Loading
Da den russiske ambassaden i Oslo feiret «Russlands dag» kvelden før 12. juni, deltok to av partiet Fred og Rettferdighets (FOR) stortingskandidater.
Listetopp for Akershus, Glenn Diesen, og Mons Lie, som står på 16. plass på partiets liste i Oslo, deltok på feiringen.
Der ble de møtt av den russiske ambassadøren Nikolaj Kortsjunov, kledd i russisk diplomatuniform. Ambassaden opplyser at arrangementet samlet 120 gjester og at den i tradisjon tro ble holdt i en «varm og vennlig atmosfære». I Facebook-innlegget skryter ambassaden av å ha fått besøk av «representanter for det norske samfunnet.»
Russlands dag markerer landets løsrivelse fra Sovjetunionen. Etter fullskalainvasjonen i 2022 har dagen i økende grad blitt brukt til å fremme nasjonalistiske russiske verdier, samt som et propaganda-verktøy for å framstille okkuperte områder i Ukraina som russiske.
rapporterte i fjor om hvordan barn på et forsvarssenter nær Moskva på denne dagen fikk is, granater og våpentrening, blant annet ved å lære å montere AK-47. Andre barn lekte på panservogner, samtidig som nasjonalsangen ble spilt fra høytalere omgitt av gamle stridsvogner og kampfly.
Ifølge det ukrainske nettstedet ble skoleelever i de okkuperte områdene i Ukraina 12. juni i år satt til å arrangere en markering kalt «Russlands vinduer» for å feire nasjonaldagen, et tiltak for å framstille det som om det er lokal støtte til okkupasjonen. Ungdommene skal ha blitt pålagt å vise russiske symboler i vinduene sine, noe statlige myndigheter krever rapporter om at faktisk er gjennomført.
De siste årene har det blitt stadig viktigere for Russlands president Vladimir Putin at feiringen skal bidra til å forene det flernasjonale Russland, i frykt for at minoriteter skal kreve løsrivelse – slik tsjetsjenerne gjorde på 90-tallet, påpeker NRKs Moskva-korrespondent.
Partiet FOR har gjentatte ganger insistert på at deres posisjon baserer seg på et ønske om fred, først og fremst gjennom fredsforhandlinger og ikke mer våpen til Ukraina. Men partiet har blitt beskyldt for å være prorussiske, og en representant fra partiet har blant annet blitt oppdaget på valgkamp-stand med.
Filter Nyheter har stilt flere spørsmål til FORs partileder Marielle Leraand, knyttet til om deltakelse på slike russiske arrangementer er forenlig med partiets uttalte mål om å fremme fred og internasjonal solidaritet, med tanke på at Russland fører en angrepskrig mot Ukraina. Partilederen svarer på dette med å beskrive krigen som en proxykrig (stedfortrederkrig) mellom Russland og Nato, der «Nato er hovedansvarlig».
Partilederen tar ikke eksplisitt avstand fra Russlands invasjon og okkupasjon av ukrainske områder:
– Vi fordømmer det faktum at Nato har skapt grunnlaget for den pågående krigen og har ødelagt folkeretten gjennom en serie folkerettsstridige angrepskriger siden 1999, og nå også er i ferd med å ødelegge respekten for Folkemordskonvensjonen, gjennom støtten til Israel, mener Leraand.
Hun sier at listekandidatenes deltakelse var privat og noe partiledelsen ikke kjente til:
– Men det er heller ikke noe problem for partiledelsen, svarer hun, og sier videre at hun ikke kjenner til om andre i partiet deltok denne kvelden.
– Er det partiets politikk å opprettholde offisielle eller symbolske forbindelser med den russiske staten?
– Vi vil opprettholde kontakt med alle stater som er interessert i kontakt med oss, og som ikke gir våpen til Israel. Det betyr at vi ikke vil ha noen former for forbindelser til USA eller Tyskland, ved siden av at enhver kontakt med Israel selvsagt er utenkelig for FOR, svarer Leraand.
FOR-kandidatenes deltakelse ble først omtalt av Ukraina-kjenner Bjørn Johan Berger på Facebook.
Mons Lie, pensjonert kirurg og tidligere leder for Norske leger mot atomvåpen (NLA) fra 1992–96, poserte med den russiske ambassadøren under nasjonaldagsfeiringen. I mai skrev han et leserinnlegg på om hvorfor han melder seg ut av SV etter 50 års medlemskap – og inn i partiet Fred og Rettferdighet.
Lie har besøkt den russisk-okkuperte Krym-halvøya flere ganger siden anneksjonen i 2014. I 2017 deltok han på en omstridt tur i regi av Folkediplomati Norge, en gruppe kjent for å legitimere Kremls narrativ om en «gjenforening» mellom Krym og Russland.
