Loading
På ulike sosiale plattformer, i nyhetssaker, kommentarfelt og kronikker har det de siste månedene blitt spredt misforståelser og villedende påstander om den rollen vaksinerte spiller i smittespredningen av covid-19.
«De som er vaksinerte smitter mere enn uvaksinerte».
«Som vaksinert: Du beskytter kun deg selv, ingen andre».
«De vaksinerte kan på lik linje med uvaksinerte, - bli smittet, bli syke og spre smitten videre [...] På den måten vil de uvaksinerte IKKE være noen større eller mindre smittebærer enn en den som er vaksinert.»
Den siste, usanne påstanden stammer fra et innlegg på nettsidene til Foreningen for Fritt Vaksinevalg – Min kropp, mitt samtykke, under overskriften «Elefanten i rommet».
Idéen om at vaksinerte utgjør en like stor smitterisiko som uvaksinerte, fikk fart på seg i fjor høst etter flere oppslag i norske og internasjonale medier om at delta-varianten smittet videre i stor grad også fra syke, vaksinerte personer.
Og etter at omikron oversvømte et julebord på Aker Brygge i slutten av november og smittet nær samtlige av de fullvaksinerte som var tilstede, gikk assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad ut og var bekymret over vaksinenes evne til å beskytte mot smitte med den nye virus-varianten.
Noen få har dratt det helt ut i konspi-land og tror at vaksinene er det som sprer smitte og sykdom gjennom såkalt «vaccine shedding» slik at vaksinene er det egentlige opphavet til pandemien.
Så sent som mandag ble det på Telegram delt et klipp fra et TV-innslag med overlege ved Folkehelseinstituttet Preben Aavitsland, der han uttaler: «Det viktigste vi vet er at omikron-varianten smitter lettere til folk som er vaksinert, og fra folk som er vaksinert.»
TV-innslaget ble forstått som «et videobevis» på at «vaksinen sprer smitte».
Det Aavitsland derimot gjorde var å sammenlikne forskjellen i smitterisiko mellom omikron og tidligere virusvarianter – ikke forskjellen i smitterisiko mellom vaksinerte og uvaksinerte.
Ja, vaksinerte blir også smittet.
Og ja, vaksinene beskytter langt mindre mot smitte enn før.
Etterhvert som det store flertall i befolkningen er vaksinert, vil de fleste smittede i samfunnet være vaksinerte. Og smittede vaksinerte utgjør en smitterisiko for andre.
Men enn så lenge stemmer det altså ikke at en vaksinert person er en like stor smittebærer som en uvaksinert. I hvert fall ikke så lenge de to har tilnærmet lik atferd og følger samme smittevernråd.
Hvorfor er det slik?
I i The Atlantic i september i fjor, påpekte akuttmedisineren Craig Spencer at man i diskusjonen om vaksinerte og smittespredning ofte overser den mest avgjørende smittefaktoren:
For at en person skal være smittebærer, må personen i første omgang ha blitt smittet med koronaviruset.
Og koronavaksinene beskytter ikke bare mot alvorlig sykdomsforløp – de beskytter også mot infeksjon.
Risikoen for å bli smittet med koronaviruset dersom du er vaksinert er lavere enn dersom du er uvaksinert. Dermed er også sannsynligheten for at du som vaksinert er smittebærer og smitter videre til andre lavere.
Det er dette som i matematikken kalles betinget sannsynlighet, forklarer Anders Skyrud Danielsen til Filter Nyheter.
Skyrud Danielsen er doktorgradsstipendiat i epidemiologi ved Oslo universitetssykehus og Folkehelseinstituttet.
– For å finne risikoen for at en person smitter korona videre til en annen person, må man multiplisere sannsynligheten som personen har for å bli smittet selv med sannsynligheten for at personen smitter viruset videre til andre, sier han og fortsetter:
– Det betyr at selv hvis vaksinerte og uvaksinerte personer smitter viruset i like stor grad videre til andre, vil den vaksinerte utgjøre en mindre smitterisiko sammenliknet med den uvaksinerte, så lenge vaksinen gir noe beskyttelse mot å bli smittet selv.
Ingen forskning til dags dato viser at vaksinene beskytter null mot smitte, påpeker han.
(Faktisk.no tok opp samme problemstilling i i mai i fjor, oppdatert i september)
Vaksinerte personer kan bli smittet i såkalte .
