Loading
– Glenn Diesen, professor ved Universitet i Sørøst-Norge, alltid en glede å ha deg her, sa programlederen i studioet til Russlands propagandakanal RT midt i konferansehallen til St. Petersburg International Economic Forum (SPIEF) forrige uke.
Konferansen var en av årets viktigste happenings for Vladimir Putin i forsøket på å vise at Russland slett ikke er økonomisk isolert.
Ingen investorer eller framtredende politikere fra vestlige land var å se på det statsstyrte forumet, der mange av arrangørene står på sanksjonslistene på grunn av invasjonen og krigsforbrytelsene i Ukraina.
Én av ytterst få vestlige deltagere var altså den norske professoren Glenn Diesen (43) ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Han var invitert for å delta i diskusjonspaneler på konferansen, ga den oppmerksomhet i sosiale medier og stilte opp på russisk propaganda-tv under arrangementet.
43-åringen ble også presentert som del av en russisk tankesmie som skal brukes til å forankre landets økonomiske strategi. (Diesen sier han ikke var kjent med dette – se lengre ned).
Overfor Filter Nyheter bekrefter Diesen at reise og opphold var betalt av en russisk stiftelse.
Konferanse-arrangøren Roscongress Foundation ble etablert på oppfordring fra Putin, og arrangementskomiteen er dominert av ministre og russiske myndigheter.
Under Putins tale på konferansen viste han blant annet en propagandafilm ment å underbygge nazi-stemplingen av Ukraina.
SPIEF-konferansen – kjent som «Russlands Davos» – har eksistert siden 1997 og var fram til Ukraina-krigen en populær og glamorøs møteplass der vestlige makthavere og selskaper knyttet kontakter i en framvoksende russisk økonomi. Så sent som i 2018 var Frankrikes president Emmanuel Macron på konferansen og poserte med den russiske presidenten.
I år, derimot, har tidligere deltagere beskrevet invitasjonen som og konferansen er nær skrapt for vestlige representanter.
I stedet har forretningsfolk fra De forente arabiske emirater (årets æresgjester), Saudi-Arabia, India og Kina dominert konferansen.
Det samme gjelder Russlands venneland Belarus, Tadsjikistan og Kirgisistan, i tillegg til representanter fra Afrika, Latin-Amerika og Midtøsten. Den utenlandske representasjonen virker å være større i år enn i fjor, da den største utenlandske delegasjonen var Taliban.
Propagandakanalen RT (tidligere Russia Today) – som kringkastet fra alle konferansedagene – framstilte det som at forumet med sin «enorme ekstravaganse» har samlet opp deltagere fra «hele den globale verden».
Konferanseprogrammet handlet i stor grad om hvor motstandsdyktig Russland er overfor vestlige sanksjoner.
Frasen «teknologisk suverenitet», i betydningen å fri seg fra vestlig energiavhengighet, var nevnt i programmet. Ordet «krig» , men var heller byttet ut med eufemismer som «omstendigheter under utvikling» og «den militær-politiske krisen».
I tillegg til økonomien hadde programmet nasjonalistiske temaer som «Å investere i tradisjonelle verdier: En velstående flerbarnsfamile som en nasjonal idé» og en prisutdeling i den Putin-initierte tevlingen «Mitt land – mitt Russland».
Blant deltagerne på konferansen var den høyreradikale russiske ideologen Aleksandr Dugin, som holdt tale om «Russland på verdenskartet».
I forkant av årets konferanse har vestlige forretningsfolk vært oppført på gjestelista, til tross for at de aldri hadde takket ja.
En av dem var Googles toppsjef Eric Schmidt som var påmeldt – men han blankt å ha sett en invitasjon eller å ha takket ja.
Kremls talsperson, Dmitrij Peskov, har sagt at de ikke publiserer navnene på de vestlige deltagerne fordi de vil unngå at de blir «spist levende» på.
Glenn Diesen bidro i to programposter – om internasjonalt samarbeid for bevaring av biodiversitet og miljøet i Arktis.
– Jeg presenterte på to paneler som begge tok for seg temaet og samarbeidet i Arktis for å bevare miljøet, skriver Diesen til Filter Nyheter.
SPIEF-konferansen er kontroversiell av flere årsaker.
Blant annet var det fokus på investeringsmuligheter i de okkuperte ukrainske regionene Luhansk og Donetsk (LNR og DNR) - for eksempel i den russiskokkuperte delen av Kherson.
Denis Pusjilin, «lederen» av DNR, talte på konferansen om «gjenoppbyggingen» av Mariupol - en by rasert av Russland invasjon.
