Loading
«De tusenvis som er alvorlig skadde eksisterer ikke, hverken for kongehus, regjering eller presse», skriver Kari Jaquesson i et Facebook-innlegg på lille julaften.
Jaquesson har siden starten av pandemien markert seg som motstander av både koronatiltak og vaksine, og kommet med utsagn som at «dette hadde vært borte på en dag» om «de sluttet med all testing». På Facebook lenker hun til blogginnlegget «Tallene ingen snakker om ... uke 49».
«Sigrid Olsen har tatt en grundig gjennomgang av bivirkningsrapportene. Det er hjerteskjærende lesning. Hvert «tilfelle» er et menneske. Husk at kun 10-30% av faktiske tilfeller regnes å bli registrert. Til nå er over 40.000 registrert, men gjennomgang sv [sic] dem treneres, så kun halvparten av disse er etterforsket», skriver Jaquesson.
I gjennomgangen vises det hovedsakelig til tall fra legemiddelverkets bivirkningsrapport av koronavaksinen og Folkehelseinstituttet (FHIs) ukesrapport i uke 49.
«Det er nå rundt 2 100 sykehusinnleggelser etter vaksine-skader. Men det er ingenting om disse menneskene i nyhetene. Det er som om de ikke eksisterer. De fyller vel sykehussenger, de også?», spør Olsen i innlegget.
Men som legemiddelverket poengterer i starten av rapporten, er det ikke gitt at det er en årsakssammenheng.
Databasen er ikke en oversikt over hvor mange personer som har fått en direkte bivirkning av covid-19 vaksinen, men et verktøy for at legemiddelverket skal kunne overvåke sykdomstendenser som potensielt kan knyttes til vaksinen.
Direktoratet oppgir å ha et ønske om størst mulig åpenhet, men påpeker på egne at dette må veies opp mot om informasjonen er «korrekt og til nytte for allmennheten».
– Det er mange som tolker disse tallene i verste forstand, forteller Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk og spesialist i indremedisin og hjertesykdommer.
Legemiddelverket har ukentlig publisert bivirkningsrapporten siden januar i fjor, men frekvensen er nå nedjustert. En ny rapport kommer torsdag i uke 1. Tallene som omtales i denne artikkelen gjelder derfor fra Norge startet vaksinering 27. desember 2020 til 14. desember 2021.
Ser vi nærmere på tallene på sykehusinnleggelser etter koronavaksine, er bivirkningsmeldingene kategorisert som alvorlige. Av disse er litt over halvparten (53 prosent) vært innlagt på sykehus.
I praksis betyr dette at omtrent 2240 personer med et alvorlig sykdomsforløp har vært på sykehus, samtidig som noen har meldt inn mistanke om at innleggelsen potensielt kan være knyttet til koronavaksinen. Det er ikke bekreftet at innleggelsene har en årsakssammenheng til vaksinen.
Tallene må ses i lys av at det nå er satt ni millioner vaksinedoser i Norge, fordelt på mer enn .
«Sykehusinnleggelsene omfatter både pasienter som legges inn til observasjon og raskt blir friske igjen og pasienter med livstruende symptomer og sykdommer som gir varig skade», skriver Statens Legemiddelverk.
– Det er ikke et stort antall mennesker som har vært lagt inn på norske sykehus på grunn av vaksinebivirkninger. Men det er et antall som har vært i kontakt med helsevesenet, og ut i fra definisjonen av hva som er alvorlig, meldes det inn, sier Madsen i legemiddelverket.
Fakta: Bivirkningsregisteret
Statens Legemiddelverk ramser opp flere utfordringer ved å offentliggjøre løpende innmeldte bivirkningsmeldinger.
1) Helsepersonell er pliktig til å melde om bivirkninger som kan være relatert til vaksinen, men det kan ta tid før de rekker å gjøre det.
2) Det tar tid å behandle meldingene.
3) Flere meldinger kan gjelde samme tilfelle, for eksempel hvis det meldes inn både av ulike behandlere eller sykehus, og fra pasienten selv. Slike duplikater må lukes ut.
4) Meldingene må systematiseres og tolkes av fagfolk, noe som tar tid.
5) Å tolke bivirkningsmeldingene er komplisert og det er vanskelig å stadfeste en sammenheng mellom koronavaksine og en mistenkt bivirkning, og i tilfelle på hvilken måte.
Kilde:
Madsen påpeker at det er viktig å skille mellom det som defineres som «alvorlig» og det som er alvorlig fra en leges perspektiv.
– Når en gutt eller jente blir sendt på legevakten er det definisjonsmessig alvorlig, men det er ikke gitt at det er alvorlig medisinsk sett. Alle alvorlige meldinger blir sett på særskilt, men for eksempel er ikke det å besvime av et nålestikk sett på som alvorlig, sier fagdirektøren i legemiddelverket.