Men så langt i pandemien har risikoen for å bli smittet med korona vært betydelig lavere for vaksinerte enn for uvaksinerte.
Nylig fra Det amerikanske smitteverninstituttet (CDC), viser at uvaksinerte amerikanere i oktober hadde fem ganger høyere risiko for å bli smittet sammenliknet med fullvaksinerte amerikanere, og ti ganger høyere risiko for å bli smittet sammenliknet med dem som hadde fått en «booster»-dose. Dette var da delta-varianten dominerte i USA.
Også i Norge har sannsynligheten for å bli smittet vært høyere for uvaksinerte.
FHIs siste ukesrapport for viser at antallet påviste smittetilfeller per 100 000 uvaksinerte var omtrent to ganger så høyt som påviste tilfeller blant 100 000 fullvaksinerte i uke 51 og uke 52.
Samtidig har vaksinerte betydelig mindre beskyttelse mot smitte nå enn tidligere i pandemien.
– Vaksinene beskytter ikke akkurat 100 prosent lenger mot smitte, for å si det pent, sier Gunnveig Grødeland.
Grødeland er forsker på vaksiner og immunsystemet ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.
Til Filter Nyheter påpeker hun at graden av beskyttelse som koronavaksinene gir mot smitte, varierer stort med hvilken virus-variant man ser på.
– Sammenliknet med tidligere varianter, vet vi at du som vaksinert har høyere sannsynlighet for å bli både smittet og å smitte videre hvis du er utsatt for omikron. Sannsynligheten er lavere for delta og enda lavere for tidligere varianter.
Årsaken til dét er de mange mutasjonene på omikron-variantens piggprotein.
– Mutasjonene avgjør om de antistoffene du har som kan blokkere binding til cellene fungerer veldig bra, sånn middels, eller som i omikrons tilfelle, rimelig dårlig, forklarer hun.
Hun vil fremdeles si at det å vaksinere seg med de vaksinene vi har i dag, gjør at du reduserer sannsynligheten for å bli en smittebærer sammenliknet med å ikke ta vaksinen.
Nøyaktig hvor redusert beskyttelsen fra vaksinene er mot omikron-smitte er for tidlig å si.
I Folkehelseinstituttets fra 22. desember, vises det blant annet til funn i en foreløpig, som tyder på at vaksinebeskyttelsen mot infeksjon er omtrent 20–30 prosentpoeng lavere mot omikron enn mot deltavarianten.
– Med omikron vet vi ikke helt ennå. Blant vaksinerte er beskyttelsen mot å bli smittet betydelig lavere mot omikron-varianten enn mot delta-varianten, men de vil fortsatt ha noe mer beskyttelse enn uvaksinerte, særlig hvis det ikke har gått så mange måneder etter siste vaksinedose.
Det sier Sara Sofie Viksmoen Watle, overlege ved FHI. Hun forteller at bildet over den gjeldende smitterisikoen er vanskelig å tolke akkurat nå, med inntoget av den nye virus-varianten:
– Det vi så langt ser er at når det har gått 3–6 måneder etter andre dose, er beskyttelsen mot å bli smittet med omikron-varianten veldig lav. Etter oppfriskningsdosen får man bedre beskyttelse mot å bli smittet også av omikron, men det er foreløpig uvisst hvor lenge den varer.
Watle minner om at vaksinene er rettet mot den opprinnelige virus-varianten og at antistoffene som dannes ved vaksinering ikke passer like godt til de nye variantene. I tillegg faller antistoff-nivåene over tid.
– Også for delta-varianten ser vi at beskyttelsen av vaksinene mot infeksjon avtar med tid. Men selv om mengden antistoffer i blodet går ned en stund etter vaksinasjon, vil det ha dannet seg hukommelsesceller. Hvis de støter på viruset, kan de danne nye antistoffer, så beskyttelsen mot smitte forsvinner ikke helt, forklarer hun.
Anders Skyrud Danielsen kommenterer den nye smittesituasjonen med forsiktig optimisme:
– Det er ganske gode holdepunkter for at beskyttelsen mot smitte etter en «booster»-dose gjenopprettes godt.
Hva så dersom en vaksinert person faktisk blir smittet – hvor smittsom er den personen da?
Forskere jobber fortsatt med å forstå hvordan smittede vaksinerte og uvaksinerte personer smitter koronaviruset videre til andre og hvordan smittsomheten varierer med de ulike virus-variantene.
