Loading
I april ble det klart at det er flertall på Stortinget for å endre norsk politi for alltid og innføre permanent bevæpning, etter at både Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet har snudd i spørsmålet, tilfeldigvis i et valgkampår. Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) lovet til og med «midlertidig» bevæpning av politiet i påvente av lovprosessen, som om kriminalitetsbildet har endret seg akutt av partienes landsmøtevedtak.
Det kan ikke gjentas for ofte: I hele landet er norske politipatruljer allerede bevæpnet hver eneste dag, med pistoler og automatvåpen i bilene som på sekunder kan være i bruk. I tillegg starter de arbeidet med våpen på kroppen hvis oppdraget eller den gjeldende trusselsituasjonen tilsier det. (Spesielt utsatte steder og for spesialenheter er bevæpning standard).
Det fungerer godt – i så stor grad at tilhengerne av generell bevæpning ofte må konstruere scenarier som aldri har funnet sted i Norge. Det er fortsatt ingenting som tilsier at pistol på hofta er riktig arbeidsverktøy hvis politiet skal bistå i et trafikkuhell i Nordkjosbotn, gå fotpatrulje i Lillehammer, bygge tillit blant ungdommer på Manglerud eller anholde en butikktyv i Kristiansand. I dag besluttes det bevæpning i færre enn 5 prosent av alle patruljeoppdrag.
Når politiet i Storbritannia klarer denne balansen mellom et imøtekommende politi og skarpe oppdrag, skulle man tro at Norge var i stand til det. Men i stedet ønsker Frp, Ap, Høyre, Sp og KrF en hverdag der politifolk alltid skal møte publikum med synlige skytevåpen. Hvorfor er noe uklart. «Arbeiderpartiet tar på alvor at politiet selv mener at det er behov for ytterligere trygghet i tjenesten og at trusselsituasjonen er en annen», het det i uttalelsen et splittet Ap-landsmøte vedtok med 173 mot 126 stemmer.
Politiets pressgrupper, og etterhvert politikerne, har brukt den store økningen i antall bevæpninger de siste årene som argument for full bevæpning. Men det er ren sirkelargumentasjon. Arne Jørgen Olafsen, sjef for Politiets Utlendingsenhet og medlem av det regjeringsoppnevnte bevæpningsutvalget i 2017, påpekte i april at den viktigste årsaken til økningen ser ut til å være at terskelen for å bevæpne politiet bevisst ble redusert etter 22. juli-kommisjonens rapport. Det skyldes altså ikke en tilsvarende økning i kriminalitet.
«Min observasjon er at det de siste 10–15 årene har utviklet seg en lavere risikoaksept både i politiet og i samfunnet for at noe kan skje og politiet ikke er bevæpnet, men en høyere risikoaksept knyttet til alle omkostningene ved bevæpning», skrev Olafsen i et innlegg i Politiforum.
For én ting er sikkert: Det blir ikke mindre kriminalitet av at politiet bruker pistolen oftere.
Som Olafsen påpeker, kan full bevæpning i stedet ha store negative konsekvenser: «En beslutning om å bevæpne politiet permanent innebærer at større deler av politiet rettes inn mot hendelser som har liten sannsynlighet for å skje, og at det vil gå på bekostning av det ordinære politiarbeidet».
I fjor gjorde regjeringen en gjennomgang av budsjettsituasjonen i politiet. Rapporten konkluderte blant annet med at «manglende helhetlig, overordnet og langsiktig styring reduserer politiets mulighet til å utnytte ressursene slik at samfunnsoppdraget løses best mulig». Kanskje justisministeren burde se på det i stedet for å gripe til pistolen?
Politikernes hastverk ser ut til å være drevet mer av valgkamphensyn enn ansvarlighet, og det er betegnende at bevæpningsvedtaket kan komme før politiet har rukket å evaluere innføringen av elektrosjokkvåpen i 2022. I juni i fjor kritiserte denne avisa Frp, Høyre og Krf for lettvinte begrunnelser for bevæpning, men nå er altså Ap og Sp like ille.
Det er trist å tenke på at alle nordmenn snart skal venne seg til å forbinde politi med skytevåpen, særlig siden det ikke er nødvendig.
Men det elendig begrunnede stemningsskiftet i stortingspartiene kan være et symptom på noe verre: Norske partiledere som heller vil framstå «tough on crime» med kuler og krutt enn å dykke ned i ekte kriminalitetsbekjempelse, og justispolitikere som er mer opptatte av å posere på bilder med politifolk enn å passe på at maktutøvelsen er i tråd med demokratiske verdier.
