Loading
Sist onsdag skrev Filter Nyheter at Norge i den første uken av invasjonen lot være å svare på Ukrainas hasteanmodning om bestemte typer utstyr som kunne hjelpe sivilbefolkningen.
I samme periode responderte minst 22 andre europeiske land og sendte utstyr som telt, tepper og medisinske artikler fra sine beredskapslagre.
Ukraina hadde slått alarm om sine akutte behov i EUs ordning for sivil beredskap (UCPM), der Norge er partner. Kriseordningen, som Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for her til lands, skal sikre at fysiske nødhjelpforsendelser og personell blir sendt så raskt som mulig.
Blant de første landene til å love utstyr – allerede 25. februar – var Danmark, Finland og Sverige. Først 1. mars kom Norge fram til at det var mulig å bidra, men kun med førstehjelpsutstyr, og fredag 4. mars var den norske forsendelsen med kirurgisk materiell framme i Polen.
Dermed gikk det saktere for Norge å respondere med nødhjelp i den viktige EU-ordningen enn å sende de mye omtalte panservernvåpnene til Ukraina.
Andre deler av Ukrainas akutte «bestilling» 24. februar gjaldt blant annet:
Filter Nyheters undersøkelser tyder på at norske myndigheter har kommet fram til at Norge ikke har nok av denne typen beredskapsutstyr til å kunne gi noe fra seg i det europeiske spleiselaget.
Utlendingsdirektoratet (UDI) har en avtale med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) der Sivilforsvaret lagrer utstyr for å kunne opprette en teltleir for 500 asylsøkere i Norge «i helt spesielle situasjoner». Dette dreier seg om 38 såkalte ROFI rammetelt totalt: 20 telt med plass til 20 personer og 18 tipersonerstelt
10. desember i fjor fikk UDI videresendt en anmodning i den nevnte UCPM-plattformen der Ukraina ba om ulike typer flyktningutstyr – inkludert den typen telt som norske myndigheter hadde liggende på lager. Den gang dreide ikke behovet seg om krig, men om flyktninger som kom over grensa til Ukraina fra Hviterussland.
UDI har tidligere lånt ut eller donert slikt utstyr. Men et internt notat i UDI som Filter Nyheter har fått innsyn i, viser at vurderingen før jul var at alle flyktningteltene burde forbli i Norge, fordi det ifølge DSB vil ta nærmere et halvt år å skaffe flere.
«Vi vurderer derfor at vi ikke bør imøtekomme anmodningen siden dette i en for stor grad vil gå på bekostning av UDIs beredskapsbehov», heter det i notatet.
Der skriver UDIs saksbehandler at «Disse teltene er pakket og DSB kan raskt sende dem ut etter beskjed fra UDI», men at:
«Per i dag er det lang ventetid for levering av teltutstyr. Markedet er bunnskrapt pga. pandemien og behovet for ekstra isolasjons- og karantenekapasitet. Dersom utstyret skal sendes ut kan det således ikke erstattes raskt. UDI vil ikke ha tilgang til denne kapasiteten for en periode på 4-6 måneder».
UDI bekrefter overfor Filter Nyheter at UDI også har diskutert de nye anmodningene fra Ukraina – der flyktningtelt var blant ønskene – med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Seksjonsleder i UDI mottak, Knut Berntsen, opplyser samtidig overfor Filter Nyheter at Norges telt i dag er regnet som enda mer verdifulle her hjemme enn da beholdningen ble vurdert i desember:
– Vår vurdering er at det vil ta minst 4-6 måneder å erstatte denne typen utstyr. Sannsynligvis vil det nå ta vesentlig lengre tid, på grunn av situasjonen i Ukraina. Denne situasjonen har ført til at veldig mange land og sivilforsvarsetater i Europa etterspør slikt utstyr. Dette viser at det er en stor fordel for vår beredskapsevne at vi har dette utstyret lagret.
Berntsen opplyser at UDI ikke ser utlån av utstyr som forsvarlig når det ikke kan erstattes raskt:
– Vi har nå en situasjon hvor bruk av dette utstyret er aktuelt for å håndtere økningen av asylsøkere til Norge, som følge av krigen i Ukraina, uttaler han.
