Loading
— Hadde jeg visst det jeg vet i dag, så ville jeg aldri sagt ja til dette prosjektet, sier Knut Einar Hanssen.
Det har sust kraftig rundt rådmannens ører i et år.
En liten kommune helt nordøst i Nordland fikk hele verdens øyne rettet mot seg en sensommerdag i 2017. Noen driftige forretningsmenn hadde slått seg sammen, enkelte fra selveste New York og California, andre fra Nord-Norge og noen sørpå, og lanserte et prosjekt så storslått at medier i hele verden skrev om det: BBC, CNBC, Bloomberg... For det var en verdensnyhet: Verdens største datasenter, et enormt anlegg for lagring og administrasjon av servere til bruk for skytjenester (tenk Dropbox, Netflix, Spotify).
Målet: Å tiltrekke seg globale giganter som Facebook og Amazon. Til Ballangen!
Bare tegningene var så spektakulære at de ble slått opp i magasiner for arkitekter og designere. Det vant faktisk en pris for «mest innovative datasenterdesign» av bransjenettstedet Architizer.
Kapasiteten kunne bygges til ufattelige 1000 megawatt. Norges største datasenter i dag har ti. Om hele potensialet realiseres, vil det være snakk om investeringer på 70 til 80 milliarder kroner. Ledelsen så for seg en avkastning på fem til ti prosent.
Klimaministeren kom for å kaste glans, han fikk egen guidet tur i helikopter på kommunens regning. Fra fugleperspektivet fikk Vidar Helgesen forklart hvordan det skulle bli: Lave bygninger med torv på taket som kunne legges til, bit for bit, til de fylte det enorme arealet på over 600 dekar, omtrent hundre fotballbaner, helt ned til vannkanten.
Presentasjonen av datasenteret var tatt ut fra læreboken om markedsføring av luksusvarer. Næringslivets svar på hobbittun i Ringenes Herre. Forretningsplanen var å tilby eksisterende datasentre i utlandet om å flytte virksomheten dit.
Vidar Helgesen får omvisning i nordnorsk natur:
På sikt, etter flere trinns utbygging over ti år, kunne sentervirksomheten skape opp mot 3000 arbeidsplasser, ble det sagt på folkemøtet som ble holdt i bygda samme uke. 3000 er ikke småtteri for en kommune med 2500 innbyggere. Ferdig utbygd kunne senteret bidra til å støtte opp om hele 15 000 arbeidsplasser.
Administrasjonen varslet om at kommunen skulle være tidlig ute med å forberede seg på den oppskaleringen de måtte sørge for: Skoler, barnehageplasser, hus for alle som skulle komme.
Virkeligheten på rådhuset er ellers ganske hard: Befolkningen synker, den eldes, og . Det er lenge siden glansdagene på nittitallet, da bergverkskommunen var stor på utvinning av nikkel. For politikere og kommunale ledere i Ballangen må prosjektet ha kommet som en gudegave.
— I utgangspunktet kan jeg ikke se hva som umiddelbart kan velte disse planene, uttalte ordfører Per Kristian Arntzen i Senterpartiet til lokalavisen Fremover.
Mandagen kom dessverre fort.
Allerede en uke etter braksuksessen av en lansering sprakk idyllen: Det var uenighet innad i selskapet med bak store vyene, den sittende ledelsen ble sparket, og investeringsbanken som skulle hjelpe selskapet å skaffe kapital takket for seg.
En jurist med ekspertise på kontrakter, forhandlinger og omstrukturering av selskaper ble hyret inn som ryddegutt. Selskapet hadde lån på 20 millioner fra en rekke personer og selskaper i regionen - og ikke minst fra kommunen, som hadde solgt tomta til gründerne i form av et lån på 8,9 millioner som enten kunne tilbakebetales eller innløses i aksjer hvis datasenteret blir virkelighet.
Eiendommen det er snakk om, kalt «leira» på folkemunne etter alt steinmelet som nikkelverket i sin tid deponerte der, hadde vært i kommunens eie frem til datasentergründerne banket på døra. Området utgjør stort sett alt tilgjengelig næringsareal for kommunen, og hadde ligget brakk siden tidlig 2000-tall, full av miljøgifter. Ingen hus eller offentlige bygg kunne reises på grunnen, bare enkelte former for industribygg.
