Loading
I Folkehelseinstituttets gjeldende råd til regjeringen frarådes bruk av koronasertifikat i Norge. Hovedårsaken er at med omikronviruset forsvant de smittevernfaglige begrunnelsene for å innføre et slikt tiltak.
– Etter at omikron har blitt dominerende, og vaksinene har mindre effekt på smittespredning med omikron, mener vi at det er vanskelig å se at koronasertifikat kan bidra til å begrense smittespredning, skriver Gunn Peggy Knudsen, assisterende direktør i FHI, i en e-post til Filter Nyheter.
FHI har også vurdert om et koronasertifikat, som differensierer mellom vaksinerte og uvaksinerte, bør innføres for å beskytte de uvaksinerte fra alvorlig sykdom eller for å øke vaksinasjonsdekningen blant dem. Men også disse strategiene slås det tilbake på – og er også argumenter det vil være opp til politikerne å vurdere i et helhetsperspektiv.
– Ett formål med bruk av koronasertifikat kan være å bidra til gjenåpning for vaksinerte, og beskytte uvaksinerte mot alvorlig sykdom, men effekten er usikker, utdyper Knudsen.
Verken Helsedirektoratet eller FHI vil per nå anbefale å innføre et innenlands koronasertifikat der uvaksinerte holdes utenfor. Enn så lenge har regjeringen satt beslutningen midlertidig på vent og bedt om ny utredning om hvordan et koronasertifikat eventuelt kan tas i bruk på arrangementer og for serveringsbransjen.
Norge skiller seg dermed fra en rekke europeiske land der det, på ulike måter, er innført koronasertifikat som krav for å komme inn på alt fra arrangementer og restauranter til museer og tog. I et felles opprop krever den norske kulturbransjen at det samme skal gjelde her.
«Innfør midlertidig bruk av koronapass så fort som mulig», heter det i et brev til helsemyndighetene fra seks av landets største kulturorganisasjoner. 19. januar varsler bransjen protest foran Stortinget for å signalisere at strenge smitteverntiltak kveler kultursektoren.
Også Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har meldt seg på debatten, og tar til orde for at et koronapass må til for å bøte på en rekke bedrifter står overfor, særlig innen luftfart og reiseliv. NHO ser blant annet til Danmark og Sverige, hvor koronapasset har blitt tatt i bruk for å åpne opp for flere deltakere på arrangementer, og organisasjonen håper saken vil komme opp til høring i Stortinget.
– Det er et paradoks at vi ikke har fått dette på plass når andre land allerede har det på plass og melder at det fungerer godt, har Nina Melsom, arbeidslivsdirektør i NHO, uttalt til P4.
Forslaget om å innføre et koronasertifikat som differensierer mellom vaksinerte og uvaksinerte har møtt sterk motstand i både juridiske, medisinske og filosofiske fagmiljøer.
Tidligere i januar tok fem akademikere til orde for at et «vaksinepass nå gir enda mindre mening enn tidligere i pandemien» i et innlegg i . De begrunner dette med at helsevesenet ikke kommer til å bukke under selv om en liten gruppe i samfunnet ikke vaksinerer seg, og at det kan bidra til å bryte ned tilliten i samfunnet dersom man deler opp Norges befolkning i de som er «innenfor» og «utenfor».
I skrev fem advokater et opprop om at innføring av koroanapass krever en klar medisinskfaglig begrunnelse. De påpeker at et koronasertifikat basert på en negativ test kan være juridisk mulig, men at et pass som kun baserer seg på vaksinasjon «neppe oppfyller lovkravet ettersom dagens vaksiner ikke er særlig egnet til å forhindre smittespredning».
I en rekke krypterte forum med vaksinemotstandere tas heller ikke forslaget godt imot. Der omtales et koronasertifikat som «galskap», «ekstremt», «totalitarisme» og «en form for kontroll» av befolkningen, samtidig som de sammenligner koronapass med behandlingen av jødene under 2. verdenskrig og marxisme.
En konspirasjonsteoretiker spekulerer i om regjeringen vil presse fram kravet «fra grasrota» – kulturbransjen – slik at myndighetene kan framstå som lyttende til folket når de innfører det de har «villet ha hele tiden».
Motstandere av koronatiltak og -vaksine har i flere måneder arrangert protestmarsjer mot et potensielt koronapass i flere norske byer, med relativt lav oppslutning.
I spørsmålet om Norge bør følge etter Europa og innføre koronasertifikat for å holde næringslivet i gang, poengterer kommentator Ingrid Grønli Åm i at selve premisset om at tiltakene skyldes de uvaksinerte er «dårlig, for ikke å si galt».