I artikkel «Er fredsbevegelsen blitt rammet av ensidig antiamerikanisme?» hevdet Lie i oktober 2022 at Krym-halvøya ikke ble annektert, men at den «ble russisk» som følge av en folkeavstemning.
På spørsmål fra Filter Nyheter om han ser noen problematiske sider ved å delta på et slikt arrangement på den russiske ambassaden, ettersom Russland er angripende part i Ukraina‑krigen, viser Lie til en bakgrunn der han i over 20 år var engasjert i å bygge opp et samarbeid mellom sykehus i Arkhangelsk og Universitetet i Tromsø, der han tidligere ledet hjertekirurgisk avdeling. Samarbeidet fant sted på 1990‑tallet og var del av Barentssamarbeidet som Russland , begrunnet med at arbeidet var «praktisk talt lammet» etter Vestens sanksjoner mot krigen i Ukraina.
– Jeg har en betydelig erfaring i samarbeid mellom Norge og Russland. Dette var da på ikke-politisk grunnlag. Det var et rent faglig samarbeid, sier Lie, og fortsetter:
– Vi fikk et fredelig samarbeid mellom to nasjoner som ikke hadde vært i kontakt med hverandre i det hele tatt på grunn av den kalde krigen. Vi fikk et veldig nært samarbeid som var sterkt støttet både fra norsk og russisk side, både politisk og faglig.
Lie understreker at han verdsetter dette faglige samarbeidet mellom Norge og Russland.
– Jeg verdsetter sterkt at man snakker sammen. Jeg beklager at Russland har gått til angrep på Ukraina, men jeg er av den oppfatning at vi med vårt Nato-medlemskap og vår nære tilknytning til USA har en helt klar skyld i at denne krigen er kommet i gang. Jeg beklager veldig sterkt Natos utvidelse østover og Natos tilbud om å få Ukraina som medlem. Det er et faktum at Russland oppfattet dette som en eksistensiell trussel.
– Du snakker om et faglig medisinsk samarbeid med Russland, men når du er på den russiske ambassaden, så er det vel politikk det er snakk om? Du er jo også på en politisk stortingsliste?
– Ja, bakgrunnen for det er at jeg ønsker et diplomatisk og faglig samarbeid. Jeg ønsker at vi skal snakke sammen. Jeg mener det er veldig galt at Norge sender våpen til Ukraina og dermed deltar i en krig mot Russland. Russland har aldri truet Norge, hevder han.
En annen som deltok på den russiske nasjonaldagsfeiringen, var Russland-historiker Bjørn Ditlef Nistad, forfatter av boka «Russlands redningsmann – en politisk biografi om Vladimir Putin».
Nistad har lagt ut et bilde der han står sammen med en mann iført en russisk militærparadeuniform og den russiske ambassadøren iført diplomatuniform.
Han svarer «selvfølgelig ikke» så fort Filter Nyheter spør om han ser noen problematiske sider ved å delta på et slikt arrangement.
– Jeg støtter Russland. Russland står for en ny og bedre verden, og kjemper mot det dype vestlige hegemoniet. Det svarer på Vestens aggresjon i Ukraina. Jeg støtter Russland helhjertet, sier han og tilføyer at han mener Russland fører «en rettferdig forsvarskrig».
Nistad oppgir at han ikke støtter partiet Fred og Rettferdighet. Selv om han er positiv til et fredsparti som «oppriktig ønsker fred», ser han på dem som idealister, og sier at han har et annet syn på konflikten enn dem:
– De mener at man bare bør avslutte konflikten, det er det samme som Trump-administrasjonen i USA ønsker. Det er ikke noe rart, i og med at Russland nå åpenbart vinner krigen. Så de har egentlig samme posisjon som Trump-administrasjonen og mange vestlige ledere, så jeg skjønner ikke hvorfor de blir angrepet. Men jeg mener at det er en naiv løsning, og at dette bare vil gi Ukraina anledning til å ruste opp med best mulig hjelp.
Han fortsetter:
– Jeg mener at nå må Russland rydde opp, én gang for alle. De må etter min mening likvidere Ukraina som stat og innlemme hele eller i hvert fall store deler av landet i Russland. Dette er historisk russiske områder. Det mener jeg er den eneste måten å unngå en ny krig på, sier Nistad.
FOR-politiker Glenn Diesen gjorde seg bemerket i offentligheten da ansiktet hans i flere dager var å se i store deler av Oslos kollektivtrafikk, sammen med et politisk budskap om at Norge må stanse all støtte til Ukraina. Uken etter ble han invitert til NRKs Debatten sammen med partileder Leraand for å diskutere Norges Ukraina-politikk, med en forutsetning om at partiet skulle avsløre hvem som sto bak finansieringen på direkten.