Den lokale flyklubben brukte den som rullebane for småflyene sine i ny og ne. To ansatte fra teknisk etat hadde vært i sving i flere måneder med å skaffe dokumenter om grunnforholdene på eiendommen av Miljødirektoratet, få orden i gamle skjøter og alt som ellers måtte til for å klargjøre den enorme tomta.
Den ligger urørt enda.
Det endte med at selskapet, med leira og alt, ble solgt til et kanadisk selskap i april i år. Forretningsstrategien til Hive Blockchain Technologies, som selskapet heter, er å investere i infrastruktur samt drifte utvinning av Ethereum og annen digital kryptovaluta for kundene til partnerselskapet og deleier Genesis Mining mot en viss pris.
Sistnevnte er blant de største aktørene innen skybasert kryptograving - en langt mer kontroversiell og problematisk virksomhet enn tradisjonell datasenterdrift. Det er ikke mer enn et år siden Hive, som ble stiftet i 1987 under navnet «Leeta Gold» og drev med nettopp gullgruvedrift, snudde seg tvert om, skiftet navn og gikk inn i kryptograveindustrien da valutakursene steg i været før jul i fjor. Nå er selskapet blant de største aktørene i markedet.
– Det fine med Kolos er at vi kan designe et prosjekt som kan utvides over tid, og vi kan utvide det i et fornuftig tempo. Marginene i virksomheten er veldig volatile, så det er vanskelig å legge en veldig langsiktig plan, sa daværende administrerende direktør Harry Pokrandt til samme måned.
Ordføreren sier til Filter Nyheter at kommunen ikke skjønte hva kjøperne egentlig skulle drive med før salget var gjort. De trodde på vanlig datasenter i det lengste.
«Volatilt», «tid» og «tempo» er stikkord her. Selskapets inntekter svinger i takt med kursen på valutaen den utvinner. Siden Hive kjøpte leira har aksjekursen sunket med 70 prosent. I august ble det kjent at Harry Pokrandt går av. Det ble stille fra Hive. Veldig stille.
Blant innbyggerne i kommunen sydet og kokte det.
Saken hadde allerede vært en betent konflikt i kommunen i et år. Skeptikere som mente prosjektet var et luftslott fra start sto på den ene siden: Utstrakt hemmelighold til å begynne med, naivitet, mangelfull utredning, og blanding av roller på kommunehuset var blant ingrediensene i kritikken. Igjen sto en virksomhet som er ustabil, spekulativ, sluker strøm av en annen verden i en tid man blir oppfordret for å dusje kjapt og kjøpe sparepærer for å redde klimaet på planeten. I tillegg skaper kryptograving færre jobber og indirekte effekter for lokalt næringsliv enn tradisjonelle datasentre.
Vinnerne er gründerne som sjarmerte kommunen med store planer, og stakk av med en pen sum penger, fleremillionersklassen, i salgsgevinst. Det kommer vi tilbake til.
På andre siden står de som er frustrert over kritikernes hakking på et initiativ som kunne skape sårt tiltrengte arbeidsplasser og ringvirkninger i kommunen, selv om det ikke ble så fantastisk som forespeilet til å begynne med. Enkelte gremtes over at kritikerne skapte et dårlig omdømme for kommunen, og fryktet det igjen kunne ha negativ innvirkning på potensielle investorer eller gründere i andre prosjekter.
Teknologisk interesserte mente kritikerne «rett og slett ikke vet hva de snakker om» når de snakket om kryptovaluta. Det er tross alt belønningssystemet som driver utviklingen av en av verdens mest spennende teknologiske løsninger på personvern og det som kan bli fremtidens internett, om det får leve. En løsning som kan gi regimekritikere i undertrykkende regimer muligheten til å heve stemmen, så fremt infrastrukturen for det ligger i demokratier, og ikke i diktaturer.
Hvem har rett?
Da om verdens største datasenter som skrumpet inn til 10-15 arbeidsplasser og en bondefanget kommune som var avskåret fra sitt eneste tilgjengelige næringsareal ble kommunen . Lokalavisa Fremovers redaktør tok kommunen i forsvar. På rådhuset var det få som lo.