Åm mener denne forutsetningen ser ut til å ha blitt allment akseptert som en årsaksforklaring blant dem som argumenterer for koronapass og vaksineplikt.
At uvaksinerte skulle kunne teste seg for å få et grønt koronapass, var et førende premiss da Helsedirektoratet og FHI vurderte innføring av sertifikatet i slik at «urettferdigheten ikke blir for stor», skrev de.
Men i desember sa FHI-direktør Camilla Stoltenberg til at de anbefaler koronapass i Norge «bare for vaksinerte og personer som har gjennomgått sykdom. Ikke for uvaksinerte».
For et halvt år siden hadde Norge midlertidig et innenlands koronapass, men da for å lempe på smitteverntiltak, og med mulighet for at en negativ test også kunne gi grønt pass. Stoltenberg påpekte overfor tv-kanalen at det vil kreve en lovendring dersom koronapass brukes i situasjoner utover nedtrapping av tiltak.
Ifølge FHI-direktøren må det primære målet med et eventuelt koronapass være å beskytte de uvaksinerte, men hun ser også på sertifikatet som et virkemiddel til å få flere til å vaksinere seg.
I FHIs nyeste faglige grunnlag til regjeringen er de derimot til om et koronasertifikat vil være egnet til å begrense smittespredning. I siste risikovurdering påpeker FHI at vaksinasjon beskytter mot å bli smittet og smitte videre, men ikke mye og lenge, og «iallefall ikke med omikronvarianten».
FHI mener også at et koronasertifikat «uforskyldt» kan ramme personer som har fått medisinske kontraindikasjoner mot videre vaksinering. Hovedsakelig gjelder dette de som kan ha fått betennelse i hjertet eller en alvorlig allergisk reaksjon etter forrige dose.
Øvrige «uvaksinerte» som vil kunne holdes utenfor ved innføring av et slikt koronasertifikat, vil ikke bare være dem som takker nei til vaksinen, men også 16-åringer som ennå ikke har fått tilbud om første dose og dem som ikke har ønsket å vaksinere seg på nytt etter første dose.
FHI har blant annet basert sine siste vurderinger på hvordan det har gått i andre europeiske land etter innføring av koronasertifikat. Ut i fra dette kan de verken bekrefte eller avkrefte om passet har hatt noen som helst smittereduserende effekt. Dette kommer tydelig fram i en tabell de har satt sammen med utvalgte land i Europa:
FHI poengterer at man ikke utelukkende kan se på tabellen, uten å se på hvilke tiltak eller lettelser landene har innført samtidig. Noen eksempler:
Fra og med må fullvaksinerte ta en oppfriskningsdose dersom det har gått mer enn ca. ni måneder (270 dager) siden siste vaksinedose, hvis de vil fortsette å ha et fortsatt gyldig koronasertifikat i EU.
FHI frykter EUs krav kan føre til at folk vaksinerer seg av andre grunner . De mener EU-passets kriterier kan medføre at noen får et ugyldig sertifikat ut i fra begrensninger i varigheten av en vaksine, eller gjennomgått sykdom, som gjør at de kan føle seg tvunget til å «unødvendig» ta en oppfriskningsdose.
I smittevernloven står det spesifikt at alle tiltak skal ha en «klar medisinskfaglig begrunnelse». Det står også at det skal legges vekt på frivillig medvirkning.
sier FHI at nordmenn fra 18 til 44 år kan velge å ta en tredje oppfriskningsdose «hvis de ønsker». De gir ikke noe mer konkret og tydelig råd til denne aldersgruppen, særlig ikke den yngre halvdelen. Dette fordi nytten ikke åpenbart er større enn ulempen. Derfor mener FHI at denne gruppen selv bør vurdere om de ønsker oppfriskningsdosen ut i fra egen situasjon.
– EU kommer med regler som til en viss grad går på tvers av våre medisinskfaglige anbefalinger, noe som gjør kommunikasjon rundt våre anbefalinger og veiledning om bruk av koronasertifikatet litt krevende, skriver Knudsen.
– Men dette er besluttet i EU, og er noe vi må forholde oss til så lenge vi i Norge har et koronasertifikat som skal kunne brukes i EU- og EØS-området, påpeker hun og tilføyer at det var vanlig i flere land, også før pandemien, å pålegge innreisende å ta vaksine.
Etter at omikronvarianten kom, vil koronasertifikatet ha liten effekt på å begrense smitte, men det kan beskytte uvaksinerte mot alvorlig sykdom, opplyser Knudsen.
