Loading
Husker du han som sa at «internett er en flopp»? Utsagnet sto på trykk i et leserbrev i Dagens Næringsliv i 1996, og er siden blitt kanonisert i wall of fame over «så feil går det an å ta».
En motegreie som ville gå over om noen år. «Den store feil fremtidsforskere og datafreakere gjør, er å trekke erfaringene fra bruk av PC på arbeidsplassene inn i hjemmene. En slik projisering holder ikke», skrev Leif Osvold den gang (han er fortsatt en aktiv skribent - og har de siste par årene skrevet en håndfull innlegg om kommentarfelt på, jepp, internett).
Det er i praksis det skattedirektoratet, regjeringen og en rekke politikere på Stortinget sier nå, ifølge teknologer i IT-miljøet.
De sikter til teknologien som har fått kallenavnet «internett 3.0»: Blockchain, eller blokkjeder på norsk, finansiert gjennom et digitalt belønningssystem som kan brukes som penger: Kryptovaluta, med Bitcoin som den største og mest kjente.
PSST: Trenger du en kjapp innføring i hva blokkjede og kryptovaluta er?
Se denne korte forklaringsvideoen:
... Og les om blokkjeder for dummies-saken vår.
I 2016 gjorde Regjeringen endringer i regelverket for elavgift slik at datasentre regnes som kraftkrevende industri, og får redusert el-avgift på linje med disse. El-avgiften er på 16,58 øre per kWh, mens kraftkrevende industri bare betaler 0,48 øre per kWh.
Det, samt at kursene på kryptovaluta steg i taket for et år siden, og bidro til at en rekke utenlandske selskaper kom til Norge for å starte utvinning av valutaen her, i store maskinparker med en strøm-appetitt tilsvarende halve Norges strømforbruk, om alle får realisere planene sine.
Det siste halvåret har det vært betydelig oppmerksomhet på utviklingen av denne teknologien, blant annet etter oppslag om hvordan støyende bitcoingruvedrift på Vestlandet gjorde livet surt for innbyggerne i området. Debatten om hvordan staten skal eller ikke skal legge til rette for slik virksomhet startet. Den fikk virkelig fart etter Skatt Vest sendte brev til Skattedirektoratet i sommer. I brevet skriver Skatt Vest at hovedformålet til bitcoin-utvinnere må defineres å være i finansbransjen, ikke kraftkrevende industri, fordi valutaspekulasjon er hovedmålet, ikke prosessering av data.
«Det produseres så vidt skattekontoret kan bedømme ingenting av verdi for samfunnet for øvrig. Formålet synes primært og nærmest alene å være ren verdispekulasjon, hvor innsatsfaktoren primært er kraft».
I tillegg er kryptovaluta et yndet betalingsmiddel for kriminelle, og det er et energisluk.
Er dette noe staten burde subsidiere med kraftrabatt?
9. november som Skattedirektoratet til at svaret er nei.
Onsdag 21. november ble det gjennom budsjett-enigheten med KrF klart at Regjeringen går inn for å fjerne kraftrabatten spesielt for utvinning av kryptovaluta.
Det er ramaskrik i bransjen. . Norske myndigheter og politikere har visstnok ikke skjønt noe som helst.
Det har foregått en intens lobbyvirksomhet på politisk toppnivå i Norge om akkurat dette elavgift-forslaget.
Påstanden er at om forslaget går gjennom er det kroken på døra for datasenter-prosjekter i Norge, kryptovaluta eller ikke. Man kan egentlig ikke gjøre et unntak kun for bitcoin i avgiften, og beholde blockchain, sies det.
Milliardkontrakter landet rundt er, eller kan bli, satt på frys etter de nye politiske signalene.
I Ballangen sitter det for eksempel en rådmann som . Selskapet kjøpte rubbel og bit av kommunens tilgjengelige næringsareal for et halvt år siden.
En årsak til frysen er at og internasjonale konserndirektører som skal finne ut hvor de skal plassere neste milliardinvestering. Det mener både forskere og teknologer, også utenfor kryptobransjen.
Norge mister kanskje muligheten til å huse infrastruktur og teknologi for dataprosessering i dag, samt dette nye internettet vi i fremtiden vil bruke både på arbeidsplasser og hjemme.
Hvis du skal ha en blokkjede uten vilkår, som er fullstendig åpen for alle i fremtiden, slik internett er i dag, så kommer en ikke utenom et belønningssystem. Det må være et intensiv blant brukerne å bruke tid, datakraft og strømpenger på å utføre arbeidet som opprettholder sikkerheten i systemet. Det er ikke et system som kan drives på dugnad. Svaret på hva som skal være belønningen, eller betalingen om du vil, har til nå vært kryptovaluta.