Høsten var kommet, og med det tiden for å fremlegge årsrapport. Et stadig tilbakevendende tema på budsjettmøtene i kommunestyresalen i Ballangen er hvordan de skal klare å komme seg ut av statens svarteliste for kommuner med dårlig økonomi, Robek-lista. Kommunen følger nemlig ikke planen de selv har vedtatt for hvordan de skal dekke underskuddet sitt.
I kommunestyre og kontrollkomité begynte enkelte politikere å stille spørsmål ved om kommunen har kontroll på næringsfondet og på detaljer i avtalen med Hive.
Hva stod det egentlig mellom linjene i avtalen? Hva skjedde egentlig de sommer- og høstmånedene i fjor? Hva var det krangelen blant gründerne egentlig handlet om? Hva er egentlig sannheten om historien i Ballangen?
Det kommer an på hvem du spør.
Det hele startet i all hemmelighet i 2016. Det regionale næringsrådet, satt sammen av kommunene i området, hadde tatt på seg oppdraget å kartlegge næringspotensialet i Ofoten, både med tanke på arealer og andre ressurser som overskuddskraft. Den lokale kraftsjefen i Ballangen, Wiggo Knudsen, inviterte med seg næringsrådets oppnevnte rådgiver, den lokale seriegründeren Håvard Lillebo, til Ballangsleira.
Næringsrådet hadde satt av en halv million til å kartlegge ulike lokasjoner for datasenter i regionen, på bakgrunn av god tilgang på mørk fiber til Sverige, stort overskudd av fornybar energi, lave strømpriser og kaldt klima. Så kommer Lillebo i kontakt med Sigge Pedersen og Morten Reistad. De har nylig utredet en mulig etablering av datasenter for CERN, en internasjonal organisasjon for partikkelfysisk forskning, i området. De trenger ikke se lenge på ideen før de er sikre på at Ballangen er i en knallposisjon. Ideen om verdens største datalagringssenter ble født, og møter med kommunens rådmann og administrasjon ble ordnet.
Lillebo slår seg på lag med de to og skifter hatt fra kommunens velmenende rådgiver til kommersiell interessent. Kjent for et gudbenådet snakketøy som kan overbevise selv den patologiske pessimist, fikk han raskt administrasjonen med på laget.
September 2016 var en intensjonsavtale mellom Ballangen kommune, som eide leira, og Lillebos nye selskap Calaos AS inngått. Navnet er et «dekknavn» som ikke skal vekke interesse inntil avtale er sikret og selskapet kan bytte til «Kolos».
Lillebo og hans kompanjonger i Calaos, som nå er utvidet med Innovasjon Norge-mentor Mark Robinson og investor Pål Brun, lander en intensjonsavtale med kommunen om at de skal få førsterett til å feste tomta til en årlig pris på fem kroner kvadratmeteren for å etablere en «datasenterkjede».
Med et areal på nær seks hundre dekar ville dette gitt Ballangen kommune en leieinntekt på tre millioner i året.
Slike penger kommer godt med i kampen om å hale seg ut av Robek-lista. I tillegg sørget kommunen for at selskapet forpliktet seg til å ha forretningsadresse i Ballangen - her skulle ingen potensielle nye skatteinntekter gå til spille.
Fire måneder senere vedtar politikerne i formannskapet, også dette i all hemmelighet, å gi et lån på en halv million kroner til forretningsmennene med datasenterplanene.
Kommunen tok imidlertid et forbehold: Før pengene ble utbetalt måtte gründerne bevise at de hadde en avtale med investeringsbanken Headwater Merchant Bank, en global storfisk, om støtte til å skaffe 250 millioner dollar til oppstarten. I tillegg krevde politikerne at fylkeskommunen og det noe diffuse «offentlige etater» også måtte bidra med finansiering.
På dette tidspunktet er det ikke lenger snakk om en festeavtale, men et salg av 760 dekar næringsareal fra kommunen til Calaos for den nette sum av 1 dollar.
Gründerne presser på for et salg. Årsaken er visst at det ikke «vil fungere» å legge opp til investeringer i milliardklassen på festetomter.
