Loading
I selve fredspristalen i Oslo mandag langet Denis Mukwege ut mot elbil-industrien. Den prisvinnende gynekologen og fødselslegen satte fingeren på samanhengen mellom seksuell vold som våpen i Kongos borgerkrig, og landets store mineralressurser.
Et av Kongos mineraler, kobolt, er en essensiell bestanddel i batterier. I dag er det elbil-boomen som står for veksten i etterspørselen etter metallet. Halvparten av all tilgjengelig kobolt i verden finnes i det krigsherjede landet.
I motsetning til gull, tinn og coltan har ikke kobolt startet noen krig i Kongo. Det er heller ikke klassifisert som et såkalt «konfliktmineral», en betegnelse som medfører en rekke krav til innkjøpere.
Mukwege frykter imidlertid at elbilboomen vil bidra til å ytterligere destabilisere landet og sende det ut i en ny voldsspiral, der voldtekter av kvinner og barn blir brukt blant annet for å sikre seg kontroll over mineralrike områder.
— Å lukke øynene for dette dramaet er det samme som å være medskyldig. Det er ikkje bare voldsutøverne som er ansvarlige for sine handlinger, men også de som velger å se bort, sa han fra podiet i Oslo rådhus.
Talen, som omtales som en av de sterkeste i fredsprisens historie, gjorde dypt inntrykk også på norske stortingspolitikere.
Terje Halleland i Frp sier til NRK at han ønsker å ta dette opp med klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). Halleland mener en form for opphavsgaranti på batterier, som stiller krav til arbeidsforhold og miljø er et alternativ.
– Vi har kanskje et særskilt ansvar da vi er verdens største elbil-land, målt i biler per innbygger, .
SVs Lars Haltbrekken varslet at han vil ta saken opp i Stortinget ved å fremme et forslag som ber regjeringen ta «et internasjonalt initiativ for å få en skikk på denne gruvevirksomheten, slik at den ikke baserer seg på barnearbeid, misbruk av mennesker og masse forurensing».
Filter har skrevet om dette:
Høyres Stefan Heggelund sier regjeringen aktivt støtter ordningen «Extractive Industries Transparency Initiative» (EITI),en global standard som har som mål å øke åpenhet og innsyn i pengestrømmene fra blant annet gruveindustri. Rundt 50 land er knyttet opp mot den.
Bistandsytere som Verdensbanken, FN og EU krever at myndighetene i utviklingsland er åpne om inntekter fra naturressursene. Uten åpenhet som følger EITI-standarden får landene ofte ikke bistand.
Kongos statlige gruveselskap Gécamines hevder det rapporterer i henhold til dette, og at pengene kan spores . Samtidig beskyldes selskapet for omfattende korrupsjon.
Fredsprisvinner Mukwege var heller ikke nådig i sin beskrivelse av situasjonen i landet. Han sa at kjente voldsforbrytere får sitte ustraffet med makten, og at korrupsjon er utbredt.
Forskning fra Institutt for geografi ved NTNU tilsier at åpenhet ikke er noen garanti mot misbruk og korrupsjon. intervjuet i sommer forskerne bak en doktorgradsavhandling som sier at åpenheten i verste fall kan være skadelig.
Myndigheter i et land som kan vise til at de følger EITI-standarden får økt status både internasjonalt og nasjonalt uten at det nødvendigvis skjer noe forbedring i praksis, fordi befolkningen i området ikke blir tilstrekkelig informert. Slik kan åpenheten legitimere regimet ved at dette kan vise til at de følger internasjonale regler om åpenhet.
Forskerne er uansett for åpenhet, men sier flere krav må til.
Denne utbyttingen er ikke noen ny problemstilling bilfabrikantene plutselig har fått i fanget. Allerede i 2012 kom OECD med retningslinjer for selskaper som utvinner mineraler fra høyrisiko-områder fra Kongo.
Det har tidligere vært stor oppmerksomhet på mobiltelefoner og annen forbrukerelektronikk, som også inneholder metallene. Kravet til høyteknologi-selskaper har vokst raskt de siste fem årene. Produsenter som Apple og Samsung har tatt grep etter sterkt press.