På Twitter la Diesen ut et innlegg der han skrev at «de to nye regionene som er lagt til Russland» hadde fått egne stands på konferansen.
Under konferansen presenterte Universitetet i St. Petersburg en ny tankesmie: Der var som én av om lag 20 «topp-forskere».
Tankesmien ved navn «GORKI» – «The Geopolitical Observatory for Russia's Key Issues» – skal analysere hvordan Russland kan komme seg gjennom sanksjonene landet er påført for Ukraina-invasjonen.
Den skal ledes av Østerrikes tidligere utenriksminister Karin Kneissl (58).
Kneissl tilhørte tidligere ytre-høyre-partiet Frihetspartiet (FPÖ) og var lenge en av RTs faste bidragsytere. I 2021 fikk hun plass i styret til den russiske oljegiganten .
Østerrikeren skapte overskrifter da hun i august 2018 knelte for Vladimir Putin og i sitt eget bryllup.
Gorki skal «» Russlands økonomiske utfordringer, inkludert Russlands energiavhengighet til utlandet, utenrikspolitikk og langsiktige diplomatiske forbindelser.
Under framleggelsen ble det sagt at alle beslutninger i Russlands globale økonomi bør være basert på en «dyp og profesjonell analyse av den internasjonale situasjonen».
På lista over disse ekspertene står altså navnet til Glenn Diesen. Han blir også trukket fram i en artikkel i RT:
«Presidenten for den franske foreningen Geopragma, Caroline Galacteros, og den norske statsviteren Glenn Diesen vil være involvert som eksterne eksperter, sammen med flere ledende russiske forskere».
På spørsmål fra Filter Nyheter om Gorki og hvilken rolle han har i tankesmien, svarer Diesen:
– Jeg kjenner ikke til noen tankesmie som heter Gorki og har ingen rolle der.
På et oppfølgingsspørsmål om hvorfor navnet hans står på listen til Universitetet i St. Petersburg, svarer han:
– Jeg kjenner Karin Kneissl som er den tidligere utenriksministeren av Østerrike, men jeg har aldri hørt om Gorki og jeg har ingen anelse hvorfor navnet mitt er der. Om det er en seriøs akademisk institusjon så kan jeg gjerne samarbeide med dem, men som sagt har jeg aldri hørt om dem.
Filter Nyheter har spurt Universitetet i St. Petersburg om hvorvidt Diesen har godkjent oppføringen, men har ikke fått svar.
Diesen har tidligere fått kritikk for å være bidragsyter hos RT, som i dag er et viktig verktøy for den russiske staten i internasjonal propaganda om Ukraina-krigen og tilstøtende forhold.
Diesen sa til i 2021 at han står fritt til å skrive hva han vil for RT, mot honorar.
I fjor høst uttalte han til at han ikke har fått betalt av RT siden «krigens start».
Så langt i 2023 har Diesen opptrådt på RT ti ganger. Enten ved å publisere egne artikler, eller ved å delta i podkaster og talkshows. Ifølge en gjennomgang av bidro han med mer enn 50 artikler for RT i 2021.
Under konferansen i St. Petersburg stilte Diesen igjen opp for RT, som hadde eget studio midt i messehallen.
Diesens budskap sammenfalt med konferansens:
– I resten av verden utenfor Vesten er det masse optimisme rundt mulighetene for mer samarbeid med Russland, sa Diesen.
På kanalen, som er blokkert i EU, ble han introdusert og utannonsert som statsviter og professor ved Universitetet i Sørøst-Norge.
De vestlige sanksjonene beskrev Diesen som en «øvelse i selvskading».
I det elleve minutter lange intervjuet ytret han ingen kritikk mot russiske myndigheter.
43-åringen skrøt av konferansen og hvor interessant det var å se «alle disse folkene fra hele verden» som var kommet til Russland for å «utforske ulike muligheter».
– Det er et fascinerende sted å være, sa Diesen til propagandakanalens programleder.
På spørsmål om hvem som betalte for Russland-turen, svarer Diesen først:
– Universitetet har ikke betalt en krone.
På oppfølgingsspørsmål forteller Diesen at det er en organisasjon ved navn Think Arctic sto for betalingen som betalte reise og opphold:
– De bestilte og betalte fly og hotell, men jeg fikk ikke honorar, opplyser professoren til Filter Nyheter.
Diesen har lagt ved programmet han fikk i invitasjonen fra Think Arctic og beskriver dem som «en faggruppe ved HSE som er universitetet».