Andre aktører i regionen, som Nordkraft, melder imidlertid om gode respons fra utenlandske aktører på festekontrakter. Kraftselskapet selger inn et konsept de kaller «powered land», der Nordkraft selv eier tomtene, investerer i utbygging av strøm og annen infrastruktur til et «campus» de utenlandske aktørene kan leie. Juridisk et festeforhold. Ganske likt konseptet Kolos lanserte, i grunn. Men Nordkraft kan finansiere investeringen selv.
— Festeloven i Norge er trygg. Vi opplever at de er med når vi forklarer jussen, sier Eirik Frantzen i Nordkraft.
Det er ingen liten kommunikasjonsjobb, men det går. Da har Nordkraft kontroll på tempo og framgang, finansiering og råderett. Alt er klappet og klart. I tillegg sitter de med den lokale kompetansen på forholdet med lover, forskrifter og strømforhold.
— Hensikten er å beholde kontroll over utviklingen, skape verdier og ivareta samfunnsnytte. Vi må ta hensyn til samfunnets interesser.
I Ballangen gjør kommunen det de kan for å «sikre samfunnets interesser», selv om tomta «må» selges. Selskapet må fortsatt være hjemmehørende i Ballangen og skatte til kommunen. Hvis selskapet flytter adresse skal eiendommen tilfalle kommunen uten kostnader, og festeavtale inngås i stedet. Hvis det ikke er aktivitet eller at det ikke bygget ut på hele eller deler av arealet to år etter vedtaket i kommunestyret er fattet, skal det ubebygde arealet falle tilbake til kommunen til kostpris. Selskapet får ikke pantsette eiendommen uten at Ballangen kommune sier «go».
Det er blitt 16. mars 2017, og det begynner å haste for forretningsmennene. Om en drøy uke går fristen for selskapets emisjon ut. For investorene er det en forutsetning at avtalen med kommunen er på plass. Politikerne tar ikke lett på det. De har hyret inn advokat Hugo Storø i Narvik for å kvalitetssikre avtalen. Svaret kommer 15. mars, dagen før.
Advokaten går gjennom forbedringspunkter i avtalen.
Han avslutter med følgende bekymring:
Kommunestyret møtes to ganger, med ytterligere en ekstern advokatvurdering før det bestemmer seg.
29. mars er det klart: Et enstemmig kommunestyre sier ja til salg.
Nå er det klart for datasenter! Fremover skriver om avtalen: « lover at det ikke er lureri».
I juni har han samlet inn 20 millioner. Lanseringen nærmer seg med stormskritt.
— Det viktigste i slike prosjekter er folkene du har rundt deg, sier medgründer Mark E. Robinson .
Det skal veldig snart vise seg at de han har rundt seg i Kolos ikke er enig om hvilken vei de skal gå.
Morten Reistad, en av eierne og pådriverne i selskapet som hadde mest fagkompetanse på strøm og fysisk infrastruktur som kreves ved bygging av datasentre, gikk bort i juni, like før det hele virkelig skulle begynne. De gjenværende eierne trakk i ulike retninger.
Mens amerikanerne og Håvard Lillebo har snakket om «et paneuropeisk datasenterselskap» med fasiliteter på Leira og et holdingsselskap på toppen med adresse i Nederland, har andre aksjonærer et annet syn. De vil ikke ha på seg å sluse skattepenger ut av landet. I tillegg har en aktør meldt interesse, men identiteten er skjult, og foregår via en tredjepart. Styret vet ikke hvilket selskap det egentlig er snakk om.
Usikkerheten brer seg.
Under presentasjonen en uke tilbake ble det vist en videohilsen fra toppsjefen i den amerikanske investeringsbanken Headwater: «Er du i tvil, så bare ring».
Nå er gode råd dyre. Splittelsen i styret er komplett. Ryktene går, og dragkampen om selskapet er sterk. Hva med finansieringen?
Fylkesråd for Næring i Nordland har gjort det klart at prosjektet er altfor stort og dyrt for dem til å gå inn i. Dette må kommunen fikse selv med selskapet. Men det er flott med reklamen fra lanseringsdagen, da.
Usikkerheten brer seg raskt til kommunehuset. Ordføreren og rådmannen forfatter et brev til Pål Brun, styrelederen i selskapet, i slutten av september. På samme tid foregår et generaloppgjør på kammerset i Kolos.