Ennå mens alfa-varianten dominerte, fant store at vaksinerte smittet andre husstandsmedlemmer langt enn uvaksinerte.
I løpet av høsten, etter at delta-varianten ble dominerende, har studier fra ulike land og med ulike metoder fått blandede resultater.
En utvalgsstudie publisert i i slutten av oktober fant ingen signifikant forskjell i hvor stor grad fullvaksinerte og uvaksinerte smittet videre til andre husstandsmedlemmer.
Samtidig viste studien at vaksinerte hadde lavere sannsynlighet for å bli smittet selv.
Anders Skyrud Danielsen forklarer til Filter Nyheter at de amerikanske studiene som publiseres i velrennomerte tidsskrift ofte har høy kvalitet på testene de gjennomfører, men at de mangler den statistiske kraften til store europeiske studier som kan benytte seg av registerdata.
Når antall personer i studiene er svært få, er funnene også mer usikre, forteller han.
– Generelt er jeg lite tilhenger av å slå hverandre i hodet med funn fra nye enkeltstudier som skal bevise eller motbevise det ene eller det andre.
Som de andre forskerne Filter Nyheter har snakket med, vektlegger stipendiaten at vi fortsatt har for lite data til å si noe sikkert om hvordan den nye omikron-varianten påvirker sannsynligheten for å bli smittet og smitte videre til andre.
Flere faktorer avgjør hvor smittsom en person er, deriblant hvor stor virusmengde personen har i kroppen og mengden virus som personen skiller ut.
Hvor lang tid en person er smittsom og dermed rekker å smitte andre, har også noe å si. Og det ser ut til at vaksinerte personer er smittsomme i en kortere periode enn uvaksinerte.
fra oktober i fjor fant at selv om de fullvaksinerte og uvaksinerte nådde omtrent samme nivå for maksimal virusmengde, sank virusmengden raskere hos de fullvaksinerte.
Også andre, foreløpige studier at det går raskere før viruset er fjernet fra luftveiene – såkalt «clearance» – hos vaksinerte personer sammenliknet med hos uvaksinerte.
Gunnveig Grødeland forklarer at resultatene er helt som forventet, gitt immunresponsene som vaksinene gir:
– Når du er vaksinert har du immunresponser som ligger klar. Selv hvis immunresponsene ikke hindrer smitte, fjerner de viruset mye mer effektivt enn om du ikke hadde hatt den typen immunresponser i bunn.
Fordi varigheten av infeksjonen i luftveiene er mye kortere, vil det også relativt raskt bli en lavere konsentrasjon av virusmengde, forklarer hun.
Grødeland fremhever at vaksinens viktigste oppgave er å beskytte mot alvorlig sykdom og at vaksinen fortsatt har god effekt mot det.
– Så selv om effekten mot smitte har gått ned, er vaksinen likevel et veldig godt valg, sier hun.
Forskeren viser til at flere av dem som trodde de var godt beskyttet av naturlig immunitet, nå ligger innlagt på sykehus og i stadig lavere aldersgrupper.
– Det håper jeg leder til ettertanke for dem som er skeptiske til vaksinene.
Også Sara Sofie Viksmoen Watle ved Folkehelseinstituttet understreker hvor viktig vaksinen er for å forebygge alvorlig sykdom med covid-19:
– Det er i stor grad de uvaksinerte som løper høyest risiko for å bli alvorlig syke nå. Og det gjelder jo også tidligere friske mennesker, særlig nå når så mange smittes i løpet av kort tid. Gjennomsnittsalderen på de uvaksinerte er mye lavere enn de vaksinerte som legges inn på sykehuset.
Hun forklarer at vaksinens beskyttelse mot alvorlig sykdom fra omikron-varianten fortsatt er god. De delene av immunresponsen som er viktige der, som forsvarsceller, er ikke påvirket like mye av endringer i viruset. Og beskyttelsen mot alvorlig sykdom blir enda bedre med oppfriskningsdosen.
Overlegen sier det er forståelig at enkelte kan være skeptiske til vaksiner, men at de da må forstå risikoen det innebærer å unngå å vaksinere seg:
– I utgangspunktet er det ikke så rart at man stiller spørsmålet: «Hva er vitsen med å vaksinere seg når man allikevel kan bli smittet?» Det er et legitimt spørsmål. Men det er viktig å være klar over at du har noe større risiko for å bli smittet og betydelig større risiko for å bli syk dersom du ikke er vaksinert.