– Organisasjonen «Think Arctic», som organiserte panelet om Arktis, betalte for reise og opphold. Dette er vanlig praksis. Da jeg presenterte for EU-parlamentet så betalte EU for reisen, da jeg presenterte ved utenriksdepartementet i Washington så betalte amerikanerne. Akademikere kan få reiseutgifter dekket uten å være kjøpt og betalt, sier professoren.
Det russiske Think Arctic – Think global-prosjektet er et samarbeid mellom arrangøren av SPIEF-konferansen, den nevnte Putin-støttede foreningen Roscongress Foundation, og Universitetet HSE fakultet for europeiske og internasjonale studier, .
til Think Arctic – Think global er å fremme «den russiske agendaen i saker som gjelder bærekraftig utvikling» og å «tilby Russland nye kontaktpunkter» for samarbeid i nord.
Deltagerne i under konferansen ble presentert som «eksperter» fra Russland, India, Kina, Norge og USA.
Ifølge Diesen bestilte Think Arctic hotellet han sov på i St. Petersburg, Park Inn Pulkovskaja, og flybillettene.
– Jeg har ikke sett kvitteringer så jeg vet ikke hva det kostet. Ingen honorar.
På spørsmål om hvorfor Diesen la ut Twitter-innlegget der han omtalte de okkuperte områdene som del av Russland, svarer han:
– Russland ga de nye regionene representasjon på et internasjonalt økonomisk forum som er veldig interessant ettersom det knapt finnes land i verden som erkjenner disse regionene som russiske og derfor ikke vil investere. Jeg valgte å bruke ordene «lagt til» for å unngå et normativt språk om legitimiteten til annekteringen. Jeg mener at dette går imot folkeretten, men denne debatten var ikke hensikten med meldingen.
– Jeg slettet meldingen min ettersom selv objektive / verdi-frie observasjoner blir møtt med skamming og høy sosial kostnad i norske medier, skriver han.
Statsvitere og andre samfunnsforskere har vært tydelige på at det er grunnleggende feil å antyde legitimitet til de østlige delene av Ukraina som «en del» av Russland. Den såkalte annekteringen bryter med internasjonal lov og rett, deriblant OSSE-pakten og FN-pakten.
Forsker og historiker Tobias Sæther ved Stabsskolen er ekspert på Donbas-krigen. Han sier at forsøk på anneksjon av ukrainske territorier er et resultat av at Russland bruker midler som rokker ved grunnleggende prinsipper Europa har blitt enige om.
– All eksplisitt eller implisitt støtte til russiske forsøk på å fremstille territoriene som del av Russland vil være å utfordre disse prinsippene, understreker han.
Historikeren forteller at et sentralt styringsprinsipp i Europa er at problemer skal løses med dialog. Han påpeker at grenseendringer skal skje i tråd med internasjonal lov, ikke ved bruk av militærmakt og tvang, og at vi legger vekt på menneskerettigheter.
– Russland bryter med disse prinsippene, og dette er bakgrunnen for at befolkningene og statene i Europa reagerer så sterkt.
Europa har hatt historiske perioder der gjeldende prinsipper i europeisk sikkerhetsarkitektur har blitt utfordret. To av eksemplene er knyttet til statslederne Napoleon Bonaparte og Adolf Hitler.
– Begge disse lederne førte en utenrikspolitikk som grunnleggende utfordret europeisk stabilitet i sine tidsperioder ved blant annet å legge inn deler av andres territorier som sine egne, sier Sæther.
– De dannet verdensbilder og bygget opp ambisjoner, gradvis støttet av militær kapasitet. Slik var de i stand til å rokke ved stabiliteten ved internasjonal politikk.
Overfor Filter Nyheter begrunner Glenn Diesen sin tilstedeværelse i St. Petersburg med hans virke som forsker.
– SPIEF-konferansen for 20 år siden hadde hensikten å integrere den russiske økonomien nærmere Vesten, nå er fokuset å redusere avhengigheten ved å integrere nærmere med resten av verden. Dette forumet er veldig interessant for meg ettersom mitt forskningsfokus er Russlands økonomiske integrasjon med Kina, India og andre land i det Stor-Eurasiske Partnerskapet.
Diesen hører til Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap ved USN, der han forsker på Russlands «geo-økonomiske strategi for Stor-Eurasia og russisk konservatisme».
Hos universitetet er Diesen presentert som ekspert på blant annet russisk utenrikspolitikk – og på demokrati.
– Jeg melder ifra til universitetet om konferanser jeg skal delta på. Russlandsforskere har akademisk frihet til å forske i Russland, dette er uproblematisk. Å forske i Russland betyr ikke at man støtter all politikken til Moskva, sier Diesen til Filter Nyheter.