Kommunen har brukt minst 700 000 kroner over driftsbudsjettet for å tilrettelegge best mulig for selskapet.
Rådmannen har også søkt fylkeskommunen om sju millioner kroner i støtte til å bygge opp kapasiteten i bygningsavdelingen, med nyansettelser av fagfolk og alt som må til for å behandle alle byggesøknader og liknende oppgaver som vil komme når datasenteret skal bygges.
Hva har skjedd med investeringsbanken?
Og hva med de fine, gresskledte hobbit-husene, er arkitektene fortsatt med?
Og alle naustene og ikke minst brannstasjonen som må flyttes?
Nå vil kommunen ha svar.
Ordføreren ber om at gründerne kommer med en risikovurdering på egen ledelse, organisering og økonomi, og anmoder om at Lillebo og resten av ledelsen som har drevet fram prosjektet, får fortsette for å sikre framdriften.
Konsulenter i Narvik skal regne ut hva det vil koste med all infrastrukturen, for eksempel med å legge kjølevann ned til Ballangsleira. Oppdraget kanselleres.
Brevet avslutter med å konstatere at kommunen må holde en lav profil framover fordi «fallhøyden i omdømme er satt noe på spill».
Det er for sent. Pedersen og Brun har aksjemajoriteten med stemmene fra enkens aksjepost. Lillebo sier opp som daglig leder og trekker seg fra styret. Det er kjølig stemning mellom han og Pål brun, mannen som har vært Lillebos engleinvestor-makker i grønne prosjekter siden 2016.
De ulike eierne og evner til å lande prosjektet i lokalavisen. «Kolos» lever for tiden ikke opp til navnet sitt, som betyr samarbeid og storhet, ifølge presidenten for selskapet, amerikaneren Dan Hodges. Også han og Robinson er ute av dansen.
I oktober trekker investeringsbanken seg fra avtalen.
Det blir klart for rådmannen og ordføreren at det bare er å avlyse kommunens planlagte studietur til Facebooks datasenter i Luleå.
Det er blitt november. Utad snakker den nye styrelederen Rudi Christensen, advokaten fra Harstad som ble hyret inn som ryddegutt da Lillebo og amerikanerne trakk seg, om at de er ute etter en ny daglig leder som kan skaffe investorer, og at selskapet nå er interessert i å knytte seg til en nordisk investeringsbank som skjønner norske lover og forhold. Det er to dager siden selskapet ga beskjed til Brønnøysundregistrene om at daglig leder-stillingen «utgår».
Rundt omkring i bedriftene i regionen murres det, høyt. Folk som har lånt ut penger til Kolos, enkelte millioner, vil ha pengene sine tilbake før det er for sent. Enkelte truer med å begjære selskapet konkurs.
På generalforsamlingen nekter Lillebo og Robinson, som fortsatt har stemmerett med 48 prosent av aksjene i selskapet, at Kolos skal få ytterligere sytti tusen kvadratmeter på Ballangsleira mot et konvertibelt lån, slik som sist. Lillebo og hans amerikanske kompanjong har et parallelt datasenterprosjekt i Ballangen på trappene. Kolos må kjøpe arealet for 1,9 millioner kroner. Det er veldig mye penger for et selskap som akkurat har mistet finansieringspartneren sin.
Det blir snakk om å selge hele sulamitten.
Blant enkelte politikere i kommunestyret er det også bevegelse. Folk lurer på om kommunen rett og slett har spasert rett inn i en svindel til lyden av hornmusikk og helikopterdur.
Flere føler seg dårlig orientert om fremgangen underveis.
Høyre er blant partiene som krever at kommunestyret ikke skal gi fra seg beslutningsmyndighet til administrasjon og ordfører.
Men også en representant for Senterpartiet - samme parti som ordføreren, er uttalt kritisk i møtene: Asle Hansen. Han krever at rådmannen finner ut når Hive akter å starte bygging, hvilken type anlegg selskapet planlegger, hvilken støy innbyggerne kan forvente fra området, og hvor mange arbeidsplasser selskapet forventer å skape.
Politikeren etterlyser også at kommunen følger opp kontrakten juridisk med advokater.