Mange bilprodusenter har imidlertid en lang vei å gå, ifølge organisasjoner som Amnesty, som har publisert rapporter om forholdene og kritisert bilselskapers svake innsats for å gjøre noe med det.
— Generelt er dette et veldig vanlig første svar fra selskaper som blir konfrontert med etikk i leverandørkjeden, hvor mineraler eller ulike komponenter de bruker, kommer fra. Men når krav kommer fra investorer, forbrukere og myndigheter, så finner de ut at det er mulig likevel.
Det sier Mark Taylor, seniorforsker ved Fafo. Han forsker på internasjonal lov, krigsøkonomier, menneskerettigheter og næringsliv, og har skrevet om ansvarlig innkjøp for europeiske bedrifter.
— Vi trenger en miks av pressmidler, fra marked, industri, myndigheter, publikum. Da må toppselskapene og myndigheter forstå verdikjeden, og designe systemet til disse, sier Taylor.
Industrien kan ta kollektivt ansvar for å forsikre seg mot menneskerettighetsbrudd.
For å få til dette er det ifølge forskeren minst tre ting som må på plass:
— Det er viktig å forstå hvor i leverandørkjeden du pålegger ansvaret. Kostnadene må fordeles rettferdig, men også med tanke på hvor det er mest effektivt, sier Taylor.
Hver forsyningskjede er forskjellig. Hvis man legger alt ansvaret på toppen, hos Tesla, BMW osv, så får disse kostnaden av dyrere batterier på grunn av priseksplosjonen på kobolt og andre mineraler i tillegg til kostnaden ved å sikre at innkjøpene er ansvarlige. Derfor er det selskapene med mest profitt på kobolthandelen, typisk smelteverkene «i midten» av kjeden, som må ta den største kostnaden av sjekken.
Men: Endringen skjer gjerne ikke uten at forbrukere og bilselskapene på toppen av kjeden krever det. Hvis du vil legge ansvaret på leverandører må du ha med de største kjøperne på laget.
Et av verdens største kobolt-raffineri ligger i Kina, og heter Huayou Cobalt.
Selskapet oppgir stå for 20-30 prosent av innkjøp av kobolt fra småskala gruver i Kongo. Det er spesielt slike småskala gruver, med «frilansarbeidere», som er beryktet for barnearbeid.
Etter press fra organisasjoner som Amnesty har selskapet begynt å ta grep: «Huayou Cobalt ser ut til å ha gjennomført en detaljert kartlegging og risiko-identifikasjon av forsyningskjeden i DRC (Kongo)», er blitt mer transparent om egne retningslinjer, og har tatt flere grep siden 2016, konkluderer menneskerettighetsorganisasjonen.
Forsyningskjeden for kobolt er komplisert og går gjennom mange ledd. Slik kan den se ut:
Filter Nyheter lagde for et knapt år siden flere saker om koboltindustrien i Kongo og elbilenes rolle i etterspørselen.
Vi spurte den gang klimaminister Ola Elvestuen (V) om Norges arbeid for å rydde opp i forholdene, som en av nasjonene som står for en veldig aktiv elbilpolitikk som driver opp etterspørselen etter råvaren.
Elvestuen da gjennom sin rådgiver Jon Berg at «det er viktig at informasjon om dette avdekkes så vi kan se nærmere på problemet og hva som kan gjøres».
Han listet opp følgende tiltak fra regjeringens side:
Det har snart gått ett år, så vi spurte departementet hva som har skjedd på de fire punktene, deriblant
Filter Nyheter hadde ikke fått svar innen saken ble publisert tirsdag ettermiddag. Vi vil publisere svarene hvis/når de kommer.
Statssekretær Atle Hamar i Klima- og miljødepartementet sa på mandag at regjeringen jobber for å hindre utbytting i gruvene i Kongo gjennom Klima- og skoginitiativet, uten å utdype eller konkretisere dette noe nærmere.
Filter Nyheter har bedt departementet forklare hvordan skoginitiativet brukes i dette arbeidet, og venter på svar.
