Loading
Den digitale valutaen Bitcoin og liknende såkalte kryptovalutaer har fått enormt med oppmerksomhet i takt med en himmelklatrende - og nå himmelfallende - valutakurs.
En av forklaringene som dras fram er sørkoreanske myndigheters planer om å forby kryptovaluta-spekulasjon. Frankrike og Tyskland annonserte torsdag at landene vil regulere bitcoin for å forklare og å redusere risiko for innbyggere som har satset sparepengene sine på valutaen. Landene ventes å ta dette opp på toppmøtet med verdens største økonomier, G20, i mars.
Om du tror dette blir enden på spekulasjonsfesten for kryptovaluta eller ei: Det som forsvinner litt i all kryptobuzzen er teknologien under, som kalles blockchain. Det er denne som virkelig har verdi - av typen store penger som skaper og velter konserner og arbeidsplasser - og som nok ikke forsvinner med det første. Blockchain er teknologien alle finansfolkene sitrer etter å få grep om.
Det har ført til pussige utslag som denne: Iste-produsenten Long Island Iced Tea skifter navn til Long Blockchain (!), og annonserer at fra nå vil selskapet investere i blockchain-drevne selskaper, og drive med iste på si.
Du trenger ikke vite hvordan blockchain funker for å bruke det, men for å skjønne hvorfor det kalles revolusjonært (jada, her er det bare å holde seg fast, det er spådd å bli «den neste digitale revolusjonen». Noen tror til og med det vil endre måten demokratiet vårt fungerer på).
Vi går via bitcoin: En av kjennetegnene med bitcoins er at selv om det er en digital valuta, så gjøres transaksjonene på en måte som likner hvordan en handler med kontanter. Pengene går rett fra deg til mottakeren. Det har man ikke kunnet gjøre digitalt før. Med tradisjonelle valutaer må banken først sjekke at alt går riktig for seg - at du har de pengene du sier du har. Teknologien som gjør det mulig å droppe banken heter blockchain - og det er den som virkelig er verdifull.
Jo, fordi det betyr at ingen sentral institusjon har kontroll på informasjonen alene - slik banken har med penger. Det hele skjer av et dataprogram, hvor alle som er med har blitt enige om reglene.
Systemet er overførbart til andre typer transaksjoner, for eksempel avtaler og kontrakter - egentlig alle juridiske dokumenter: En kan unngå tredjeparten som i dag ofte er involvert i å kontrollere transaksjoner av forskjellig art: Advokater, revisorer, meglere og så videre. Se for deg at tinglysing av eiendom blir helt passé, at du slipper sorenskriveren eller presten når du gifter deg, eller at original-artisten automagisk får betalt hver gang du remixer musikk.
Her blir det litt teknisk likevel. Vi har støttet oss til folk som kan finansteknologi: Christoffer Hærnes, leder for innovasjon og utvikling i Sbanken, og bankmann Lasse Meholm, som blant annet har skrevet om finansteknologi i boken «Penger - fra huleboer til robot»:
Blockchain er et nettverk av datamaskiner som oppbevarer og oppdaterer hver sin kopi av protokollen over alle transaksjoner som gjøres. Når en avtale inngås mellom to parter lagres informasjonen lagvis i en «blokk» (les: liste over transaksjoner). Når begge har godkjent opplysningene, krypteres avtalen ved hjelp av avanserte matematiske algoritmer, og kontrolleres av datamaskinene i nettverket.
Alle datamaskinene har innsyn i transaksjonen, men ingen kan endre i den. Hver blokk inneholder en liste over en rekke transaksjoner som er blitt utført i et gitt tidsrom. Når en blokk er «fullskrevet» lenkes det til en ny, og en ny, til det som da blir en kjede av transaksjonslister, eller blokker. Derav blockchain, eller blokkjede på norsk.
For de normalt tech-savvy: Det er som om kontobevegelsene dine ble kontrollert og oppdatert i et (kryptert) Google spreadsheet som er delt med alle.
For de som husker hvordan man skrev ut sjekk: Det er som alle skulle hatt en kopi av , og at den ble oppdatert hos alle, samtidig.
Det finnes én sannhet om avtalens innhold og historikk, og den er låst. Du kan ikke tukle med informasjonen som ligger under. Hvis du prøver å tukle med den, så blir du avslørt. Dette skal gjøre systemet mindre sårbart for hacking, forfalskning og korrupsjon(i teorien. I virkeligheten er det jo alltid noen som klarer å gjøre noe jævelskap på et eller annet tidspunkt likevel).
Tilliten flyttes fra banker og meglere til logikken i algoritmene som styrer nettverket. Dét er kjernen i teknologien, og der potensialet ligger (ikke alle næringer, folk eller nasjoner er like tillitsfulle som vi er her på berget).
Det er med blockchain som med andre digitale syvmilssteg: Den som først lykkes med å lage den blockchain-teknologien som blir brukt av «alle» kan pensjonere seg tidlig.
Derfor foregår det nå et rotterace om å bli først med det systemet. Blockchain-teknologi har for lengst gått fra å være en greie blant datanerder til å bli et satsingsområde hos etablerte bank- og finanstjenester. Men blir det noe sving på sakene?
Blant kritikerne er innvendingen at dagens blockchain-prosjekter enten mangler et mål eller visjon, for eksempel som løsning på et faktisk problem i markedet, eller aktører med evne til å gjennomføre prosjektet - eller begge deler. Litt av problemet med ny teknologi generelt, er at det er IT-folk som kjører løpet i begynnelsen. De ser ikke hva teknologien kan brukes til i det virkelige livet, og starter opp mye som ikke er liv laga. entusiasmen for teknologien med på slutten av 90-tallet.
Forskningssjef i analyseselskapet Gartner, Nick Heudecker, at han har ikke har sett «ett eneste blockchain-prosjekt som ikke ville ha vært bedre uten blockchain».
Det er også bedriftsledere som mener teknologien per i dag er for har, og at teknologien -i alle fall foreløpig - ikke er aktuell.
Andre mener teknologien starter reisen fra pilotfasen nå, fordi forretningsfolk i store selskap har fått øynene opp for teknologien, og ser bruksmåter IT-folkene ikke ser.
Teknologien testes av giganter som IBM, Maersk og Toyota. Statoil bruker blockchain til salg av olje. Når lasten er betalt av kjøperen, overføres eierskapet for lasten til den som kjøper, og fjerner slik risikoen Statoil har for at kjøperen ikke overholder sine forpliktelser. Samsung har bygget en blockchain-struktur kalt Nexledger, som de nå inviterer andre selskap til å bruke.
Så, hvordan skal du investere og tjene deg rik på blockchain? Hvis du har fulgt med har du skjønt at du ikke kan investere i blockchain på samme måte som bitcoin. Da må du eventuelt investere i selskapene du tror vil knekke koden å komme opp med den beste løsningen på teknologien som kalles framtidens internett.
Kilder: Saken er blant annet basert på bakgrunnsintervjuer med Christoffer Hærnes, leder for innovasjon og utvikling i Sbanken, og bankmann Lasse Meholm, som blant annet har skrevet om finansteknologi i boken «Penger - fra huleboer til robot».