Den betente stemningen i debatten ute i bygda har for lengst nådd kommunestyresalen. Ikke alle kritiske spørsmål er like velkommen der heller. De som uroer seg for at kritikerne har rett bes roe seg.
Arbeidsplasser og eiendomsskatt fristet. Men hvor mange arbeidsplasser kan et datasenter i Ballangen egentlig skape? Kommer det unge, høyt utdannede folk til å gjøre analyser for store selskaper? Det er jo ikke akkurat så «caffe latte» i Ballangen...
I februar kommer et kjøpsbud fra Hive på 100 millioner norske kroner. Lillebo og Robinson sier igjen nei. De har ikke fått dokumentasjon på hvordan selskapet skal finansiere kjøpet, og er tilsynelatende et nyopprettet selskap med bare 30 000 kroner i egenkapital. Lillebo skriver følgende i et i lokalavisa Fremover om sine betenkeligheter:
«Det er rett og slett ikke et reelt bud. Vi tror de færreste av Fremovers lesere ville solgt sitt hus til en kjøper som verken hadde penger eller finansieringsbevis.»
At hans eget selskap hadde nøyaktig samme sum i egenkapital da han tok kontakt med Ballangen kommune i 2016 nevner han ikke.
Det er mer:
Kjøperen krever også at Lillebo & Co ikke starter konkurrerende datasentervirksomhet på ett år i området.
55 millioner av budet er kontant, resten er en blanding av aksjer i kjøperens selskap som ikke kan realiseres før et stykke frem i tid.
Ordføreren kan ikke heise flagget.
De siste månedene har pengene rent ut i advokatsalær for Kolos. Nå begynner situasjonen å bli så prekær at til og med regionrådet veier inn med et bekymringsbrev til styreleder og aksjonærer. Kranglingen kan torpedere datasenter-satsinger i hele området. Beskjeden er klar: Skjerpings!
Lillebo er i ferd med å gjøre seg grådig upopulær. Han gir seg for å hindre at Kolos går konkurs. I mellomtiden har han fremforhandlet en egen avtale med Hive om hvordan de skal «dele Ballangen mellom seg». Den får ikke kommunen innblikk i.
Det blir ikke noe caffe latte. Det blir kryptograving.
Rådmannen innrømmer glatt at han skulle ha gjort bedre undersøkelser av industrien og interessentene i forkant.
— Vi skulle koblet på fylkeskommunen på et mye tidligere stadium. Hvor forsvarlig er det egentlig at små kommuner skal operere som store långivere, spør han.
At tidligere gode hjelpere plutselig blir kommersielle interessenter er en «gråsone han ikke liker».
— Hvis jeg hadde visst hvor stort dette ville bli, så ville jeg fått noen med datateknisk og næringsmessig kompetanse til å hjelpe meg.
Han føler i grunn at kommunen er blitt et slags gissel.
— Vi er bundet på hender og føtter inntil vi får avklart hva det blir til med Hive, fordi de sitter med så store areal.
I dag vil ingen av gründerne snakke om krangelen som sendte datasenter-prosjektet over stupet. På spørsmål blir enkelte tydelig irriterte. Flere sier til Filter Nyheter at de har lovet hverandre å «holde kjeft». Andre slutter å svare, eller svarer ikke i det hele tatt. Hive svarer heller ikke på henvendelser.
Mange spekulerer i om Hive er i en slags krise eller vippepunkt, og at selskapets forretningsstrategi vurderes av ledelsen. Kursen falt med 87 prosent siden kjøpet. Kryptovaluta har hittil ikke vist seg å være noen gullgruve for Hive. Det synes på toppen i selskapet.
Det er ikke bare direktøren som har sluttet, hele ledelsen er skiftet ut. Økonomidirektør Jessica Van Der Akker som gjennomførte handelen i våres, og er den som står oppført som styreleder for Kolos i bedriftsregistrene, sluttet i oktober.
Selskapet har tidligere jevnt vært aktive på sosiale medier som Twitter. Det har ikke kommet en eneste tweet siden 25. september.
