Loading
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) koblet forrige søndag inn statsministeren i en pengekrangel med Utenriksdepartementet om hvem som skal bestemme over Norges bistand til Ukraina.
Filter Nyheter er kjent med innholdet i et såkalt politikernotat de to statsrådene sendte til utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) 6. mars, med Statsministerens kontor på kopi.
I notatet går Kjerkol og Mehl langt i å peke på Utenriksdepartementet som en årsak til at norske myndigheter ikke har gjort raske nok vedtak om nødhjelp etter konkrete anmodninger fra Ukraina.
De to statsrådene ber om endringer som i praksis vil fjerne UD fra beslutningene om norsk utstyr eller personell som skal sendes via EUs ordning for sivil beredskap (UCPM).
Mehl og Kjerkols begrunnelse for at de vil bestemme over Ukraina-nødhjelp uten at Utenriksdepartementet skal ha det siste ordet, er oppsiktsvekkende:
«Dette vil bidra til å sette anmodningene i en sikkerhetspolitisk og utenrikspolitisk kontekst», heter det i notatet fra justisministeren og helseministeren.
Sp-statsråden og hennes regjeringskollega i Ap gir også uttrykk for at regjeringen ikke har klart å sende et sterkt nok signal om at «Norge er en del av Team Europa».
Midt i krisen utløst av Russlands angrepskrig i NATOs bakgård ser altså departementene i Norge ut til å være uenige om ansvarsfordelingen i sivil beredskap – og om hvorvidt det er Utenriksdepartementet som gjør de beste utenrikspolitiske avveiningene.
Underdirektør Svein A. Michelsen i utenriksministerens sekretariat bekrefter overfor Filter Nyheter at det ikke har blitt sendt noe skriftlig svar fra Anniken Huitfeldt eller andre i UD på notatet fra Kjerkol og Mehl.
De to skal så langt heller ikke ha fått gjennomslag i regjeringen for forslagene:
– Bistanden til Ukraina ble diskutert 7. mars. Det ble ikke truffet noen beslutning om å endre organiseringen av arbeidet, opplyser kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i Utenriksdepartementet til Filter Nyheter.
Hvis andre departementer i dag bestemmer seg for å tilby nødhjelp, må dette til UD for «avklaringer knyttet til politiske og økonomiske føringer». Det er trolig negative svar om penger fra UD som utløste reaksjonen fra helseministeren og justisministeren for en uke siden.
I notatet forteller de to statsrådene hvorfor de vil «fastsette entydige prinsipper for finansiering som legger til rette for raske vedtak om bistand», samtidig som de peker på at de første anmodningene fra Ukraina kom 15. og 24. februar.
Kjerkol og Mehl beskriver en kaotisk situasjon i dagene som fulgte, der «regjeringens prioriteringer» ikke var synlige nok:
«Vi vurderer nå at anmodningene knyttet til Ukrainakrisen i større grad bør ses i en sikkerhetspolitisk og utenrikspolitisk kontekst, noe som medfører at departementene bør ta sterkere styring med behandling og beslutning av bistandsanmodninger knyttet til Ukraina-krisen. I departementene har det videre vært krevende å ha oversikt over hva som er etterspurt, hva som er tilgjengelig, og hvordan bistandsanmodningene er håndtert. Vi mener at den tilspissede situasjonen krever at regjeringens prioriteringer synliggjøres.»
Statsrådene etterlyser «smidige beslutningsprosesser» om nødhjelpen via UCPM-ordningen, som de understreker bør være Norges kanal for alle bidrag innen sivil beredskap så langt det lar seg gjøre.
Det tre sider lange dokumentet der justisministeren og helseministeren sammen ber om å overta deler av UDs ansvar er et såkalt politikernotat, stilet direkte til utenriksministeren. Statsministerens kontor (SMK) fikk notatet samtidig som Anniken Huitfeldt 6. mars.
Notatet er ikke synlig i departementenes offentlige journal, og verken UD, JD, HOD eller SMK har så langt villet gi noen kommentarer om innholdet i notatet – eller foranledningen til det – på spørsmål fra Filter Nyheter.
Konklusjonen fra justisministeren og helseministeren i notatet er at det er deres to departementer som framover bør ta seg av både koordineringen og å «beslutte oppfølging» av Ukraina-anmodningene. UD skal bare «sikre nødvendig finansiering av alle bistandstiltak der behov er meldt inn via UCPM, og hvor HOD eller JD har relevante tilbud», mener de to statsrådene.
Hvis ikke det er mulig, vil Kjerkol og Mehl ha en egen, stor pengepott:
«Subsidiært skal HOD/JD tildeles en robust ramme fra nasjonal bistandsramme for Ukraina-formål for slik finansiering», heter det i notatet.
Det er til slutt i notatet at de gir de uttrykk for at ordningen der UD er godkjenningsinstans ikke har vært tilstrekkelig «Team Europa»:
«Til grunn for arbeidet mener vi det bør være en uttalt målsetting at der Norge kan imøtekomme behov fra Ukraina eller naboland som er berørt av situasjonen, bør bistanden utløse nødvendige finansiering og effektueres så raskt som mulig. Dette vil forsterke det politiske signalet om at Norge er en del av Team Europa som nå kommer Ukraina til unnsetning».
