på: det mest effektive er penger til de som allerede er på bakken og så skal vi så definitivt sende utstyr og det som trengs, sa statssekretæren i radiosendingen.
I Dagsnytt 18-sendingen gikk statssekretæren fra Utenriksdepartementet langt i å antyde at nødhjelpsmateriellet som land sender til Ukraina via EUs ordning for sivil beredskap er gammelt eller unyttig:
– Så skal vi så definitivt sende utstyr og gjøre det som trengs. Med vekt på det som trengs. For det er en realitet i denne typen situasjoner at folk ser litt mer etter hva vi har på lager og hva som er i ferd med å gå ut på dato, enn hva som trengs. Norge skal bidra med det som det reelt er behov for. (Vår utheving, red.anm.)
Filter Nyheter har spurt EU-kommisjonen om det også er deres oppfatning at materiellet som blir sendt til Ukraina gjennom EU-ordningen til tider har lav kvalitet eller ikke svarer til reelle behov på bakken.
Til svar skriver talspersonen for EU-kommisjonen:
– Artiklene som blir tilbudt Ukraina, svarer til forespørslene om nødhjelp som Ukraina har sendt inn. Land som ber om hjelp via UCPM kan enten akseptere eller avslå tilbudene.
Han legger til at alt materiell som er blitt levert til Ukraina gjennom UCPM så langt har blitt akseptert av ukrainske myndigheter.
Kommisjonen bemerker generelt at samarbeidet med Norge på det humanitære området i årenes løp «har vært utmerket».
Et av de tilbakevendende talepunktene til statssekretæren under Dagsnytt 18, var at det i en første, kritisk fase er viktig «å gjøre bruk av de aktørene som allerede er på bakken, som har nettverk og erfaring i Ukraina»:
– Vi var veldig tidlig ute med et veldig stort bidrag og ville først få inn penger til de som var der, for det er den mest effektive måten å bidra til Ukraina på. Så skal vi definitivt også bidra gjennom denne EU-mekanismen.
Den delen av EU som har ansvar for UCPM, EUs avdeling for sivil beskyttelse og humanitære hjelpeoperasjoner, har feltkontorer og personell på bakken – deriblant Ukraina:
«Tilstedeværelsen av humanitært ansatte i felt, gjør det mulig for kommisjonen å være oppdatert på de humanitære behovene i landet eller regionen (...) de humanitære ekspertene bidrar under nødhjelpsoperasjoner med sin spesifikke kompetanse», skriver EU-kommisjonen på sine nettsider.
På e-post til Filter Nyheter forklarer EU-kommisjonen at de ansatte ved feltkontoret i Ukraina har blitt midlertidig evakuert, men fortsetter å arbeide utenfor det krigsherjede landet. I tillegg har eksperter på humanitært arbeid og sivil beskyttelse rykket ut til Ukrainas naboland for å bistå der.
På spørsmål om nødhjelpen fra EU-ordningen blir levert til aktører «på bakken», svarer talspersonen for EU-kommisjonen:
– Ukrainske myndigheter har satt opp et koordineringssenter som samler inn nødhjelpsforespørsler fra hele landet. De har også satt opp et stort antall knutepunkt for å motta nødhjelpsmateriellet som kommer fra EU.
EU forklarer videre at tilbudene som blir gitt via UCPM blir levert av landene som selv tilbyr nødhjelpen til ukrainske myndigheter, som deretter distribuerer materiellet til befolkningen etter behov. EUs krisehåndteringssenter bistår landene og har en koordinerende rolle.