En rekke ulike sykdommer og tilstander blir kategorisert som alvorlige, og alle disse skal meldes inn dersom helsepersonellet har den minste mistanke om at det kan være en sammenheng med vaksinen. Det gjelder blant annet nedsatt funksjonsevne, livstruende sykdom, død, fosterskade/medfødte misdannelser, sykehusopphold og medisinske tilstander på IME-listen til europeiske legemiddelmyndigheter (se liste nederst i saken).
Samtidig er de fleste av de alvorlige innmeldte bivirkningene ganske vanlige sykdommer, og det kan derfor være tilfeldig at symptomene oppsto relativt kort tid etter vaksinen.
– Definisjonene bruker vi for å påpeke at legene har meldeplikt for alvorlige bivirkninger. Bivirkninger skal meldes på grunn av mistanke. Legene behøver ikke mene at det er noen sammenheng, men de skal likevel melde, forteller Madsen.
Både helsepersonell, pasienter og produsenter kan melde inn bivirkninger.
For helsepersonell er det obligatorisk å melde inn alt som kan være en potensiell bivirkning av vaksinen. Flere av dem oppgir at de ikke mistenker en reell sammenheng, men at de melder inn for sikkerhets skyld. Madsen sier de ikke har et konkret tall på hvor mange som legger inn dette forbeholdet.
Fagdirektøren i legemiddelverket forteller videre at det har blitt enklere å melde inn nå, sammenlignet med svineinfluensa-pandemien i 2009-2010, på grunn av et nytt, digitalt meldesystem.
– Vi er veldig glade for at norske leger, helsepersonell og pasienter er flinke til å melde.
Innledningsvis i bivirkningsrapporten redegjøres det punkt for punkt hvilke forbehold som må tas ved selvrapportering.
Blant annet at alle meldinger som kommer inn, telles med, uavhengig av om hendelsen antas å ha en sammenheng med vaksinasjon eller ikke. I tillegg behandles meldingene som antas å være mest alvorlige først, noe som gir et skjevt bilde av fordelingen mellom alvorlige og lite alvorlige bivirkninger.
I desember hadde Statens Legemiddelverk mottatt i overkant av 45 000 meldinger om potensielle bivirkninger. Litt mer enn halvparten av meldingene er klassifisert og sortert, men det betyr ikke at sammenhengen mellom årsak-virkning er bekreftet. Av de behandlede meldingene er som nevnt 17 prosent markert som alvorlige.
Om bivirkningsmeldingene for personer fra 12-39 år kommenterer Jaquesson: «Denne aldersgruppen har ikke noen nevneverdig risiko for Covid, men ble innbilt at de»måtte ta en for laget" [sic]».
undersøkte i mai en påstand fra nettstedet Steigan.no, der Pål Steigan hevder at 10 000 mennesker i Europa har dødd av koronavaksinen og nærmere en halv million skadet. Tallet er hentet fra EUs database, som i likhet med den norske bivirkningsrapporten, heller ikke har stadfestet årsak-virkning. Før man går inn i EU-databasen, må man bekrefte at man forstår at bivirkningsmeldingene som er samlet der, ikke kan knyttes direkte som en konsekvens vaksinene.
– Å melde inn dødsfall med nær tilknytning til vaksinasjon er et veldig viktig fenomen i medisinsk forskning, som veldig mange misforstår, og til dels misforstår med vilje, mener Madsen.
Han utdyper at «samvariasjon» er når to ting skjer samtidig, men ikke har noe med hverandre å gjøre.
– Vi har sett på alle rapporterte dødsfall. I motsetning til konspirasjonsteoretikerne ser vi at det kan være en samvariasjon. At det tilfeldigvis har skjedd i samme tidsrom.
I rapporten fra det norske legemiddelverket står det at de så langt har behandlet 233 meldinger om dødsfall etter koronavaksine. 14 av dødsfallene i rapporten gjelder personer under 60 år.
I det nevnte blogginnlegget står det: «OBS! Det som er verdt å merke seg, er at nå telles ikke dødsfall med dersom de dør 14 dager eller mer etter vaksinering».
Madsen avviser dette:
– Poenget er at den som melder bestemmer. De kan melde etter to dager, 14 dager eller tre måneder. Hver alvorlige melding blir vurdert individuelt av våre eksperter.
Norge pauset bruken av AstraZeneca-vaksinen 11. mars i fjor, etter at åtte personer ble rammet av et svært uvanlig og livstruende sykdomsforløp med blodpropp, lave blodplater og blødninger. Fire av dem døde. Nylig har deres etterlatte familier etterlyst en .
Norske forskere fra Universitetet i Oslo i en med at det var en sammenheng mellom AstraZeneca og blodpropp, ved at vaksinene utløste en sterk immunsrespons. 12. mai ble AstraZeneca tatt helt ut av det norske vaksinasjonsprogrammet.
I september skrev at tre personer så langt har fått erstatning for såkalte VITT-skader (vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni).