4. mars, to dager før de to statsrådene sendte notatet, var det blitt opprettet en arbeidsgruppe på tvers av departementene, ledet av UD, for å behandle anmodninger raskere. Det var altså ikke nok til å løse problemene slik justisministeren og helseministeren ser det.
Bakgrunnen for det oppsiktsvekkende notatet er at Norge i løpet av den første uken av invasjonen lot være å bidra etter at Ukraina hadde sendt hasteanmodninger om utstyr – og at de norske bidragene i UCPM-ordningen fortsatt er svært begrenset.
Filter Nyheter har tidligere skrevet om hvordan mens Norges respons var fraværende.
Allerede 15. februar varslet Ukraina Norge og de andre landene i ordningen om en «mulig storskala nødsituasjon» med store konsekvenser for sivilbefolkningen. Ukrainske myndigheter ba da om hjelp i form av blant annet flyktningtelt, drikkevannstanker, førstehjelpsutstyr, desinfeksjonsmidler, kommunikasjonsutstyr, generatorer, brannslanger, pumper, firehjulsdrevne kjøretøy og oppblåsbare motorbåter. På invasjonsdagen ble den dystre «ønskelisten» oppdatert med blant annet flere medisinske forbruksvarer og varmetepper.
Men mens diskusjonen om hva slags militært materiell Norge skulle sende til Ukraina pågikk for fullt i den norske offentligheten, hadde ikke regjeringen engang besvart Ukrainas anmodninger om sivil nødhjelp.
Land som Sverige, Danmark og Finland hadde for lengst sendt betydelige bidrag – som brannslukkingsutstyr, et mobilt sykehus og 300 vintertelt.
28. februar – fem dager ut i den raskt eskalerende humanitære krisen – sendte den norske EU-delegasjonen i Brussel en rapport hjem til flere departementer i Norge om status i hjelpearbeidet.
Samtidig som de norske diplomatene understreket at «det er stort behov for flere bidrag», kom det frem at det tidligere samme dag hadde blitt holdt et stort koordineringsmøte der Norge deltok med representanter fra DSB, Utenriksdepartementet og Folkehelseinstituttet.
EUs kommissær for krisehåndtering Janez Lenarčič hadde under møtet bedt landene om å svare raskt på Ukrainas forespørsel om nødhjelp.
I EU-delegasjonens møtereferat sto det tørt: «Norge tok ikke ordet i møtet.»
Først 1. mars dukket det opp et tilbud fra Norge i EU-systemet – 22 pakker med kirurgisk materiell der hver pakke er tenkt til behandling av 100 pasienter i 10 dager hver. Samme dag tilbød Danmark 18 ambulanser gjennom ordningen på toppen av sine tidligere bidrag.
- Norge er klare til å hjelpe, og vi er forberedt, uttalte justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl da hun 3. mars var i Brussel for å diskutere en felles respons på krisen med andre europeiske land.
Da var Norges første forsendelser ennå fire dager unna å faktisk ankomme Ukraina.
Norge har fortsatt noen av de magreste bidragene av de mange landene som har sendt fysisk utstyr. Da regjeringen 6. mars besluttet å sende legemidler for rundt 43 millioner kroner, var det gått tre uker siden Ukrainas første nødhjelpsanmodninger i februar og tolv dager siden den fullskala invasjonen startet.
– Det er selvsagt at Norge bidrar i denne situasjonen, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol 8. mars.
Men internt i regjeringen hadde hun altså to dager tidligere sendt utenriksministeren et notat som tegnet et bilde av at Norge har gitt for lite og for sent, og at store grep må til for å berge Norges rykte i «Team Europa».
I notatet minner Kjerkol sin partifelle utenriksministeren om viktigheten av samarbeid med EU og allierte land:
«For helsesiden har samarbeidet med EU vært avgjørende under pandemien og det arbeides nå med å få på plass en avtale som sikrer norsk deltakelse i EUs styrkede helseberedskap. (...) Viktigheten av å vise europeisk og alliert samhold kan ikke understrekes nok».
Filter Nyheter stilte de første spørsmålene om politikernotatet til Utenriksdepartementet fredag 11. mars.
«Justisdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Utenriksdepartementet, i samspill med berørte underliggende etater og virksomheter, har et godt samarbeid om anmodninger Norge mottar fra Ukraina og nabolandene gjennom UCPM», svarte UDs kommunikasjonsavdeling på mandag.
Statsministerens kontor, Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet hadde tirsdag kveld ikke svart på noen av Filter Nyheters spørsmål om det omtalte notatet, over et døgn etter at spørsmålene ble sendt.
Blant spørsmålene statsministeren ikke har svart på, er hvorvidt han deler det som ser ut til å være Kjerkol og Mehls syn: at hensyn til sikkerhetspolitikk, utenrikspolitikk, «regjeringens prioriteringer» og «Team Europa» ikke er godt nok ivaretatt i dagens håndtering.
I løpet av de to ukene Filter Nyheter har forsøkt å få klarhet i tidsbruken etter Ukrainas anmodninger, er det ingen departementer som har besvart spørsmål om hvilke beslutninger Emilie Enger Mehl, Anniken Huitfeldt eller Ingvild Kjerkol har tatt i saken.
Departementene har så langt heller ikke ønsket å svare på hvilken kontakt det har vært mellom politikerne om temaet underveis i krisen, eller om hvor lang tid det har tatt fra forslag om konkrete bidrag til de har blitt godkjent.