Ut i fra flere undersøkelser fra FHI er det ingen tvil om at en betydelig andel uvaksinerte risikerer å få et langt mer alvorlig sykdomsforløp, sammenlignet med de vaksinerte. Dette gjelder hovedsakelig blant eldre aldersgrupper.
Ifølge FHI er åtte prosent av den voksne befolkningen i Norge fortsatt uvaksinert. Likevel var over halvparten av de som var innlagt på sykehus – og 70 prosent av de som fikk intensivbehandling – uvaksinerte. De uvaksinerte på sykehus er generelt yngre og har lengre liggetid.
Å innføre regler for å «beskytte en selv» er ikke ukjent i norsk sammenheng. Vi har allerede tilsvarende regler når det gjelder obligatorisk bruk av bilbelte og redningsvest, samt med et forbud mot å hoppe fallskjerm fra fjell.
Er da koronasertifikatet et egnet virkemiddel?
– På aktiviteter hvor uvaksinerte kan stå overfor en smitterisiko, som for eksempel private arrangementer og sammenkomster, pub og nattklubb med mer, vil sannsynligheten for at uvaksinerte smittes og blir alvorlig syke reduseres, svarer Knudsen. Men:
– Samtidig vil uvaksinerte utelukkes fra enkelte aktiviteter. Om man bør bruke koronasertifikat for å beskytte uvaksinerte og utelukke uvaksinerte fra slike aktiviteter krever også andre drøftinger enn de smittevernfaglige, og er et politisk, verdimessig spørsmål, skriver hun videre.
Dersom innføring av koronasertifikat beskytter dem som ikke har vaksinert seg fra alvorlig sykdom, vil det også beskytte sykehuskapasiteten. At de uvaksinerte smittes over lengre tid, vil begrense totalbelastningen på sykehusene. Ifølge kan et koronasertifikat dermed også påvirke hvor strenge tiltak det vil være behov for.
– Det vil kunne føre til en lavere belastning på spesialisthelsetjenesten siden uvaksinerte utgjør en stor andel av innlagte pasienter. Men dette må sees i sammenheng med de andre formålene, som å redusere risikoen for alvorlig sykdom hos den enkelte, og ikke alene, skriver Knudsen i FHI.
Et tredje argument FHI har vurdert når det gjelder å innføre koronasertifikat, er at enda flere av de vaksinerte skal finne veien til nærmeste vaksinasjonssenter for å få lov til å ta del i det sosiale samfunnet.
Frankrikes president, Emmanuel Macron, skapte furore da han i nyttårstalen sa rett ut at regjeringens nye strategi er å irritere mange nok av de uvaksinerte, slik at de til slutt ombestemmer seg. Utspillet har gitt den sittende presidenten mye tyn fra sine meningsmotstandere på ytre høyre, Marine le Pen og Eric Zemmour, bare måneder før presidentvalget skal avholdes i april.
Flere andre europeiske land fører mer eller mindre en slik type strategi, om enn med noe mindre klar tale. For eksempel blir vaksinen obligatorisk i Østerrike fra og med 1. februar.
Men i flere av Europas største byer er det hver eneste helg folkerike demonstrasjoner med tusenvis av deltagere. Flere av protestene har utviklet seg til å bli voldelige, der politiet har måttet ty til tåregass og arrestasjoner for å få kontroll. I Norge, derimot, er det et relativt labert antall demonstranter som til nå har deltatt på markeringene for «Frihet» foran Stortinget.
Norge ligger også relativt høyt oppe på listen over landene med høyest vaksinedekning, noe en rekke politikere, forskere og kommentatorer mener kan begrunnes med at nordmenn i stor grad har tillit til myndighetenes beslutninger.
Ifølge Knudsen i FHI kan det likevel ha sett ut til at bruk av koronasertifikat i enkelte EU-land har bidratt til å øke oppslutningen om vaksinasjon. Men hun er klar på at et viktig norsk prinsipp er at vaksine skal være frivillig.
– Bruk av koronasertifikat bør ikke ha som formål å motivere innbyggere til å vaksinere seg, selv om det i noen grad vil kunne skje, påpeker hun.
I motsetning til FHI tror at et koronasertifikat kan ha «smittvernfaglige gevinster», men de påpeker at det vil være et politisk spørsmål å veie fordeler opp mot ulemper.
Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad har tidligere uttalt at det er få tekniske hindringer som står i veien for å gjenoppta koronasertifikat.
Men til syvende og sist er det opp til regjeringen om de vil innføre koronasertifikat eller ikke. Knudsen utelukker ikke at det kan være aktuelt for FHI å anbefale et koronasertifikat der uvaksinerte holdes utenfor, på et senere tidspunkt.