Madsen mener at dersom helsepersonell ikke hadde meldt inn om alle potensielle bivirkninger av koronavaksinene, ville man fort kunne oversett potensielle bivirkninger, slik som med AstraZeneca.
– Først når vi får et større statistisk materiale, der vi setter alle meldingene i system, ser vi at det er et mønster. Vi så veldig fort et mønster med AstraZeneca-vaksinene i mars i fjor, sier han.
– Med AstraZeneca oppdaget vi det i Norge på et veldig tidlig tidspunkt. Sammen med Tyskland og Danmark, var vi først ute til å oppdage denne bivirkningen. Det er fordi norske leger er flinke til å melde. Det er en sikkerhetsventil, slik at vi kan oppdage nye og alvorlige bivirkninger på et tidlig tidspunkt.
Ifølge legemiddelverket er det ikke oppdaget noen tilfeller av VITT med mRNA-vaksinene som tilbys i Norge.
I Facebook-innlegget skriver Jaquesson at kun 10-30 prosent av «faktiske tilfeller» regnes å bli registrert. Ifølge Madsen i legemiddelverket er anslagene på umeldte bivirkninger svært usikre, og en større andel av alvorlige hendelser blir meldt enn de mindre alvorlige.
– Vi har sett et høyt antall meldinger som for det meste omfatter de vanlige og forbigående bivirkningene. Selv om det er et stor antall meldinger, er det ikke noe stort antall alvorlige meldinger. Svært mange får vanlige bivirkninger slik som smerter på injeksjonsstedet, feber, uvelfølelse osv.
Madsen sier videre:
– Vi er åpne om alle bivirkninger og vi mener rapportene danner et godt grunnlag for å bedømme bivirkningene ved vaksinasjon.
Filter Nyheter har vært i kontakt med Kari Jaquesson på telefon. Hun betegner det som «flisespikkeri» å skille mellom uavklarte meldinger og stadfestede bivirkninger. Jaquesson gir videre uttrykk for at Filter Nyheter er et «PR-byrå» for myndighetene. «Du skal for faen ikke løpe maktas ærend», sier aktivisten, som avsluttet samtalen før oppfølgingsspørsmål.
Olsen ønsker ikke å bli referert fra et telefonintervju med Filter Nyheter. Hun skriver i en e-post at hun refererer direkte til tallene i rapportene fra Legemiddelverket og FHI og at hensikten med blogginnlegget var å stille spørsmål rundt rapporteringen som hun mener mediene ikke stiller selv.
Legemiddelverket ser så langt ingen grunn til å endre anbefalingene basert på de innmeldte bivirkningene. Men det er ikke uvanlig å få kortvarige bivirkninger av koronavaksinen, som hodepine, feber, kvalme, utmattelse, en følelse av uvel og smerter i kroppen.
Madsen er likevel klar på at det er noen bivirkningsmeldinger de er bekymret for, basert på de medisinske tilstandene som er hyppigst meldt ifra om. I synkende rekkefølge gjelder det følgende:
Like før jul viste tall fra at det er en økt forekomst av menstrasjonsforstyrrelser hos unge kvinner etter koronavaksinasjon. I undersøkelsen oppga flere unge kvinner, fra 18-30 år, at de fikk kraftigere blødning etter første og andre dose (henholdsvis 13,6 og 15,3 prosent). For kvinnene som opplevde en forstyrrelse etter den første dosen, gikk det over etter to-tre måneder. Varigheten etter andre dose har FHI foreløpig ikke informasjon om.
I konkluderte de europeiske legemiddelmyndighetene (EMA) med at mRNA-vaksinene som tilbys i Norge i svært sjeldne tilfeller kan utløse betennelse i hjertet, hovedsakelig blant unge menn.
Madsen forteller at de fleste norske pasientene som har opplevd dette ser ut til å komme seg ganske raskt, men at de følger opp hvordan det går med dem på lang sikt. De er i gang med å lage et system der disse pasientene skal få langtidsoppfølging av spesialister.
– Vi jobber med et oppfølgingssystem over tid. Hvor lenge de skal følges opp vil vise seg, men så langt har de aller, aller flest hatt en kortvarig sykdom og blitt ganske bra igjen. De har allikevel fått en skade av hjertet, en betennelse, og det er viktig å se hvordan det utvikler seg. I dag er det ingen tegn på alvorlige konsekvenser, forteller han.
Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken refererte Filter Nyheter til bivirkningsrapporten fra Statens Legemiddelverk av uke 48, mens Sigrid Olsen refererte til bivirkningsrapporten fra uke 49. Filter Nyheter har nå oppdatert saken med tall fra bivirkningsrapporten i 49. I uke 48 var det meldt inn 4083 mistenkte bivirkninger klassifisert som alvorlige, hvorav 45 prosent av disse var sykehusinnleggelser. I uke 49 var det meldt inn 4203 mistenkte bivirkninger klassifisert som alvorlige, hvorav 44 prosent av de alvorlige meldingene var sykehusinnleggelser.