Samme dag setter rådmann Knut Einar Hanssen seg ned og forfatter et brev til Hives ledelse. Han har fått flere utålmodige og smått kritiske spørsmål fra sine folkevalgte. Hva skjer over Atlanteren? Hanssen ber Hive pent om å bryte radiostillheten. Det er mange ting som de skulle snakket om. For eksempel kommunesammenslåingen med Narvik og Tysfjord.
Det kommer ikke noe svar innen kommunestyremøtet 18. oktober. Midtveis i november antydes det av tredjeparten kommunen kommuniserer gjennom at det kommer noe. Hva er ikke klart. Da rådmannen ikke hører noe innen fredag 16. november, forsøker han å ta kontakt med Hive direkte.
Han brukte hele dagen på å finne ut av selskapsstrukturen, som går fra Kolos via et eiendomsselskap registrert i Oslo, som igjen er eid av et selskap registrert på Kypros. I enden sitter Hive.
— Vi har fått et svar fra Hive om at de åpner for en videre kommunikasjon, sier rådmannen.
Han vil ikke gi innsyn i brevet.
— Vi er midt i saksbehandlingen om å få Hives etablering. Så kommer du og truer med offentlighetsloven. Det synes jeg er usmakelig, sier han til Filter Nyheter.
— Det er ingen trussel, det er en lov.
— Ja, men jeg har ikke tid til dette nå. Jeg tror vi avslutter samtalen her, vær så snill.
Enkelte frykter Ballangen kommune i verste fall kan miste kontroll over næringsarealet sitt for godt, og Hive skulle gå konkurs.
Advokat Hugo Storø, som kommunen har støttet seg til i avtaleutformingen, mener kommunen har et solid grep om Ballangsleira.
— Det er en veldig gjennomarbeidet avtale, som er sikret av flere juridiske hold. Selv om Kolos er kjøpt av noen andre, er kjøperen bundet av avtalen.
Han bekrefter på spørsmål fra Filter Nyheter at kommunen kan kreve at Hive gjennomfører Kolos' opprinnelige planer slik avtalen er utformet.
Kommunen kan også takke nei til å få tilbakebetalt lånet på eiendommen, og dermed ha pantet i kommunens hender, fram til den avtalte investeringen i avtalen er gjennomført.
I avtalen står det at Kolos skal etablere «datasenter».
— Definisjonen av hva som er «datasenter» er det vel mulig å krangle om?
— Ja, man kan alltid krangle på alt. Men man må alltid se på hva som var forutsetningene bak da avtalen ble inngått. Ser man på prospektene fra den gang, så bør det ikke være noe tvil hva som menes med datasenter, sier Storø.
Det er ikke bare den synkende lønnsomheten på graving som gjør at selskapet tar en fot i bakken. Et annet problem er at aktørene bak kryptovalutaen som Hive og Genesis Mining er stor på, Ethereum, krangler med seg selv om å bytte til en modell som gjør at de slutter med utvinning. Det er et problem for Hive og Genesis fordi selskapene i så fall sitter med en maskinvarepark for som de kanskje ikke får solgt. Maskinene som brukes til utvinning av Ethereum har nemlig et svært begrenset bruksområde, også for andre typer kryptovaluta. Er det virkelig nå Hive skal gå til innkjøp av enda flere av de samme maskinene i Ballangen?
20. november kommer det igjen lyd fra Hive. De har fått på plass ny økonomidirektør, og sjefen for eierselskapet Genesis Mining er blitt nestkommanderende i styret. Selskapet har besluttet å vende seg mot Bitcoin-graving i større grad enn Ethereum, og sier selskapet nå «». Norge og Ballangen nevnes ikke med ett ord.
I etterkant av den storstilte lanseringen av datasenter august 2017, har kommunen fått henvendelser fra andre kommuner, bedrifter og høyskoler med ønske om samarbeid og utvikling. Lanseringsdagen i fjor var virkelig fantastisk reklame. Men om kommunen får effekt av den i faktiske penger og etableringer er foreløpig høyst usikkert.
Kommunen har bundet opp nær sagt alt av tilgjengelig næringsareal i salget av Ballangsleira, og sitter nå med et hav av tilbud men ingenting å tilby selv. På rådhuset takles situasjonen med aldri så lite galgenhumor.
— Vi hadde jo ikke kontroll, sier ordfører Arntzen.