De som står for sikkerheten i nettverket er kryptograverne. Før var det datanerder, nå er det internasjonale selskaper som driver med det. Årsaken er at det er blitt forferdelig dyrt å opprettholde sikkerheten i nettverket, fordi regnestykkene blir vanskeligere og vanskeligere, krever mer og mer datakraft og mer og mer strøm.
Hvis kryptograving forbys, eller ikke blir lønnsomt lengre på grunn av innstramminger i for eksempel elavgiften, kan det føre til at flere gir opp gravevirksomheten. Sikkerheten i systemet går ned i takt med antallet som slutter å grave. Da øker sårbarheten for hacking, og tilliten til systemet forvitrer.
Hele systemet kan kollapse i ytterste konsekvens.
Man kan lage lukkede blokkjedesystemer som noen med penger betaler for, stater eller megakonserner for eksempel, men da er det de som møblerer lekerommet.
Eventuelt kan «land vi ikke liker å sammenlikne oss med» bli de som overtar maskinparkene som driver med dette. Fremtidens internett i autokratier og diktaturer, høres det ut som en knall idé? Dagens frie internett er stort sett plassert i Vesten, nærmere bestemt USA.
Det som har vært den store buzzen rundt Bitcoin og for såvidt også blokkjeder, er at teknologien har jobbet seg rundt behovet for en kontrollinstans mellom transaksjoner: Det være seg varer, papirer eller penger. Bankens og meglerens kontrollfunksjon blir unødvendig. Gamle monopoler har grunn til å skjelve i buksene.
Men det er ikke slik at kryptovaluta og blokkjeder er immun mot monopolisering. Her tillater vi oss å kjøre på med litt god, gammaldags økonomisk teori:
Den som greier å tilegne seg eierskap over brorparten av alle graveressursene (les: Maskinparken) i systemet blir i praksis banken. Det er fordi graverne kontrollerer hvilke transaksjoner som en skal tillate å gjøre i systemet.
Eller produksjonsmidlene, for å bruke begrepet til Karl Marx.
Hvis maskinparkene hopes opp i enkelte land, eller enkelte selskap, er det disse som blir konge på berget i den nye frie internettverden.
Kryptofesten er ikke bare samfunnsunyttig pyramidespill, men sikrer verdens tryggeste, åpne system vi har sett så langt i verdenshistorien. Debatten i Norge går nå på om det er verdt nok til at en skal bruke så mye strøm på det. Vi har tross alt også et aldri så lite «kloden koker-problem» å fikse.
Jo. Per i dag er regneoperasjonene det sikreste bevis på at transaksjonene kontrolleres. Men det jobbes med andre modeller. Det er ikke knirkefritt enda, egentlig er det ganske langt unna knirkefritt.
Det som er styrken til gravesystemet er at sikkerheten, eller makta, holdes på en armlengdes avstand fra belønningssystemet.
Maktfordelingsprinsippet i systemet fordelt på tre hovedgrupper: Gravere, brukere (med installert programvare), og programvareutviklere.
Du kan ikke kjøpe deg makt over sikkerheten ved å kjøpe deg bitcoins.
Den andre måten å sikre at transaksjonene kontrolleres er det gode, gamle aksjepost-prinsippet: En aksje er én stemme i generalforsamlinga for sikkerhetskontrollen.
Systemet er mer sårbart for maktkonsentrasjon enn gravesystemet, siden man kan kjøpe seg til «aksjemajoritet», og dermed kontroll over transaksjonsprosessene.
De med mest penger blir de mektigste.
Det sies at det er visse ting man bare kan gjøre én gang i historien.
Mange tror Bitcoin er et slikt eksperiment.
Det er så mye oppmerksomhet på dette systemet, at hvis noen prøver noe liknende, så vil det bli tatt ned med én gang.
Bitcoin fikk holde på i fred for bankers og myndigheters blikk i ti år før det eksploderte. Teknologien ble ikke spist opp før det hadde skaffet seg et skall.
Graveindustrien vokste seg stor i Kina. 70 prosent av graverne befinner seg der. . Kina på grunn av strømforbruket og at mange bitcointransaksjoner gjøres av kriminelle.
«Produksjonsmidlene» til det nye, frie internett er på flyttefot.
Kilder: Saken er laget ved å tråle internett, bakgrunnsamtaler med aktører i datasenter-bransjen samt intervju med , som har forsket på digital valuta i skjæringspunktet mellom teknologi, økonomi og samfunn.