Diesen har både før og etter den offentlige kontroversen fått mye kritikk fra andre forskere, kollegaer og aktivister for å formidle et prorussisk narrativ, som også , samt for sin regelmessige deltakelse i Kreml-støttede mediekanaler. Den norske professoren var tidligere fast bidragsyter i den russiske tv-kanalen RT (Russia Today), som regnes som en av Kremls viktigste informasjonskanaler for engelskspråklige seere. Han har også opptrådt i, og blitt sitert av russiske medier for innlegg på sosiale medier, blant annet i Sputnik og Lenta. Jakub M. Godzimirski ved forskningsinstituttet NUPI mener Diesen på denne måten bidrar til å russisk politikk.
I et innlegg i tar Diesen til motmæle mot betegnelser som «putinist», «Putin-apologet» og «talerør for Kreml». Han beskriver det også som villedende å operere med en skillelinje mellom dem som er proukrainske og prorussiske.
Diesen er professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, og driver en YouTube-kanal og et podkastprogram, hvor han i april intervjuet den russiske ambassadøren til Norge. Han har opplyst at han ønsker å trekke seg fra partiet FORs stortingsliste, med begrunnelsen at han ikke kan «betale de store sosiale kostnadene som den politiske krigsmotstanden i Norge medfører». Valglisten var imidlertid allerede godkjent da han kunngjorde dette, og derfor vil han fortsatt stå øverst på stemmesedlene til partiet FOR ved årets stortingsvalg.
Marielle Leraand oppgir overfor Filter Nyheter at Diesen ikke har trukket seg fra partiet.
Filter Nyheter har spurt Diesen om bakgrunnen for at han valgte å delta på nasjonaldagsfeiringen på Russlands ambassade, men har ikke fått svar. Han har på sine offentlige sosiale medier-profiler oppgitt at han har sluttet å svare pressen.
Mons Lie forklarer at han er medlem av partiet Fred og Rettferdighet i håp om at det skal komme en stemme på Stortinget som sier nei til våpenforsendelse i krig. Han sier at han frykter at verden styrer mot en atomkrig, dersom man ikke går i dialog med Putin.
– Jeg er ikke imponert verken over Norges eller Vestens rolle i dette, understreker han.
Lie forteller at til tross for alt USA har gjennomført av grusomheter i verden, så har han likevel alltid ment at man må opprettholde en dialog med stormakten, slik han mener man nå må gå i dialog med Russland.
– Jeg skal ikke gå i detalj i krigene som USA har utført, og om alt folkerettsstridig de har gjort på Guantanamo. Men jeg var i et krigsområde i Nicaragua og jobbet som kirurg, og så på nært hold hva den USA-støttede kontrabevegelsen utførte av grusomheter, og som USA faktisk ble dømt for i Haag. Men fortsatt så mente jeg at vi må ha en dialog med USA.
FOR-partileder Leraand hevder overfor Filter Nyheter at partiet har flere ukrainske medlemmer, og at de kjenner til flere ukrainere i Norge som er enige med FOR, men som ikke tør å si hva de mener på grunn av det hun kaller den «repressive holdningen» til kritikk av Norges linje overfor Ukraina.
– Er dere bekymret for at deltakelse på slike arrangementer bidrar til å svekke troverdigheten deres som et parti som hevder å være uavhengig av stormaktsinteresser?
– Nei. Vi er et parti som er konsistent fiendtlig til stater som begår folkemord. Dersom Russland skulle gå over til å støtte USA og Israel, ville det være vi som fordømmer Russland, mens partiene som i dag hyklerisk fordømmer Russland for samme typen folkerettsbrudd som Vesten utallige ganger før har begått, og fortsetter å begå, vil begynne å feie sin tidligere fordømmelse under teppet, svarer Leraand.
Blir du abonnent på Filter Nyheter, får du flere av våre nyhetsbrev i innboksen.
* Filter KAFFE kommer hver morgen klokka 07, gir deg en oppsummering av de viktigste nyhetene som har breaket i inn- og utland i løpet av natta og gir deg en kickstart på dagen – fullt oppdatert.
* Filter KALDDUSJ gir deg nyhetsoversikt og analyse av energikrisa som hjemsøker Europa og påvirker din månedlige strømsregning.
* ELENDIG FREDAG gir deg nyhetsoversikt og analyse av klima- og miljøkrisa som på sikt truer menneskehetens eksistensgrunnlag.