Diesen mener det er viktig for akademikere, næringslivet og politikere å «fortsette med diskusjoner og debatter med Russland».
– Dette er spesielt viktig da det er konflikt, ettersom alternativet er misforståelse og konflikt. Jeg ser ingen moral i boikott eller å kriminalisere åpen diskusjon for å øke gjensidig forståelse. Jeg er overbevist om at vi er på vei mot en storkrig mellom Nato og Russland, og jeg håper derfor at vestlige politikere skal snakke med motparten for å få en slutt på denne grusomme og unødvendige krigen.
I en kritisk gjennomgang av professorens virke i i fjor, poengterte Aage Borchgrevink, seniorrådgiver i Helsingforskomiteen, at krigspropaganda er forbudt ved FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Han argumenterte derfor for at Diesens rolle i RT ikke var forenlig med jobben ved USN.
På spørsmål til Universitetet i Sørøst-Norge om hva universitetet mener om at en av deres ansatte deltar på en konferanse vestlige aktører nå nekter å delta på, svarer rektor Petter Aasen:
– Det medarbeideren står for, er kontrært, men det er et universitets oppgave å sørge for et ytringsrom med stor takhøyde og bekjempe kanselleringskulturen. Som universitet kan vi ikke stå på barrikadene for å verne om akademisk ytringsfrihet for så å rive dem ned i møte med kontrære meninger. Samtidig, når man som akademiker går ut med kontrære synspunkter, vil man møte motstand i offentligheten. Den motstanden må man da tåle.
I høst skal Diesen ha gjort det klart overfor universitetet at han ikke har noe arbeidsforhold ved RT.
Ifølge rektoren skal Diesen også flere ganger ha tatt offentlig avstand fra krigen og karakterisert den som en menneskelig tragedie. Han skal ha sagt til USN at hans anliggende er at han har en annen forståelse av bakgrunnen for krigen enn mange norske og vestlige akademikere og kommentatorer.
Aasen forteller at instituttet er i dialog med Diesen, og at professoren melder i fra om alle konferanser han deltar på.
– Instituttet har gjort det klart at deltagelse på en slik konferanse som det her refereres til, ikke er en del av hans arbeidsplan ved universitetet. Han får heller ikke permisjon for å delta på slike konferanser og universitetet dekker ikke reise- og oppholdsutgifter. Deltagelse skjer med andre ord i fritiden.
– Har dere oversikt over om han får betalt for å delta i russiske foreninger eller tankesmier?
– Han har i dialog med nærmeste leder bekreftet at han ikke har bistillinger i Russland, at han ikke påtar seg oppdrag og ikke mottar honorarer for sin virksomhet, skriver rektoren.
I sitt tilsvar lister Diesen opp flere «ubetalte assosiasjoner som aldri har gitt meg en krone»:
Skribent Bjørn Johan Berger, i styret til Norsk-ukrainsk venneforening, har fulgt med på – og kritisert – Diesens virke i flere år, og har lagt ut flere innlegg i sosiale medier om professorens deltagelse på konferansen i Russland:
– Her i Norge har nok mange forstått at han ikke driver med normal akademisk virksomhet, men internasjonalt stiller det seg annerledes. Der kan han ha betydelig større gjennomslagskraft. Folk vil kunne tro at han er en hvilken som helst annen upartisk professor, og at han er norsk inngir nok ekstra troverdighet.
– Diesen har for eksempel blitt medlem i det rådgivende styret til International Institute for Peace (IPP) i Wien, og Russland er også meget aktiv i sin propaganda når det gjelder det såkalte globale sør, mener Berger.
Filter Nyheter har spurt Diesen om han ønsker å kommentere Bergers uttalelser, men har ikke fått svar på denne henvendelsen.
USN-rektor Petter Aasen sier at i tråd med norske myndigheters boikott, har de terminert institusjonelt samarbeid med russiske universiteter.
Men sanksjonene innebærer ikke at universitetet legger begrensninger på medarbeideres deltagelse på konferanser og deres ytringsfrihet.
– Ansatte har full rett til å ytre seg på egne vegne. Det innebærer blant annet at den enkelte akademiker har rett til å formidle sine meninger selv om de skulle være i strid med rådende oppfatninger hos myndigheter, universitetets ledelse og styre, kollegaer, studenter, interesseorganisasjoner eller sivilsamfunnet, skriver rektoren.
– I dialog med nærmeste ledere har Diesen gitt uttrykk for at han forstår og respekterer at hans ytringsrom rammes inn av norsk lov og universitetets kjøreregler, sier rektoren.