Etter alt å dømme var det de antatte innkjøpsproblemene for beredskapslagre i Norge som lå bak at Norge lot være å bidra også med andre typer utstyr da Ukraina ba om umiddelbare forsendelser 24. februar.
– Noe av materiellet det har blitt anmodet om, er beredskapsmateriell som inngår i vår nasjonale beredskap. En utsending kan derfor potensielt svekke den nasjonale beredskapen. Vi vil alltid strekke oss langt for å bidra, men eventuelle utsendinger må vurderes konkret i hvert tilfelle, og blant annet vurderes opp mot mulighetene for gjenanskaffelse, skriver Utenriksdepartementet i en e-post til Filter Nyheter.
Både Justis- og beredskapsdepartementet, under Emilie Mehl (Sp), Utenriksdepartementet , ledet av Anniken Huitfeldt (Ap) og Helse- og omsorgsdepartementet, der Ingvild Kjerkol (Ap) er statsråd, har vært involvert i Ukrainas bønn om nødhjelp via UCPM-systemet i februar.
Departementene vil ikke svare på Filter Nyheters spørsmål om hvilken rolle statsrådene hadde da responsen uteble fra Norge:
– Regjeringen har det overordnede ansvaret for hvilke utsendinger som gjennomføres. Når det gjelder UCPM, har DSB gjennom hovedinstruks og tildelingsbrev fått ansvaret som nasjonalt kontaktpunkt mot bl.a. EUs sivile krisehåndteringsmekanisme, og har ansvaret for å forvalte den norske deltakelsen i UCPM. Når det gjelder de enkelte anmodningene, baseres respons på disse på faglige vurderinger fra underliggende etater. Anmodningen og vurderingene tas deretter til UD for avklaringer knyttet til økonomiske føringer. Justis- og beredskapsdepartementet blir orientert om alle bistandsanmodninger fra DSB, skriver kommunikasjonsenheten i Utenriksdepartementet til Filter Nyheter.
Søndag 6. mars – ti dager etter invasjonsdagen – besluttet regjeringen at Norge også kan bidra med legemidler verdt 43 millioner kroner – «alt fra Paracet til livsnødvendige medisiner som insulin, hjertemedisin og antibiotika» – i UCPM-ordningen.
– Det er selvsagt at Norge bidrar i denne situasjonen, uttalte helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol på tirsdag.
I et svar til Stortinget torsdag skriver justis- og beredskapsminister Emilie Mehl at medisinene skal sendes denne uken.
DSB bekrefter at UDIs beskrivelse av situasjonen for flyktningteltene også gjelder andre deler av beredskapsutstyret enn det Utlendingsdirektoratet disponerer.
– Det er sjelden at produsentene har store lagerbeholdninger med materiell som dette, og da vil det nødvendigvis ta tid fra vi gjør en bestilling, til de kan levere. Akkurat som UDI er også vår erfaring at det nå er ekstra forsinkelser, blant annet på grunn av pandemien, skriver DSB-direktør Elisabeth S. Aarsæther i en e-post til Filter Nyheter.
– Hva er den nasjonale lagerbeholdningen av slike telt og annet utstyr som er relevant under flyktningtilstrømning, og hva er de fastsatte målene for lagerbeholdningen?
– Sivilforsvaret har egne telt, lys og varme som vi bruker i innsats. Dette er de kjente oransje teltene som blir satt opp under mange forskjellige aksjoner. I tillegg er det en egen avtale mellom UDI og DSB, der et stort antall senger er tilgjengelige. I tillegg lagrer vi telt som kan huse senger og annet utstyr.
Aarsæther opplyser at direktoratet det siste året har gått til anskaffelse av 25 telt og noe lysutstyr.
Utlendingsdirektoratet understeker at det ikke er for lite flyktningmateriell i Norge slik UDI ser det.
– UDI har det antallet telt, og annet utstyr, som vi har konkrete planer for å bruke i en krise. Vi har derfor ingen mangel på utstyr, skriver seksjonsleder Knut Berntsen.
